Vi over 38 ❤️

FrøkenBlå skrev:
Jeg må oppdatere her, etter ultralyden på sykehuset på torsdag! Dagene flyr, tungt å jobbe og hjemme daffer jeg rundt i pysjbukse med knær og nyser, tisser, har lett forstoppelse, kvalme som kommer og går, ulvehunger og etter kl. 19 er det mer eller mindre flatt batteri :schocked028

Men så lenge Eggbert har det bra så er ovenstående bare småtteri. På ultralyden slo hjertet med 166 bmp, han/hun var veldig aktiv og sparka, sugde på tommelen og sprikte med tærne. 6,2 cm måler Eggbert nå. Nakkefolden var bare 1,2 mm, så det lover godt. Alt av organer så fine ut. Jeg fikk tatt NIPT og får resultatet innen 2 uker.

Det var HELT vilt å se Eggbert igjen, og jeg klarte ikke holde tårene tilbake. For en livlig krabat, og nå er vi snart 13 uker så nå begynner jeg å tro på at dette kan gå bra. I frykten for at vi skulle se et dødt foster på ultralyden (klarer ikke riste av meg frykten), fikk jeg ikke med meg om det var jordmor eller lege som utførte undersøkelsen. Men uansett, hun var iallefall helt fantastisk, og veldig støttende mht. at jeg såvidt har bikket 43 ved termin og har bestemt meg for å få barn alene. Hun sa hun hadde gjort akkurat det samme dersom hun var i min situasjon. Jeg var jo så redd for å møte på fordommer. Hun satte meg opp til en ekstra ultralyd om 4 uker, siden hun forstod at jeg var nervøs for at dette skal gå galt. Så om 4 uker får jeg forhåpentligvis se at Eggbert har vokst enda mer, og også vite kjønnet. Jeg tror det blir gutt, men har ingen preferanser for kjønn! Har bare en følelse av at det er en gutt :Heartred

Håper alle har det bra og tar vare på seg selv, uansett om man er i lykkelige omstendigheter eller fortsatt strever på denne vegen mot barneønsket. Du må uansett leve ditt liv og være glad i deg selv.
Klikk for å utvide …
Å for en fantastisk flott oppdatering å lese :Heartred Så utrolig bra at eggbert fortsatt er sterk og viljefull, og så utrolig deilig å møte lege/jordmor som viser forståelse og empati. Nyt dagene og gleder meg til neste fantastiske oppdatering om 4 uker :Heartred:gen014
 
FrøkenBlå skrev:
Jeg må oppdatere her, etter ultralyden på sykehuset på torsdag! Dagene flyr, tungt å jobbe og hjemme daffer jeg rundt i pysjbukse med knær og nyser, tisser, har lett forstoppelse, kvalme som kommer og går, ulvehunger og etter kl. 19 er det mer eller mindre flatt batteri :schocked028

Men så lenge Eggbert har det bra så er ovenstående bare småtteri. På ultralyden slo hjertet med 166 bmp, han/hun var veldig aktiv og sparka, sugde på tommelen og sprikte med tærne. 6,2 cm måler Eggbert nå. Nakkefolden var bare 1,2 mm, så det lover godt. Alt av organer så fine ut. Jeg fikk tatt NIPT og får resultatet innen 2 uker.

Det var HELT vilt å se Eggbert igjen, og jeg klarte ikke holde tårene tilbake. For en livlig krabat, og nå er vi snart 13 uker så nå begynner jeg å tro på at dette kan gå bra. I frykten for at vi skulle se et dødt foster på ultralyden (klarer ikke riste av meg frykten), fikk jeg ikke med meg om det var jordmor eller lege som utførte undersøkelsen. Men uansett, hun var iallefall helt fantastisk, og veldig støttende mht. at jeg såvidt har bikket 43 ved termin og har bestemt meg for å få barn alene. Hun sa hun hadde gjort akkurat det samme dersom hun var i min situasjon. Jeg var jo så redd for å møte på fordommer. Hun satte meg opp til en ekstra ultralyd om 4 uker, siden hun forstod at jeg var nervøs for at dette skal gå galt. Så om 4 uker får jeg forhåpentligvis se at Eggbert har vokst enda mer, og også vite kjønnet. Jeg tror det blir gutt, men har ingen preferanser for kjønn! Har bare en følelse av at det er en gutt :Heartred

Håper alle har det bra og tar vare på seg selv, uansett om man er i lykkelige omstendigheter eller fortsatt strever på denne vegen mot barneønsket. Du må uansett leve ditt liv og være glad i deg selv.
Klikk for å utvide …
Fine Eggbert :happy093 :love7 :Heartred
 
FrøkenBlå skrev:
Jeg må oppdatere her, etter ultralyden på sykehuset på torsdag! Dagene flyr, tungt å jobbe og hjemme daffer jeg rundt i pysjbukse med knær og nyser, tisser, har lett forstoppelse, kvalme som kommer og går, ulvehunger og etter kl. 19 er det mer eller mindre flatt batteri :schocked028

Men så lenge Eggbert har det bra så er ovenstående bare småtteri. På ultralyden slo hjertet med 166 bmp, han/hun var veldig aktiv og sparka, sugde på tommelen og sprikte med tærne. 6,2 cm måler Eggbert nå. Nakkefolden var bare 1,2 mm, så det lover godt. Alt av organer så fine ut. Jeg fikk tatt NIPT og får resultatet innen 2 uker.

Det var HELT vilt å se Eggbert igjen, og jeg klarte ikke holde tårene tilbake. For en livlig krabat, og nå er vi snart 13 uker så nå begynner jeg å tro på at dette kan gå bra. I frykten for at vi skulle se et dødt foster på ultralyden (klarer ikke riste av meg frykten), fikk jeg ikke med meg om det var jordmor eller lege som utførte undersøkelsen. Men uansett, hun var iallefall helt fantastisk, og veldig støttende mht. at jeg såvidt har bikket 43 ved termin og har bestemt meg for å få barn alene. Hun sa hun hadde gjort akkurat det samme dersom hun var i min situasjon. Jeg var jo så redd for å møte på fordommer. Hun satte meg opp til en ekstra ultralyd om 4 uker, siden hun forstod at jeg var nervøs for at dette skal gå galt. Så om 4 uker får jeg forhåpentligvis se at Eggbert har vokst enda mer, og også vite kjønnet. Jeg tror det blir gutt, men har ingen preferanser for kjønn! Har bare en følelse av at det er en gutt :Heartred

Håper alle har det bra og tar vare på seg selv, uansett om man er i lykkelige omstendigheter eller fortsatt strever på denne vegen mot barneønsket. Du må uansett leve ditt liv og være glad i deg selv.
Klikk for å utvide …
Åh, så fantastisk fint med denne oppdateringen! :love7 Godt å høre at Eggbert trives og har det bra!
 
FrøkenBlå skrev:
Jeg må oppdatere her, etter ultralyden på sykehuset på torsdag! Dagene flyr, tungt å jobbe og hjemme daffer jeg rundt i pysjbukse med knær og nyser, tisser, har lett forstoppelse, kvalme som kommer og går, ulvehunger og etter kl. 19 er det mer eller mindre flatt batteri :schocked028

Men så lenge Eggbert har det bra så er ovenstående bare småtteri. På ultralyden slo hjertet med 166 bmp, han/hun var veldig aktiv og sparka, sugde på tommelen og sprikte med tærne. 6,2 cm måler Eggbert nå. Nakkefolden var bare 1,2 mm, så det lover godt. Alt av organer så fine ut. Jeg fikk tatt NIPT og får resultatet innen 2 uker.

Det var HELT vilt å se Eggbert igjen, og jeg klarte ikke holde tårene tilbake. For en livlig krabat, og nå er vi snart 13 uker så nå begynner jeg å tro på at dette kan gå bra. I frykten for at vi skulle se et dødt foster på ultralyden (klarer ikke riste av meg frykten), fikk jeg ikke med meg om det var jordmor eller lege som utførte undersøkelsen. Men uansett, hun var iallefall helt fantastisk, og veldig støttende mht. at jeg såvidt har bikket 43 ved termin og har bestemt meg for å få barn alene. Hun sa hun hadde gjort akkurat det samme dersom hun var i min situasjon. Jeg var jo så redd for å møte på fordommer. Hun satte meg opp til en ekstra ultralyd om 4 uker, siden hun forstod at jeg var nervøs for at dette skal gå galt. Så om 4 uker får jeg forhåpentligvis se at Eggbert har vokst enda mer, og også vite kjønnet. Jeg tror det blir gutt, men har ingen preferanser for kjønn! Har bare en følelse av at det er en gutt :Heartred

Håper alle har det bra og tar vare på seg selv, uansett om man er i lykkelige omstendigheter eller fortsatt strever på denne vegen mot barneønsket. Du må uansett leve ditt liv og være glad i deg selv.
Klikk for å utvide …
Så herlig! :love017
 
I går hadde jeg en prat med legen på klinikken min.

Doktoren synes at uttak nr to var best, selv om det ikke ble noen blastocyster. Det var samme embryologist(?) som behandlet eggene begge ganger (så human error kan vi antageligvis se bort fra). Unhealthy blastocyst fra første uttak var 5BB, som er grei kvalitet, og det tyder på at eggene også er av grei kvalitet. Hun synes jeg burde gi mine egne egg en sjanse til. Lav fertilisasjonsrate og dårlig utvikling til dag 5 kan peke mot lavere sædkvalitet. (Eller egg, flaks, en kombinasjon.) Hun vil veldig gjerne at vi prøver med fresh sperm sample pluss noe kalt en spermchip. Jeg spurte om dårlig sperm vil ødelegge donoregg også. Det vil påvirke dem, men yngre egg hjelper, og kan veie opp for dårlig sædkvalitet.

De har kun anonyme donorer ved denne klinikken, så jeg spurte om de har en avtale med Cryos Europeisk Eggbank, som har åpne donorer. De bruker Cryos for spermdonorer, og hun tror det vil være mulig. Men at det kan hende det blir dyrt for meg (jeg betaler Cryos direkte for eggene, og de tror jeg er veldig dyre). Og så må de søke helsedepartementet for tillatelse.
1f914.png
Men da fins det iallfall et alternativ hvis man vil ha åpen donor. Jeg spurte hvor lang tid det tar å finne en donor, det går ganske raskt da jeg har ganske lette karakteristikker å matche.

Rett etter samtalen var jeg litt sånn "this changes everything"! Men i dag tenker jeg at det egentlig ikke er så mye som har forandret seg likevel. Jeg er fortsatt så gammel som jeg er, jeg har mine seks folikler - et antall som vil fortsette å synke (jeg hadde det dobbelte for et par år siden), og sjansen min for å lykkes med egne egg er fortsatt temmelig lav.

Tidsmaskin ønskes kjøpt! :banghead:
 
FrøkenBlå skrev:
Jeg må oppdatere her, etter ultralyden på sykehuset på torsdag! Dagene flyr, tungt å jobbe og hjemme daffer jeg rundt i pysjbukse med knær og nyser, tisser, har lett forstoppelse, kvalme som kommer og går, ulvehunger og etter kl. 19 er det mer eller mindre flatt batteri :schocked028

Men så lenge Eggbert har det bra så er ovenstående bare småtteri. På ultralyden slo hjertet med 166 bmp, han/hun var veldig aktiv og sparka, sugde på tommelen og sprikte med tærne. 6,2 cm måler Eggbert nå. Nakkefolden var bare 1,2 mm, så det lover godt. Alt av organer så fine ut. Jeg fikk tatt NIPT og får resultatet innen 2 uker.

Det var HELT vilt å se Eggbert igjen, og jeg klarte ikke holde tårene tilbake. For en livlig krabat, og nå er vi snart 13 uker så nå begynner jeg å tro på at dette kan gå bra. I frykten for at vi skulle se et dødt foster på ultralyden (klarer ikke riste av meg frykten), fikk jeg ikke med meg om det var jordmor eller lege som utførte undersøkelsen. Men uansett, hun var iallefall helt fantastisk, og veldig støttende mht. at jeg såvidt har bikket 43 ved termin og har bestemt meg for å få barn alene. Hun sa hun hadde gjort akkurat det samme dersom hun var i min situasjon. Jeg var jo så redd for å møte på fordommer. Hun satte meg opp til en ekstra ultralyd om 4 uker, siden hun forstod at jeg var nervøs for at dette skal gå galt. Så om 4 uker får jeg forhåpentligvis se at Eggbert har vokst enda mer, og også vite kjønnet. Jeg tror det blir gutt, men har ingen preferanser for kjønn! Har bare en følelse av at det er en gutt :Heartred

Håper alle har det bra og tar vare på seg selv, uansett om man er i lykkelige omstendigheter eller fortsatt strever på denne vegen mot barneønsket. Du må uansett leve ditt liv og være glad i deg selv.
Klikk for å utvide …
Hurra for Eggbert og tusen takk for fantastisk oppdatering FrøkenBlå :HeartblueHeier så masse på deg:wav
 
Nå blir det snart siste forsøk på oss, hadde mensen sist 15 juni, ikke fått den enda. Hadde en lang prat med sykepleieren etter forrige negative forsøk i juni, jeg sa at eggdonasjon er ikke noe jeg og samboer hadde taklet og sykepleieren sa : du har mange egg og vi trenger bare finne gullegget så vi tenker ikke eggdonasjon når det gjelder dere) jeg føler at folk tenker negativt om oss at vi kanskje ikke ønsker det sterkt nok siden vi ikke ønsker eggdonasjon ❤️
 
Engelpia skrev:
jeg føler at folk tenker negativt om oss at vi kanskje ikke ønsker det sterkt nok siden vi ikke ønsker eggdonasjon ❤️
Klikk for å utvide …
Det synes jeg ikke du skal tenke på. De som vurderer Eggdonasjon sitter jo også og bekymrer seg over hva andre folk tenker. Det er et veldig personlig valg! Bare dere vet hva som er rett for dere. Og det er deres liv, så ikke la andre diktere det. :)
 
FrøkenBlå skrev:
Jeg må oppdatere her, etter ultralyden på sykehuset på torsdag! Dagene flyr, tungt å jobbe og hjemme daffer jeg rundt i pysjbukse med knær og nyser, tisser, har lett forstoppelse, kvalme som kommer og går, ulvehunger og etter kl. 19 er det mer eller mindre flatt batteri :schocked028

Men så lenge Eggbert har det bra så er ovenstående bare småtteri. På ultralyden slo hjertet med 166 bmp, han/hun var veldig aktiv og sparka, sugde på tommelen og sprikte med tærne. 6,2 cm måler Eggbert nå. Nakkefolden var bare 1,2 mm, så det lover godt. Alt av organer så fine ut. Jeg fikk tatt NIPT og får resultatet innen 2 uker.

Det var HELT vilt å se Eggbert igjen, og jeg klarte ikke holde tårene tilbake. For en livlig krabat, og nå er vi snart 13 uker så nå begynner jeg å tro på at dette kan gå bra. I frykten for at vi skulle se et dødt foster på ultralyden (klarer ikke riste av meg frykten), fikk jeg ikke med meg om det var jordmor eller lege som utførte undersøkelsen. Men uansett, hun var iallefall helt fantastisk, og veldig støttende mht. at jeg såvidt har bikket 43 ved termin og har bestemt meg for å få barn alene. Hun sa hun hadde gjort akkurat det samme dersom hun var i min situasjon. Jeg var jo så redd for å møte på fordommer. Hun satte meg opp til en ekstra ultralyd om 4 uker, siden hun forstod at jeg var nervøs for at dette skal gå galt. Så om 4 uker får jeg forhåpentligvis se at Eggbert har vokst enda mer, og også vite kjønnet. Jeg tror det blir gutt, men har ingen preferanser for kjønn! Har bare en følelse av at det er en gutt :Heartred

Håper alle har det bra og tar vare på seg selv, uansett om man er i lykkelige omstendigheter eller fortsatt strever på denne vegen mot barneønsket. Du må uansett leve ditt liv og være glad i deg selv.
Klikk for å utvide …

Så fantastisk oppdatering :)!! Du er så bra og blir den beste mammaen til Eggbert :) Nyyyt :)
 
Jeg har nå vært til utredning. Gyn sier at det er veldig små sjanser pga min høye alder. Siden jeg har AMH 4-5 og FSH på 6 , partner har god kvalitet og jeg ellers er sunn får jeg et tilbud. Likevel er sjansene små og jeg kan ikke ha høye forventninger. Det blir ett, kanskje to forsøk på oss. Vi kommer ikke til å kunne bruke mer penger på ED, så jeg krysser fingrene. Vi ønsker oss et kjærlighetsbarn sammen, men vi har barn på hver vår kant. Så jeg skal være fornøyd uansett med det livet har sjenket meg. Men så er det dette bittelille håpet og ønsket da…. Min lille minisjanse
 
Uke 16 idag! Har første time med jordmor denne uka, siden hun har hatt ferie. Og så er det ny ultralyd 23. august. Føler meg bedre og bedre, energien er på veg oppover og jeg rydder i boder og kaster ting over en lav sko. Nå skal gammelt ræl ut og babyutstyr på plass :)

Minisjansen: FSH på 6 er jo kjempebra! AMH er ikke så verst, man trenger bare et godt egg, og FSH er viktigst ift. eggkvalitet :Heartred

LillePrinsess: Velkommen! Håper dette går bra! :Heartred
 
Smuta skrev:
Hei fine folk i gruppa vår. Beklager lang stillheit frå meg… Men det er fordi lillesøster er her!!! ❤️❤️❤️❤️ Babyen i magen, vårt einaste lille embryo, viste seg å vera ei perfekt lita jente. Fortsatt uverkeleg at eg kan skriva denne oppdateringa.

Blei igangsatt forrige mandag og så kom ho tirsdag kveld. Fekk først sett inn ballong som var utruleg mykje vondare enn eg var forberedt på… Måtte så gå med den i 24 timar før jordmor sjekka meg og då var eg såpass moden at ballongen datt ut av seg sjølv og dei kunne ta vatnet mitt. Dermed kunne eg hoppa over tablettane som var neste steg i igangsettingsprosessen og hoppa rett over på riefremmande drypp. Fekk på kort tid enormt sterke og smertefulle rier, men fekk heldigvis epidural, som var heilt fantastisk…!!! :hilarious: Hadde ikkje det forrige gong eg fødte. Guds gåve til fødekvinna, seier eg! Var litt bekymra for at alt skulle stoppa opp med epidural, men det gjorde det ikkje og prosessen med å få full opning blei dermed betydeleg mindre smertefull enn forrige gong uten epidural. Med enormt god veiledning frå jordmor blei lillesøster fødd vaginalt og med kun ei lita rift, sjølv om lillesøster var større enn storesøster. Fantastisk! Det var altså så enormt emosjonelt å få henne opp på brystet, eg låg der og hulka av glede og lettelse for at denne utruleg lange og tøffe reisa endeleg er over og at lillesøster er her. Tenk at det er akkurat henne me har venta på heile denne tida!! No kan me endeleg ta fatt på vår nye reise som firkløver.

Det er også enormt rørande å sjå kor stolt storesøster på 6 er av lillesøster. Heilt herleg!

Er totalt utslitt, men så letta og lykkeleg!

Takk til alle her for all støtte på vegen, det har vore så viktig. Klemmar til alle og masse heiarop til dykk som fortsatt ikkje har fått ønskebarnet. Det er faktisk sant at det er kun eitt gullegg som skal til! ❤️

PS. Eg skal få gjennomgått innlegg og oppdatert oversikten vår. Hyl ut om det er noko eg har oversett! :)
Klikk for å utvide …
Så fantastisk!!! Gratulerer så mye skikkelig på etterskudd. For en reise!!
 
Back
Topp