Vi over 38 ❤️

[Tusenfryd4]

Dessverre, ikke noen resultater hos meg denne gangen Et skikkelig dårlig forsøk fra start til slutt og endte med avbrutt forsøk Eneste positive jeg kan se nå, er at vi da enda har et forsøk igjen og ikke må ta beslutning om veien videre akkurat nå. Det er ennå håp for at 2022 er året. Håper dere andre er mer fruktbare i ferien enn meg Og fortsatt god sommer folkens

Det var synd!
Prøv og nyt sommeren litt, som du sier er ikke håpet for 2022 over enda

 

[Smuta]

Spørs om det er en ny SA jeg har.

Huff, så leit!! Føler med deg! De har prøvd heime no denne syklusen? Styrkeklem!

 

[Smuta]

Dessverre, ikke noen resultater hos meg denne gangen Et skikkelig dårlig forsøk fra start til slutt og endte med avbrutt forsøk Eneste positive jeg kan se nå, er at vi da enda har et forsøk igjen og ikke må ta beslutning om veien videre akkurat nå. Det er ennå håp for at 2022 er året. Håper dere andre er mer fruktbare i ferien enn meg Og fortsatt god sommer folkens

Neimen, så utruleg kjipt! Kva skjedde? Responderte ikkje folliklane?? Sender mange styrkeklemmar!!

 

[Mammatil3 men prøver på nr 4❤]

Huff, så leit!! Føler med deg! De har prøvd heime no denne syklusen? Styrkeklem!

Vi har prøvd selv i 5mnd nå. Det var det jeg selv ga meg. Nå orker jeg ikke mere nedturer.
Så det blir å kontakte medicus etter ferien for eggdonasjon

 

[HildeFraNordSør]

Vi har prøvd selv i 5mnd nå. Det var det jeg selv ga meg. Nå orker jeg ikke mere nedturer.
Så det blir å kontakte medicus etter ferien for eggdonasjon

Så godt å ha tatt en beslutning da! Jeg er halvveis der selv. Dvs at jeg ikke lengre har tro på at det vil gå, men har ikke bestemt meg enda for om jeg skal gi meg eller gå for ED.

 

[Salamander]

Blir å ta konrakt med medicus etter ferien forå høre om eggdonasjon.

Jeg er gravid fra ED på medicus Har 4 på frys enda, fikk storfangst!.vært fornøyd med de når jeg først kom inn i systemet. Evig takknemlig! Heier på deg!

 

[LilKil]

Neimen, så utruleg kjipt! Kva skjedde? Responderte ikkje folliklane?? Sender mange styrkeklemmar!!

Takk for det Smuta Håper alt er bra med deg og den lille. Nedreguleringen fungerte visstnok som den skulle, hadde jo covid igjen midt oppi selvfølgelig, vet ikke om det påvirket noe. Høy feber og veldig tett, kanskje ikke nesesprayen ble tatt opp slik den skulle??? Utviklingen av de få foliklene jeg hadde gikk veldig tregt. Når vi endelig fikk uttak fikk de bare ut 3 hvor en var umoden, de to andre blei ikke befrukta. Første gang for oss med avbrutt forsøk, så nå blir det et siste høstforsøk istedenfor før vi vurderer eggdonasjon.

 

[RainbowDash]

Jeg er også en av de som sluttet å satse på egne gener, har nå kommet til uke 15+3 med et ferdig embryo fra Praha.
Jeg er så fornøyd
Vurderte ivf i utlandet, men så landet vi på embryo adopsjon. Dels for å ha bedre og høyere suksessrate, dels for lavere kostnad og for å slippe å kjøre denne gamle kroppen igjennom ivf.
Vi kan ikke utrykke hvor takknemlig vi er for denne muligheten.

 

[HildeFraNordSør]

Jeg er også en av de som sluttet å satse på egne gener, har nå kommet til uke 15+3 med et ferdig embryo fra Praha.
Jeg er så fornøyd
Vurderte ivf i utlandet, men så landet vi på embryo adopsjon. Dels for å ha bedre og høyere suksessrate, dels for lavere kostnad og for å slippe å kjøre denne gamle kroppen igjennom ivf.
Vi kan ikke utrykke hvor takknemlig vi er for denne muligheten.

Har fulgt dagbøkene dine lenge, men nå som jeg selv vurderer ED skal jeg lese den siste på nytt. Føler det er mye lærdom i andres tanker og erfaringer.

Jeg klarer ikke å bestemme meg. Setter meg ned for å tenke, og plutselig leter jeg etter kattunger til salgs liksom. Skal jo ikke ha kattunger hvis jeg skal være gravid! Men beslutningsvegringen har tydeligvis møtt sin største utfordring så langt.

 

[Smuta]

Takk for det Smuta Håper alt er bra med deg og den lille. Nedreguleringen fungerte visstnok som den skulle, hadde jo covid igjen midt oppi selvfølgelig, vet ikke om det påvirket noe. Høy feber og veldig tett, kanskje ikke nesesprayen ble tatt opp slik den skulle??? Utviklingen av de få foliklene jeg hadde gikk veldig tregt. Når vi endelig fikk uttak fikk de bare ut 3 hvor en var umoden, de to andre blei ikke befrukta. Første gang for oss med avbrutt forsøk, så nå blir det et siste høstforsøk istedenfor før vi vurderer eggdonasjon.

Herregud, så brutalt dette gamet er!! Føler sånn med dykk. Håpar ønskebarnet kjem snart til dykk, enten på den eine eller den andre måten. Eg har etter kvart fått mange gode venner gjennom OLGA-nettverket som har fått herlege og etterlengta barn ved hjelp av både eggdonasjon saman med partner og embryoadopsjon som single kvinner, eller med partner. Så det er absolutt også ein fantastisk måte å bli foreldre på om det ikkje klaffar med eigne egg, sjølv om det sjølvsagt er ein prosess å koma dit.

Her hos meg går det fint som tobarnsmamma! Slitsomt, kaotisk og herleg, alt på ein gong!

Styrkeklemmar!

 

[RainbowDash]

Har fulgt dagbøkene dine lenge, men nå som jeg selv vurderer ED skal jeg lese den siste på nytt. Føler det er mye lærdom i andres tanker og erfaringer.

Jeg klarer ikke å bestemme meg. Setter meg ned for å tenke, og plutselig leter jeg etter kattunger til salgs liksom. Skal jo ikke ha kattunger hvis jeg skal være gravid! Men beslutningsvegringen har tydeligvis møtt sin største utfordring så langt.

Som jeg kjenner meg igjen, har trålet igjennom dyrene på finn.no i prøvetiden
Men hadde heldigvis nok fornuft til å være fornøyd med de dyrene vi har

Det viktigste med avgjørelsen om donasjon for min/vår del var om det ville påvirke våre følelser om et eventuelt barn. Og når vi landet på at det hadde null betydning, så kjørte vi på.

 

[Saltvann]

Som jeg kjenner meg igjen, har trålet igjennom dyrene på finn.no i prøvetiden
Men hadde heldigvis nok fornuft til å være fornøyd med de dyrene vi har

Det viktigste med avgjørelsen om donasjon for min/vår del var om det ville påvirke våre følelser om et eventuelt barn. Og når vi landet på at det hadde null betydning, så kjørte vi på.

Samme tanker som vi hadde I uke 26 her

 

[HildeFraNordSør]

Det viktigste med avgjørelsen om donasjon for min/vår del var om det ville påvirke våre følelser om et eventuelt barn. Og når vi landet på at det hadde null betydning, så kjørte vi på.

Det har absolutt null betydning for meg/oss også! Jeg er kun bekymret for babyens følelser, om den kan komme til å føle seg utenfor på noen måte med kunnskapen om dette. Men tror/håper ikke det.

 

[HildeFraNordSør]

I dag kjenner jeg skikkelig på at jeg trenger oppmuntring og/eller betrygging. "Du er absolutt ikke for gammel!" osv. Er vant til å være ubesluttsom, men i dag er jeg plutselig opphengt i hva andre tenker også.

Samme tanker som vi hadde I uke 26 her

Jeg vet at du, slik som jeg, allerede har barn. Jeg snakket med noen jeg kjenner om eggdonasjon, og fikk inntrykk av at de synes det var en god løsning, men kanskje helst for noen som ikke har barn fra før. Vi vil jo veldig gjerne ha dette barnet, så mye at vi allerede har betalt for to prøverørsforsøk og er beredt på mer innsats. Tror du det er noen fare for at de vil føle seg som bare halvsøsken av hverandre? (Jeg vet egentlig svaret allerede, jeg vokste opp med halvsøsken + halvsøsken utenfor hjemmet, og det er ingen tvil om at man kommer veldig nært de man bor med.)

Beklager å komme inn her med alle disse spørsmålene og tvilen, jeg mener ikke å spre dårlig stemning! Har ikke følt meg så mye på leting etter meningen med livet siden jeg var fjortis! Altså en gazillion år siden.

 

[Saltvann]

Det har absolutt null betydning for meg/oss også! Jeg er kun bekymret for babyens følelser, om den kan komme til å føle seg utenfor på noen måte med kunnskapen om dette. Men tror/håper ikke det.

Det har jeg/vi også tenkt på, og da særlig fordi vi har "hel" genetiske barn fra før.

Vi har hatt samtale med en terapeut vedrørende dette, og hun mener definitivt nei. Hun påpekte samtidig viktigheten av at barnet får vite om hvordan det kom til fra tidlig alder, så ikke dette kommer som et uventet sjokk senere.

 

[Saltvann]

I dag kjenner jeg skikkelig på at jeg trenger oppmuntring og/eller betrygging. "Du er absolutt ikke for gammel!" osv. Er vant til å være ubesluttsom, men i dag er jeg plutselig opphengt i hva andre tenker også.



Jeg vet at du, slik som jeg, allerede har barn. Jeg snakket med noen jeg kjenner om eggdonasjon, og fikk inntrykk av at de synes det var en god løsning, men kanskje helst for noen som ikke har barn fra før. Vi vil jo veldig gjerne ha dette barnet, så mye at vi allerede har betalt for to prøverørsforsøk og er beredt på mer innsats. Tror du det er noen fare for at de vil føle seg som bare halvsøsken av hverandre? (Jeg vet egentlig svaret allerede, jeg vokste opp med halvsøsken + halvsøsken utenfor hjemmet, og det er ingen tvil om at man kommer veldig nært de man bor med.)

Beklager å komme inn her med alle disse spørsmålene og tvilen, jeg mener ikke å spre dårlig stemning! Har ikke følt meg så mye på leting etter meningen med livet siden jeg var fjortis! Altså en gazillion år siden.

.

 

[Saltvann]

Jeg tror det kommer til å gå veldig bra Jeg tror ikke at søsknene vil føle noe annerledes ovenfor hverandre, ellers hadde jeg ikke gått inn i dette

 

[Saltvann]

I dag kjenner jeg skikkelig på at jeg trenger oppmuntring og/eller betrygging. "Du er absolutt ikke for gammel!" osv. Er vant til å være ubesluttsom, men i dag er jeg plutselig opphengt i hva andre tenker også.



Jeg vet at du, slik som jeg, allerede har barn. Jeg snakket med noen jeg kjenner om eggdonasjon, og fikk inntrykk av at de synes det var en god løsning, men kanskje helst for noen som ikke har barn fra før. Vi vil jo veldig gjerne ha dette barnet, så mye at vi allerede har betalt for to prøverørsforsøk og er beredt på mer innsats. Tror du det er noen fare for at de vil føle seg som bare halvsøsken av hverandre? (Jeg vet egentlig svaret allerede, jeg vokste opp med halvsøsken + halvsøsken utenfor hjemmet, og det er ingen tvil om at man kommer veldig nært de man bor med.)

Beklager å komme inn her med alle disse spørsmålene og tvilen, jeg mener ikke å spre dårlig stemning! Har ikke følt meg så mye på leting etter meningen med livet siden jeg var fjortis! Altså en gazillion år .

 

[Mammatil3 men prøver på nr 4❤]

Da har jeg bestilt time hos medicus

 

[FrøkenBlå]

Jeg må oppdatere her, etter ultralyden på sykehuset på torsdag! Dagene flyr, tungt å jobbe og hjemme daffer jeg rundt i pysjbukse med knær og nyser, tisser, har lett forstoppelse, kvalme som kommer og går, ulvehunger og etter kl. 19 er det mer eller mindre flatt batteri

Men så lenge Eggbert har det bra så er ovenstående bare småtteri. På ultralyden slo hjertet med 166 bmp, han/hun var veldig aktiv og sparka, sugde på tommelen og sprikte med tærne. 6,2 cm måler Eggbert nå. Nakkefolden var bare 1,2 mm, så det lover godt. Alt av organer så fine ut. Jeg fikk tatt NIPT og får resultatet innen 2 uker.

Det var HELT vilt å se Eggbert igjen, og jeg klarte ikke holde tårene tilbake. For en livlig krabat, og nå er vi snart 13 uker så nå begynner jeg å tro på at dette kan gå bra. I frykten for at vi skulle se et dødt foster på ultralyden (klarer ikke riste av meg frykten), fikk jeg ikke med meg om det var jordmor eller lege som utførte undersøkelsen. Men uansett, hun var iallefall helt fantastisk, og veldig støttende mht. at jeg såvidt har bikket 43 ved termin og har bestemt meg for å få barn alene. Hun sa hun hadde gjort akkurat det samme dersom hun var i min situasjon. Jeg var jo så redd for å møte på fordommer. Hun satte meg opp til en ekstra ultralyd om 4 uker, siden hun forstod at jeg var nervøs for at dette skal gå galt. Så om 4 uker får jeg forhåpentligvis se at Eggbert har vokst enda mer, og også vite kjønnet. Jeg tror det blir gutt, men har ingen preferanser for kjønn! Har bare en følelse av at det er en gutt

Håper alle har det bra og tar vare på seg selv, uansett om man er i lykkelige omstendigheter eller fortsatt strever på denne vegen mot barneønsket. Du må uansett leve ditt liv og være glad i deg selv.