Vi over 38 ❤️

[soloprøver2020]

@LilKil og @soloprøver2020
Mange klinikker i Norge (både offentlige og private) har jo stengt i juli, så det blir kanskje ikke så mange akkurat den mnd

Ja, det er jo mange som har tvungen pause i juli av den grunn. Var derfor jeg flyttet over til dansk klinikk i fjor sommer. Da hadde vi en tråd med noen få prøvere i for juli.

 

[soloprøver2020]

Herlig soloprøver2020, da er vi sammen om det. Uka i Danmark blir årets feriereise, så håper formen etter uttak blir bra. Litt lettere med innsett kanskje? Krysser fingrene for oss

Da håper jeg du får en ok ferie midt i alt! Bare innsett skal jo være lettere, men akkurat nå er jeg så redusert og tror mye av det skyldes Progynova. Så ikke bare lett...

 

[soloprøver2020]

Sant det, får henge oss på juni da som soloprøver2020, stimulerer jo nå så ....

Alternativt kan jeg lage en juli-tråd uten en sånn liste i starten som må oppdateres? Det er det jeg ikke er sikker på om jeg vil klare å følge opp. Men vi blir sikkert så få uansett at det ikke er nødvendig? Samtidig er det kanskje hyggelig å henge med juni-gjengen?

 

[LilKil]

Alternativt kan jeg lage en juli-tråd uten en sånn liste i starten som må oppdateres? Det er det jeg ikke er sikker på om jeg vil klare å følge opp. Men vi blir sikkert så få uansett at det ikke er nødvendig? Samtidig er det kanskje hyggelig å henge med juni-gjengen?

Nei, sant det, hormonstimulering er ikke bare bare, vi får gjøre det beste ut av det og støtte hverandre her inne. Henger gjerne med juni-gruppa,der skjer det masse fremdeles. Har fått covid og ligger rett ut akkurat nå så kan nok ikke bidra med mye uansett. Orker ikke så mye skjerm i perioder pga hodepine. Er litt bekymret for eggene også, men de lærde sier det ikke skal påvirke.

 

[soloprøver2020]

Nei, sant det, hormonstimulering er ikke bare bare, vi får gjøre det beste ut av det og støtte hverandre her inne. Henger gjerne med juni-gruppa,der skjer det masse fremdeles. Har fått covid og ligger rett ut akkurat nå så kan nok ikke bidra med mye uansett. Orker ikke så mye skjerm i perioder pga hodepine. Er litt bekymret for eggene også, men de lærde sier det ikke skal påvirke.

Uff, så utrolig kjipt med covid midt oppi alt! Håper du føler deg bedre snart! Da ses vi i juni-gruppa.

 

[Litjmora]

Sant det, får henge oss på juni da som soloprøver2020, stimulerer jo nå så ....

Ja komkom LilKil

 

[Tenkeboblen]

Tusen takk, Tenkeboblen (artig nick) Jeg skal skrive ned historien i en liten bok, til Eggbert. Men må si jeg er litt "på vent". Føler at så mye kan gå galt, og natt til lørdag hadde jeg endel stikninger, og nå har symptomer som ømhet i brystene og slitenhet dabbet ganske mye av. Vet det kan komme og gå nå når jeg er i uke 9, og det gjør det jo hos meg og forsåvidt. Er fortsatt litt kvalm innimellom, og kjenner litt små stikk av og til, så jeg troooor Eggbert fortsatt henger med. Må bare ta tiden til hjelp og se om det fortsatt er liv når jeg skal på tidlig ultralyd på sykehuset i uke 12/13. Men dette er nervepirrende, altså. Sånn er det nok for alle, men dette er min første graviditet, og omstendighetene er så spesielle, så jeg er litt på tuppa.

Tusen takk for lykkeønskningen, ble glad for det! Jeg er klar for hva enn Eggbert skulle finne på av "stunts" i årene som kommer!

"Tenkeboblen" fordi jeg var veldig lenge i den. Hadde to forsøk i Danmark i 2018, som begge endte med egg som delte seg rart og null tilbakeføring. De sa at de ikke hadde tro på at jeg ville få til noe med egne egg, og sendte meg ut på grubling. Jeg trengte tid på å tenke om embryoadopsjon / dobbeldonasjon var riktig vei for meg, og våren 2020 hadde jeg første samtale med IB i Alicante.
Men så kom korona, og midt oppi det ny bioteknologilov som gjorde det mulig for meg som enslig å prøve her hjemme, så jeg bestemte meg for å gi Spiren i Trondheim en (siste, men deres første) sjanse. Og jaggu fant de gullegget - det ene som klarte seg til blastocyst - som ble en nå 8 uker gammel gutt.
Livet smiler!

 

[Engelpia]

"Tenkeboblen" fordi jeg var veldig lenge i den. Hadde to forsøk i Danmark i 2018, som begge endte med egg som delte seg rart og null tilbakeføring. De sa at de ikke hadde tro på at jeg ville få til noe med egne egg, og sendte meg ut på grubling. Jeg trengte tid på å tenke om embryoadopsjon / dobbeldonasjon var riktig vei for meg, og våren 2020 hadde jeg første samtale med IB i Alicante.
Men så kom korona, og midt oppi det ny bioteknologilov som gjorde det mulig for meg som enslig å prøve her hjemme, så jeg bestemte meg for å gi Spiren i Trondheim en (siste, men deres første) sjanse. Og jaggu fant de gullegget - det ene som klarte seg til blastocyst - som ble en nå 8 uker gammel gutt.
Livet smiler!

Så glad på dine vegne

 

[Smuta]

Hei fine folk i gruppa vår. Beklager lang stillheit frå meg… Men det er fordi lillesøster er her!!! Babyen i magen, vårt einaste lille embryo, viste seg å vera ei perfekt lita jente. Fortsatt uverkeleg at eg kan skriva denne oppdateringa.

Blei igangsatt forrige mandag og så kom ho tirsdag kveld. Fekk først sett inn ballong som var utruleg mykje vondare enn eg var forberedt på… Måtte så gå med den i 24 timar før jordmor sjekka meg og då var eg såpass moden at ballongen datt ut av seg sjølv og dei kunne ta vatnet mitt. Dermed kunne eg hoppa over tablettane som var neste steg i igangsettingsprosessen og hoppa rett over på riefremmande drypp. Fekk på kort tid enormt sterke og smertefulle rier, men fekk heldigvis epidural, som var heilt fantastisk…!!! Hadde ikkje det forrige gong eg fødte. Guds gåve til fødekvinna, seier eg! Var litt bekymra for at alt skulle stoppa opp med epidural, men det gjorde det ikkje og prosessen med å få full opning blei dermed betydeleg mindre smertefull enn forrige gong uten epidural. Med enormt god veiledning frå jordmor blei lillesøster fødd vaginalt og med kun ei lita rift, sjølv om lillesøster var større enn storesøster. Fantastisk! Det var altså så enormt emosjonelt å få henne opp på brystet, eg låg der og hulka av glede og lettelse for at denne utruleg lange og tøffe reisa endeleg er over og at lillesøster er her. Tenk at det er akkurat henne me har venta på heile denne tida!! No kan me endeleg ta fatt på vår nye reise som firkløver.

Det er også enormt rørande å sjå kor stolt storesøster på 6 er av lillesøster. Heilt herleg!

Er totalt utslitt, men så letta og lykkeleg!

Takk til alle her for all støtte på vegen, det har vore så viktig. Klemmar til alle og masse heiarop til dykk som fortsatt ikkje har fått ønskebarnet. Det er faktisk sant at det er kun eitt gullegg som skal til!

PS. Eg skal få gjennomgått innlegg og oppdatert oversikten vår. Hyl ut om det er noko eg har oversett!

 

[LilKil]

Hipp hipp hurra for lillesøster og gratulerer så mye Smuta Du er absolutt tilgitt litt fravær for å føde synes jeg

 

[Tusenfryd4]

Hei fine folk i gruppa vår. Beklager lang stillheit frå meg… Men det er fordi lillesøster er her!!! Babyen i magen, vårt einaste lille embryo, viste seg å vera ei perfekt lita jente. Fortsatt uverkeleg at eg kan skriva denne oppdateringa.

Blei igangsatt forrige mandag og så kom ho tirsdag kveld. Fekk først sett inn ballong som var utruleg mykje vondare enn eg var forberedt på… Måtte så gå med den i 24 timar før jordmor sjekka meg og då var eg såpass moden at ballongen datt ut av seg sjølv og dei kunne ta vatnet mitt. Dermed kunne eg hoppa over tablettane som var neste steg i igangsettingsprosessen og hoppa rett over på riefremmande drypp. Fekk på kort tid enormt sterke og smertefulle rier, men fekk heldigvis epidural, som var heilt fantastisk…!!! Hadde ikkje det forrige gong eg fødte. Guds gåve til fødekvinna, seier eg! Var litt bekymra for at alt skulle stoppa opp med epidural, men det gjorde det ikkje og prosessen med å få full opning blei dermed betydeleg mindre smertefull enn forrige gong uten epidural. Med enormt god veiledning frå jordmor blei lillesøster fødd vaginalt og med kun ei lita rift, sjølv om lillesøster var større enn storesøster. Fantastisk! Det var altså så enormt emosjonelt å få henne opp på brystet, eg låg der og hulka av glede og lettelse for at denne utruleg lange og tøffe reisa endeleg er over og at lillesøster er her. Tenk at det er akkurat henne me har venta på heile denne tida!! No kan me endeleg ta fatt på vår nye reise som firkløver.

Det er også enormt rørande å sjå kor stolt storesøster på 6 er av lillesøster. Heilt herleg!

Er totalt utslitt, men så letta og lykkeleg!

Takk til alle her for all støtte på vegen, det har vore så viktig. Klemmar til alle og masse heiarop til dykk som fortsatt ikkje har fått ønskebarnet. Det er faktisk sant at det er kun eitt gullegg som skal til!

PS. Eg skal få gjennomgått innlegg og oppdatert oversikten vår. Hyl ut om det er noko eg har oversett!

Gratulerer SÅ mye! Kos deg i bobla!

 

[Saltvann]

Hei fine folk i gruppa vår. Beklager lang stillheit frå meg… Men det er fordi lillesøster er her!!! Babyen i magen, vårt einaste lille embryo, viste seg å vera ei perfekt lita jente. Fortsatt uverkeleg at eg kan skriva denne oppdateringa.

Blei igangsatt forrige mandag og så kom ho tirsdag kveld. Fekk først sett inn ballong som var utruleg mykje vondare enn eg var forberedt på… Måtte så gå med den i 24 timar før jordmor sjekka meg og då var eg såpass moden at ballongen datt ut av seg sjølv og dei kunne ta vatnet mitt. Dermed kunne eg hoppa over tablettane som var neste steg i igangsettingsprosessen og hoppa rett over på riefremmande drypp. Fekk på kort tid enormt sterke og smertefulle rier, men fekk heldigvis epidural, som var heilt fantastisk…!!! Hadde ikkje det forrige gong eg fødte. Guds gåve til fødekvinna, seier eg! Var litt bekymra for at alt skulle stoppa opp med epidural, men det gjorde det ikkje og prosessen med å få full opning blei dermed betydeleg mindre smertefull enn forrige gong uten epidural. Med enormt god veiledning frå jordmor blei lillesøster fødd vaginalt og med kun ei lita rift, sjølv om lillesøster var større enn storesøster. Fantastisk! Det var altså så enormt emosjonelt å få henne opp på brystet, eg låg der og hulka av glede og lettelse for at denne utruleg lange og tøffe reisa endeleg er over og at lillesøster er her. Tenk at det er akkurat henne me har venta på heile denne tida!! No kan me endeleg ta fatt på vår nye reise som firkløver.

Det er også enormt rørande å sjå kor stolt storesøster på 6 er av lillesøster. Heilt herleg!

Er totalt utslitt, men så letta og lykkeleg!

Takk til alle her for all støtte på vegen, det har vore så viktig. Klemmar til alle og masse heiarop til dykk som fortsatt ikkje har fått ønskebarnet. Det er faktisk sant at det er kun eitt gullegg som skal til!

PS. Eg skal få gjennomgått innlegg og oppdatert oversikten vår. Hyl ut om det er noko eg har oversett!

Smuta!!! Gratulerer sååå mye, fantastisk å lese Nyyyyyyt deres nye tilværelse Tenkte jeg det ikke; jo det gjorde jeg

 

[Smuta]

Hei. Jeg har vært her før. Jeg har to ICSI- barn, men nå ny partner. Tidligere var det min x sin reduserte sædkvalitet som tok meg gjennom prøverørsløpet. Med ny partner kom ønsket om et felles kjærlighetsbarn. Så nå er jeg her pga min håpløst høye alder…..Jeg er nok av de eldste prøverne her og selv om håper er stort, så vet jeg at mulighetene er veldig små.
Det er ikke så enkelt å være eldre kvinne med barneønske. Min erfaring er at det er provoserende for mange, noe jeg syns er litt trist.
Håper dette kan være et sted hvor det er rom for meg også, selv om jeg er en «gamlis». Jeg er 44 og fyller 45 år. Skal på utredning i august. Jeg hadde FSH på 7 da jeg var 37. Så er litt spent på hvordan det er nå. Vet at denne er viktigst. Jeg regner med den er adskillig høyere nå… krysser fingrene for at det finnes en sjanse. Om det gjør det, blir det pakke på 3 forsøk.

Jeg vet at sjansen for abort er veldig høy. Det er tøft, men jeg må bare ta det med i beregningen. Jeg mistet i uke 10 og uke 13 ifbm barn 1 og barn 2.

Spent på å bli kjent med andre her.

Velkommen til oss!! Her er ingen for gamle!! Koseleg om du vil vera med i oversikten vår.

Supert om du då skriv følgjande: Nick - alder - barn du prøver på - forsøk nr. - klinikk - behandling

Kan setja deg opp under «ventar på oppstart» til du er i gang med forsøk. Blir spennande å følgja deg!

 

[Smuta]

Tusen takk, Tusenfryd! Skal se at alle lykkeønskningene fra dere faktisk hjalp, for på ultralyd var det jo et sprell levende foster Jeg trodde jo ikke se på skjemen, kastet et stjålet blikk dit og så at det var et foster og plommesekk, og da rabla det helt for meg. Jeg sa så mye rart at jeg knapt husker noe av det. Var kjemperedd for at fosteret var for lite iht. at jeg er 8+3 på veg, ifølge gynekologen,og selvsagt at hjertet ikke skulle slå. MEN, fosterets størrelse tilsvarte nærmere 9 uker, og hjerteraten var på drøye 160, så en frisk krabat så langt! Det var helt surrealistisk å se lille Eggbert, som jeg kaller han/hun, bevege seg.

Jeg går veldig på siden av meg selv nå. Klarer ikke helt å fatte at JEG er gravid, og at JEG kanskje skal bli mamma. Gode ting skjer jo "aldri" (sjelden, iallefall), meg. Nå håper jeg så inderlig at dette går hele vegen til planlagt keisersnitt i januar.

Jeg trodde jo at forsøket var mislykka, så det var først nærmere uke 8 at jeg fant ut av jeg var gravid. Det er jo meg i et nøtteskall, kan man si.

Vi så plommesekken også, så nå håper jeg av alt jeg har at alt går bra mht. at morkaken skal ta over. Føler det er så mye som kan gå galt, så jeg klarer ikke helt å glede meg. Men har grått endel gledestårer, selvsagt.

I går kveld hørte jeg på Beatles "Let it be" og hadde et lite sammenbrudd. Jeg måtte faktisk be til en Gud jeg egentlig ikke tror på, ikke godt å si om jeg ble hørt. Men det jeg så på ultralyd i dag er for meg et mirakel.

Tusen takk for støtten dere gir meg. Det betyr SÅ mye! Glad i dere og ønsker dere det beste

Dette er altså aldeles fantastisk!!! For eit mirakel! Gratulerer så mykje, kjære @FrøkenBlå!! Håpar så inderleg at dette går bra. Skal eg flytta deg over på gravid?

 

[Smuta]

Nei, jeg klarte ikke å vente til mandag (offisiell testdatofra klinikken)

Fikk positiv test, men nå blir jeg stressa, for jeg hadde kanskje forventet 2-3 uker. Hadde uttak 10.6 og innsett 13.6.

Lav/sen stigning var første tegn på at noe ikke var som det skulle sist gang. Da var det exu. Så dette sitter jo sterkt i minne, og gjør meg litt stressa nå. Måtte bare lufte det med noen andre enn sambo.

Gratulerer så mykje!! Kryssar fingrane for deg! Vil du vera med i oversikten vår? Supert med litt meir info i tilfelle:

Nick - alder - barn i rekka du prøver på - forsøk nr. - klinikk - behandling

 

[Smuta]

Kjære Smuta. Håper alt er fantastisk med deg og dine
En gang i fremtiden når du endelig har fått deg et 5 min for seg selv og leser dette så kan jeg flyttes til venter på oppstart med følgende info :
Litjmora - 41 år - Barn #2 - UNN

Done! Så utruleg leit at dette forsøket ikkje gjekk vegen. Heiar masse på neste forsøk!!! Det blir altså på UNN igjen? Når skal du i gang igjen? Sender styrkeklemmar!

 

[Smuta]

Hipp hipp hurra for lillesøster og gratulerer så mye Smuta Du er absolutt tilgitt litt fravær for å føde synes jeg

Tusen takk!! Kryssar alt for deg denne runden!

 

[Litjmora]

Hei fine folk i gruppa vår. Beklager lang stillheit frå meg… Men det er fordi lillesøster er her!!! Babyen i magen, vårt einaste lille embryo, viste seg å vera ei perfekt lita jente. Fortsatt uverkeleg at eg kan skriva denne oppdateringa.

Blei igangsatt forrige mandag og så kom ho tirsdag kveld. Fekk først sett inn ballong som var utruleg mykje vondare enn eg var forberedt på… Måtte så gå med den i 24 timar før jordmor sjekka meg og då var eg såpass moden at ballongen datt ut av seg sjølv og dei kunne ta vatnet mitt. Dermed kunne eg hoppa over tablettane som var neste steg i igangsettingsprosessen og hoppa rett over på riefremmande drypp. Fekk på kort tid enormt sterke og smertefulle rier, men fekk heldigvis epidural, som var heilt fantastisk…!!! Hadde ikkje det forrige gong eg fødte. Guds gåve til fødekvinna, seier eg! Var litt bekymra for at alt skulle stoppa opp med epidural, men det gjorde det ikkje og prosessen med å få full opning blei dermed betydeleg mindre smertefull enn forrige gong uten epidural. Med enormt god veiledning frå jordmor blei lillesøster fødd vaginalt og med kun ei lita rift, sjølv om lillesøster var større enn storesøster. Fantastisk! Det var altså så enormt emosjonelt å få henne opp på brystet, eg låg der og hulka av glede og lettelse for at denne utruleg lange og tøffe reisa endeleg er over og at lillesøster er her. Tenk at det er akkurat henne me har venta på heile denne tida!! No kan me endeleg ta fatt på vår nye reise som firkløver.

Det er også enormt rørande å sjå kor stolt storesøster på 6 er av lillesøster. Heilt herleg!

Er totalt utslitt, men så letta og lykkeleg!

Takk til alle her for all støtte på vegen, det har vore så viktig. Klemmar til alle og masse heiarop til dykk som fortsatt ikkje har fått ønskebarnet. Det er faktisk sant at det er kun eitt gullegg som skal til!

PS. Eg skal få gjennomgått innlegg og oppdatert oversikten vår. Hyl ut om det er noko eg har oversett!

Gratulerer med lillesøster Smuta

 

[Litjmora]

Done! Så utruleg leit at dette forsøket ikkje gjekk vegen. Heiar masse på neste forsøk!!! Det blir altså på UNN igjen? Når skal du i gang igjen? Sender styrkeklemmar!

Takk Blir UNN med våre fryste egg denne gangen ja. Har bedt om å få lov å sette inn begge to siden de var at middels kvalitet. Så får vi se hva legen sier. Blir innsett i september.

 

[Smuta]

Takk Blir UNN med våre fryste egg denne gangen ja. Har bedt om å få lov å sette inn begge to siden de var at middels kvalitet. Så får vi se hva legen sier. Blir innsett i september.

Godt å ha ein plan, men så kjipt med lang ventetid, kjære deg… Kryssar alt for at de kan få til eit lite mirakel på eiga hand. Ettersom det er fryseforsøk, så er det fortsatt innanfor #IVF7? Tenker til oversikten vår. Styrkeklemmar til deg