Vi over 38 ❤️

Godt å ha ein plan, men så kjipt med lang ventetid, kjære deg… Kryssar alt for at de kan få til eit lite mirakel på eiga hand. Ettersom det er fryseforsøk, så er det fortsatt innanfor #IVF7? Tenker til oversikten vår. ❤️ Styrkeklemmar til deg
Valgte selv å vente til september. Ønsker at mannen skal være hjemme fra sjøen slik at jeg kan reise alene til Tromsø. Blir så tungvindt med en 3 åring på fanget under innsett :hilarious: Det er vel egentlig egg fra #IVF6 :happy: selv om jeg har hatt 7 tilsammen
 
Hei dere. Det varmer hjertet mitt å se flere graviditeter og faktisk babyer siden jeg sjekket inn her sist! ❤️ Jeg håper dere alle har det bra.

Litt lenge siden oppdatering fra meg. Jeg tror det siste var at jeg skulle til Ukraina. Vel, det ble jo krig... Så jeg fant en ny klinikk i et annet land og har nå i mai og juni hatt to uttak som ikke har vært så vellykkede.
1: 3 ut, 2 modne, begge befruktet, 1 perfekt blastocyst, gentest kom tilbake som ikke frisk.
2: 5 ut, 4 modne og 1 halvmoden (?), 1 befruktet , dag 5 er i morgen.

Det har allerede blitt veldig dyrt, og med ikke så lovende resultater blir det naturlig å tenke på om det er på tide å gi seg etter dette (hadde en ambisiøs plan om et uttak i måneden de neste tre månedene). Men så kom jeg på at det fins et alternativ til, eggdonasjon, som jeg ikke har klart å ta innover meg noe særlig før. Så jeg prøver å lese det jeg kan om følelser, mekanismer, erfaringer, statistikk, etikk og moral, for å finne ut om dette kan være noe for meg (oss).
 
Hei fine folk i gruppa vår. Beklager lang stillheit frå meg… Men det er fordi lillesøster er her!!! ❤️❤️❤️❤️ Babyen i magen, vårt einaste lille embryo, viste seg å vera ei perfekt lita jente. Fortsatt uverkeleg at eg kan skriva denne oppdateringa.

Blei igangsatt forrige mandag og så kom ho tirsdag kveld. Fekk først sett inn ballong som var utruleg mykje vondare enn eg var forberedt på… Måtte så gå med den i 24 timar før jordmor sjekka meg og då var eg såpass moden at ballongen datt ut av seg sjølv og dei kunne ta vatnet mitt. Dermed kunne eg hoppa over tablettane som var neste steg i igangsettingsprosessen og hoppa rett over på riefremmande drypp. Fekk på kort tid enormt sterke og smertefulle rier, men fekk heldigvis epidural, som var heilt fantastisk…!!! :hilarious: Hadde ikkje det forrige gong eg fødte. Guds gåve til fødekvinna, seier eg! Var litt bekymra for at alt skulle stoppa opp med epidural, men det gjorde det ikkje og prosessen med å få full opning blei dermed betydeleg mindre smertefull enn forrige gong uten epidural. Med enormt god veiledning frå jordmor blei lillesøster fødd vaginalt og med kun ei lita rift, sjølv om lillesøster var større enn storesøster. Fantastisk! Det var altså så enormt emosjonelt å få henne opp på brystet, eg låg der og hulka av glede og lettelse for at denne utruleg lange og tøffe reisa endeleg er over og at lillesøster er her. Tenk at det er akkurat henne me har venta på heile denne tida!! No kan me endeleg ta fatt på vår nye reise som firkløver.

Det er også enormt rørande å sjå kor stolt storesøster på 6 er av lillesøster. Heilt herleg!

Er totalt utslitt, men så letta og lykkeleg!

Takk til alle her for all støtte på vegen, det har vore så viktig. Klemmar til alle og masse heiarop til dykk som fortsatt ikkje har fått ønskebarnet. Det er faktisk sant at det er kun eitt gullegg som skal til! ❤️

PS. Eg skal få gjennomgått innlegg og oppdatert oversikten vår. Hyl ut om det er noko eg har oversett! :)
Herremin så fantastisk! Gratulerer så mye til foreldre og storesøster. Kos dere så mye i denne rare, gode, nydelige boblen ❤️❤️❤️
 
Jeg blir så frustrert, fikk melding i pasientsky av sykepleier at legen på klinikken sku ringe meg onsdag, fikk så mld på ettermiddag av legen at Hu sku ringe meg torsdag, men nei ingen telefon. Så sendte jeg mld i går i pasientsky om at jeg ikke hadde blitt oppringt. Sykepleieren beklaget og sku sette meg på ringelista til legen slik at Hu sku ringe meg på ettermiddagen i går men ingen tlf :(
 
"Tenkeboblen" fordi jeg var veldig lenge i den. Hadde to forsøk i Danmark i 2018, som begge endte med egg som delte seg rart og null tilbakeføring. De sa at de ikke hadde tro på at jeg ville få til noe med egne egg, og sendte meg ut på grubling. Jeg trengte tid på å tenke om embryoadopsjon / dobbeldonasjon var riktig vei for meg, og våren 2020 hadde jeg første samtale med IB i Alicante.
Men så kom korona, og midt oppi det ny bioteknologilov som gjorde det mulig for meg som enslig å prøve her hjemme, så jeg bestemte meg for å gi Spiren i Trondheim en (siste, men deres første) sjanse. Og jaggu fant de gullegget - det ene som klarte seg til blastocyst - som ble en nå 8 uker gammel gutt.
Livet smiler!
Næmmen, det er jo helt rått! Må ha vært litt av en opplevelse! Nybakt mamma du jo! Takk og pris for endringene i bioteknologiloven! Gratulerer så mye!!! :Heartbigred
 
Dette er altså aldeles fantastisk!!! For eit mirakel! ❤️❤️❤️ Gratulerer så mykje, kjære @FrøkenBlå!! Håpar så inderleg at dette går bra. Skal eg flytta deg over på gravid? ;)
Gratulerer så mye med datteren, Smuta!!! Nå er hun endelig her, målet er nådd! Du har vært veldig dyktig, og standhaftig! Håper du får hvilt deg innimellom alt som skjer framover, og nyte at nå er dere nettopp et fint firkløver :Heartbigred

Du kan flytte meg over på gravid, ja! Jeg var på ny ultralyd idag, og Eggbert, som jeg kaller han/hun, lever og har det etter hva man kunne se, bra. Var litt rolig på ultralyden, vinket bare litt, men hjertet slår raskt og CRL var 33,47 mm og det passer på en prikk ettersom jeg er 10+1 idag. Så nå skal jeg prøve å ikke være nervevrak til neste ultralyd på sykehuset 21/7, og håpe at alt fortsetter å utvikle seg fint.

Igjen; GRATULERER!!!:smiley-bounce016:smiley-bounce016
 
har nå i mai og juni hatt to uttak som ikke har vært så vellykkede.
1: 3 ut, 2 modne, begge befruktet, 1 perfekt blastocyst, gentest kom tilbake som ikke frisk.
2: 5 ut, 4 modne og 1 halvmoden (?), 1 befruktet , dag 5 er i morgen.
Fikk bekreftet i dag at embryoet ikke klarte å utvikle seg ferdig. Jeg har hatt et mål om å få prøve et innsett, for jeg har skikkelig trua på at det ville gått (ren gjetning/håp selvsagt), men ikke denne gangen heller da.
 
Fikk bekreftet i dag at embryoet ikke klarte å utvikle seg ferdig. Jeg har hatt et mål om å få prøve et innsett, for jeg har skikkelig trua på at det ville gått (ren gjetning/håp selvsagt), men ikke denne gangen heller da.
Leit å høre, Hilde :Heartred Har du gjort deg opp noen tanker om hva du skal gjøre videre, skal du prøve igjen litt senere med nytt uttak? Det er jo det de sier om IVF: it`s a numbers game. Sender deg en stor god klem.
 
Leit å høre, Hilde :Heartred Har du gjort deg opp noen tanker om hva du skal gjøre videre, skal du prøve igjen litt senere med nytt uttak? Det er jo det de sier om IVF: it`s a numbers game. Sender deg en stor god klem.
Vel, jeg hadde tenkt å gjøre nye uttak i juli, august og september, go all in og deretter gi meg hvis det ikke lyktes. Men nå mistet jeg futten gitt. Jeg vet jo at det i teorien kan gå neste uttak, men det er også stor sjanse for at det ikke gjør det. Slike "IVF suksess kalkulatorer" gir meg 10 % sjanse å lykkes, dvs 90 % sjanse å mislykkes... Greit å teste om man er en av dem med flaks som slår dårlige odds, men det ser ikke slik ut.
Håpet er borte, men drømmen er fortsatt der, så nå må jeg gruble og drøfte og undersøke.

Gratulerer så mye med graviditeten! Jeg synes det er veldig koselig når folk lykkes, og motiverende også!
 
Vel, jeg hadde tenkt å gjøre nye uttak i juli, august og september, go all in og deretter gi meg hvis det ikke lyktes. Men nå mistet jeg futten gitt. Jeg vet jo at det i teorien kan gå neste uttak, men det er også stor sjanse for at det ikke gjør det. Slike "IVF suksess kalkulatorer" gir meg 10 % sjanse å lykkes, dvs 90 % sjanse å mislykkes... Greit å teste om man er en av dem med flaks som slår dårlige odds, men det ser ikke slik ut.
Håpet er borte, men drømmen er fortsatt der, så nå må jeg gruble og drøfte og undersøke.

Gratulerer så mye med graviditeten! Jeg synes det er veldig koselig når folk lykkes, og motiverende også!
Gi det en måneds tid kanskje, og se det an om du føler deg klar for nye uttak :) Synes det høres ut som du har en plan, med noen uttak til og så heller sette strek når du har gjort det du har bestemt deg for. MEN, jeg minner bare om eggdonasjon.. skal ikke bli en eggdonasjons-predikant her inne, men det øker sjansene betraktelig. BETRAKTELIG. Vet at mange synes det er skummelt å gå for eggdonasjon mht. at det ikke er egne biologiske barn, men så lenge barnet er ønsket og blir elsket og ivaretatt, så er det dette som betyr noe. Så hvis drømmen fortsatt er sterk, og egne egg skulle svikte, så finnes det altså muligheter. Dette vet du jo..men bare minner om det ;) :Heartred

Tusen takk for gratulasjonen :Heartred Prøvde selv et par ganger med egne egg, men da jeg bikka 40 og måtte ha en operasjon for å fjerne muselknuter og vente opptil ett år før jeg kunne prøve bli gravid på nytt, følte jeg at jeg ikke orka streve mer med disse egga mine lenger og gikk for eggdonasjon. Men hadde jeg ikke vært nødt til å foreta en operasjon og vente så lenge før nye forsøk, så hadde jeg nok prøvd litt til med egne egg. Det er liksom noe med å ha "prøvd nok". Men hvor den grensa går, er jo ulikt for oss alle.

Håper du får en god sommer, Hilde. Dette ordner seg nok, på den ene eller andre måten.
 
Gi det en måneds tid kanskje, og se det an om du føler deg klar for nye uttak :) Synes det høres ut som du har en plan, med noen uttak til og så heller sette strek når du har gjort det du har bestemt deg for. MEN, jeg minner bare om eggdonasjon.. skal ikke bli en eggdonasjons-predikant her inne, men det øker sjansene betraktelig. BETRAKTELIG. Vet at mange synes det er skummelt å gå for eggdonasjon mht. at det ikke er egne biologiske barn, men så lenge barnet er ønsket og blir elsket og ivaretatt, så er det dette som betyr noe. Så hvis drømmen fortsatt er sterk, og egne egg skulle svikte, så finnes det altså muligheter. Dette vet du jo..men bare minner om det ;) :Heartred

Tusen takk for gratulasjonen :Heartred Prøvde selv et par ganger med egne egg, men da jeg bikka 40 og måtte ha en operasjon for å fjerne muselknuter og vente opptil ett år før jeg kunne prøve bli gravid på nytt, følte jeg at jeg ikke orka streve mer med disse egga mine lenger og gikk for eggdonasjon. Men hadde jeg ikke vært nødt til å foreta en operasjon og vente så lenge før nye forsøk, så hadde jeg nok prøvd litt til med egne egg. Det er liksom noe med å ha "prøvd nok". Men hvor den grensa går, er jo ulikt for oss alle.

Håper du får en god sommer, Hilde. Dette ordner seg nok, på den ene eller andre måten.
Ja, det er ED jeg må gruble litt på. Jeg har ikke klart å se på det som et reelt alternativ før, men nå som jeg kjente inni meg at jeg ga opp da jeg fikk resultatet fra siste uttak, så står det jo plutselig der som et lysende håp. Har hørt på noen podkaster med fertilitetscoach Tone Bråthen, og jeg vil sette meg grundig inn i dette og finne ut om det kan være redningen! Eller om vi skal gi oss.

Hvis du har noe mer du vil dele om hvordan det har vært for deg, så setter jeg stor pris på det altså! For eksempel hvordan du kom fram til at det ble riktig for deg, og om det var likt for eventuell partner? Hvordan du/dere bestemte dere for donor, også mtp anonym eller ikke? Og hvor fort skjedde alt når det først var bestemt? Var det her i Norge?
 
Ja, det er ED jeg må gruble litt på. Jeg har ikke klart å se på det som et reelt alternativ før, men nå som jeg kjente inni meg at jeg ga opp da jeg fikk resultatet fra siste uttak, så står det jo plutselig der som et lysende håp. Har hørt på noen podkaster med fertilitetscoach Tone Bråthen, og jeg vil sette meg grundig inn i dette og finne ut om det kan være redningen! Eller om vi skal gi oss.

Hvis du har noe mer du vil dele om hvordan det har vært for deg, så setter jeg stor pris på det altså! For eksempel hvordan du kom fram til at det ble riktig for deg, og om det var likt for eventuell partner? Hvordan du/dere bestemte dere for donor, også mtp anonym eller ikke? Og hvor fort skjedde alt når det først var bestemt? Var det her i Norge?
Nei, unnskyld, nå har jeg sjekket første innlegget, og vet du var i Hellas. :)
 
Ja, det er ED jeg må gruble litt på. Jeg har ikke klart å se på det som et reelt alternativ før, men nå som jeg kjente inni meg at jeg ga opp da jeg fikk resultatet fra siste uttak, så står det jo plutselig der som et lysende håp. Har hørt på noen podkaster med fertilitetscoach Tone Bråthen, og jeg vil sette meg grundig inn i dette og finne ut om det kan være redningen! Eller om vi skal gi oss.

Hvis du har noe mer du vil dele om hvordan det har vært for deg, så setter jeg stor pris på det altså! For eksempel hvordan du kom fram til at det ble riktig for deg, og om det var likt for eventuell partner? Hvordan du/dere bestemte dere for donor, også mtp anonym eller ikke? Og hvor fort skjedde alt når det først var bestemt? Var det her i Norge?
Ja, det var i Hellas, klinikken heter Serum :) De har et godt rykte, og de er ikke så dyre heller. Jeg betalte vel rundt 60.000, kanskje litt mer. Har 6 blastocyster igjen på frys. Fikk ialt 8 stk, og satte inn to i mai, hvorav den ene nå er "Eggbert" :) Donoren er en kvinne på 22 år fra Polen, og faren er en dansk donor på 23 år. Jeg er enslig, så avgjørelsen var ganke lett å ta når jeg bikka 40 og legene sa at jeg burde ta en laparaskopi for å fjerne muskelknuter, dersom jeg skulle ha en fair sjanse for graviditet. Da skjønte jeg at jeg ikke gadd bruke mer tid på egne egg. Ville bare ha et barn å elske og ta vare på. Vokste opp med en mamma som ikke gav meg mye omsorg, utover materielle ting. Så for meg har ikke det biologiske båndet noen betydning. Det er RELASJONEN som er viktig. :) Begge donorene er anonyme, men har endel informasjon om faren. Valgte sæddonor fra Cryos, og de har endel informasjon om donorene sine. Jeg har også et par venninner som bor i nærheten av meg, som har fått donorbarn med anonyme donorer. De er også single. Så det trygget meg veldig i avgjørelsen min å se hvor fint de taklet alt, og at barna, iallefall hittil, synes det er helt greit at mamma fikk hjelp av en annen kvinne til å bli mor. Men så kommer jo tenårene, og ung voksen alder. Blir utrolig viktig å ha en god relasjon til barnet, og at barnet har en trygg identitet i seg selv. Jeg tror åpenhet er det viktigste. At barnet forstår at mamma var villig til å gjøre alt for å at barnet skulle komme til verden. At barnet var så ønsket som det kunne få blitt, og at det for noen kvinner er vanskelig å få barn med egne egg. Å være donorbarn skal ikke være noe barnet skammer seg over. Men det er komplekst, og man vet aldri hva slags holdninger barnet møter hos andre, og eventuelt internaliserer. Jeg er også usikker på når jeg skal introdusere temaet for barnet. Er f.eks redd for at dersom jeg tar det opp i tidlige barneår og barnet forteller om dette i barnehage/skole, at han/hun blir mobbet av jevnaldrende. Det er ikke alt jeg kan skåne barnet for. Det er endel ekstra utfordringer man må vurdere. Men dette kan ikke hindre folk i å få barn via eggdonasjon. Vi må snakke med barna om at det idag finnes mange måter å være familie på, og det ene er ikke bedre enn det andre. Det er som sagt relasjonene som betyr noe.

Jeg sendte prøve av menstruasjonsblod til Serum i september i fjor. Den kom frem litt under en måned etter jeg sendte den, så da var det jo blitt oktober. Da ble det oppdaget at jeg hadde bakteriell vaginose, uten at jeg hadde merket noe til dette selv. Ble satt på antibiotikakur en måneds tid eller så. Så drøyde det litt ekstra med å finne kvinnelig donor, siden korona-situasjonen førte til at det var færre studenter fysisk til stede på campus (de bruker primært studenter som eggdonorer). Men i April fikk jeg plutselig beskjed om at donor var funnet, hun hadde vært igjennom egguttak og resultatet var 8 blastocyster på frys, og at jeg kunne starte opp med medisinering når jeg var klar for det. Så da startet jeg opp med medisinering 25. april, og dro nedover og hadde innsett 12. mai. Og så ble det en graviditet ut av det. So far so good, men er selvfølgelig redd for at noe skal gå galt. :)
 
Hei fine folk i gruppa vår. Beklager lang stillheit frå meg… Men det er fordi lillesøster er her!!! ❤️❤️❤️❤️ Babyen i magen, vårt einaste lille embryo, viste seg å vera ei perfekt lita jente. Fortsatt uverkeleg at eg kan skriva denne oppdateringa.

Blei igangsatt forrige mandag og så kom ho tirsdag kveld. Fekk først sett inn ballong som var utruleg mykje vondare enn eg var forberedt på… Måtte så gå med den i 24 timar før jordmor sjekka meg og då var eg såpass moden at ballongen datt ut av seg sjølv og dei kunne ta vatnet mitt. Dermed kunne eg hoppa over tablettane som var neste steg i igangsettingsprosessen og hoppa rett over på riefremmande drypp. Fekk på kort tid enormt sterke og smertefulle rier, men fekk heldigvis epidural, som var heilt fantastisk…!!! :hilarious: Hadde ikkje det forrige gong eg fødte. Guds gåve til fødekvinna, seier eg! Var litt bekymra for at alt skulle stoppa opp med epidural, men det gjorde det ikkje og prosessen med å få full opning blei dermed betydeleg mindre smertefull enn forrige gong uten epidural. Med enormt god veiledning frå jordmor blei lillesøster fødd vaginalt og med kun ei lita rift, sjølv om lillesøster var større enn storesøster. Fantastisk! Det var altså så enormt emosjonelt å få henne opp på brystet, eg låg der og hulka av glede og lettelse for at denne utruleg lange og tøffe reisa endeleg er over og at lillesøster er her. Tenk at det er akkurat henne me har venta på heile denne tida!! No kan me endeleg ta fatt på vår nye reise som firkløver.

Det er også enormt rørande å sjå kor stolt storesøster på 6 er av lillesøster. Heilt herleg!

Er totalt utslitt, men så letta og lykkeleg!

Takk til alle her for all støtte på vegen, det har vore så viktig. Klemmar til alle og masse heiarop til dykk som fortsatt ikkje har fått ønskebarnet. Det er faktisk sant at det er kun eitt gullegg som skal til! ❤️

PS. Eg skal få gjennomgått innlegg og oppdatert oversikten vår. Hyl ut om det er noko eg har oversett! :)
Gratulerer så mye kjære Smuta, det er fantastisk! Så glad på dine vegne, kos deg med lille nurket! ❤️
 
Gratulerer så mye med datteren, Smuta!!! Nå er hun endelig her, målet er nådd! Du har vært veldig dyktig, og standhaftig! Håper du får hvilt deg innimellom alt som skjer framover, og nyte at nå er dere nettopp et fint firkløver :Heartbigred

Du kan flytte meg over på gravid, ja! Jeg var på ny ultralyd idag, og Eggbert, som jeg kaller han/hun, lever og har det etter hva man kunne se, bra. Var litt rolig på ultralyden, vinket bare litt, men hjertet slår raskt og CRL var 33,47 mm og det passer på en prikk ettersom jeg er 10+1 idag. Så nå skal jeg prøve å ikke være nervevrak til neste ultralyd på sykehuset 21/7, og håpe at alt fortsetter å utvikle seg fint.

Igjen; GRATULERER!!!:smiley-bounce016:smiley-bounce016
Gratulerer til deg også FrøkenBlå, får helt gåsehud av historien din! ❤️ Lykke til videre til deg og Eggbert/Eggbertine ;)
 
Hei Mammatil3.
Så artig at det er en til her på min alder . Jeg prøver meg hos Spiren i Trondheim. Har du hatt forsøk enda eller skal du ha? Jeg syns det er såååå spennende om det i hele tatt skal gå. Jeg er litt nysgjerrig på antall egg til uttak for vår alder, det er jo sikkert varierende. 2-4 sitter jeg og tenker….
Her fant de null egg på uttak, vi kommer til å gå for eggdonasjon
 
Back
Topp