Vi over 38 ❤️

[Saltvann]

Har begynt å ta vitaminene no, ja! Og det er kun 2000 mg Myoinositol, men dei skal tas to gonger dagleg, 2 tablettar morgon og 2 tablettar kveld.

Samtidig som at eg planlegg uttak går eg jo og ventar på å få tatt CT og MR av hjertet + covid-vaksine... Og på å få ei avklaring frå desse ekspertane rundt vegen vidare. Håpar veldig at det blir fortgang på alt dette før august!

Takk for at du har trua. Det har jo eg også - på både deg og meg - spørsmålet er meir kor mange hinder me må over på vegen og kor lenge me orkar å stå i dette... Men me kan iallfall ikkje gi oss enno!!!

Hvor lang tid må du regne med at det tar før du får tatt MR og CT? Utrolig at det skal ta så lang tid, men det har kanskje med koronaen å gjøre?

Lillemann tok MR da han var ett år, 9 måneder korrigert. Mener det gikk relativt kjapt, men sikkert fordi han var så liten. (På Riksen)

Ja, kjære Smuta. Jeg har trua. Det må du også ha Først av alt, må du få orden på egen helse. Det får du snart Også blir neste steg og få "bollen inn i ovnen"

Tusen takk for tips! 2 bokser med vitaminer er på vei, og jeg er SÅÅÅÅÅ optimististisk!! Nå får jeg roe ned littegrann Det er ikke akkurat få kapsler vitaminer og medisiner jeg putter i meg iløpet av en dag, herremin

Håper dagen din er topp

 

[Forsiktig desemberoptimist]

Hei søte

Nei, selvfølgelig ikke. Bare å si/skrive det du måtte ønske til meg

Jeg har hatt noen runder med IVF, ja. Blant annet i 2018, da jeg ble gravid på første forsøk med lillemann.

Videre hadde jeg to IVF i 2020, samt 2 avbrutte grunnet forskjellige ting. Jeg blir tilsynelatende "lett" gravid, det er nok heller egg kvaliteten det står på hos meg.

Jeg får i tillegg kun ut 1-2 egg, så det er like greit med inseminering for min del. Jeg ble gravid av sex også i november 2020, men det glapp det også. I og med at jeg ikke får ut flere egg, har jeg like "stor sjans" for å bli gravid ved inseminering som ved IVF, da det ikke er så mange "om beinet". Om det var klart formulert

Leit og lese at du blir såpass påvirket og nedbrutt av IVF og hormonene

Ofte er det verdt det, og man får den beste premien

Puhh.. følte jeg var litt langt inne i det private..
Er så glad du har lillemann
Ser at med så få egg så er det ikke så stor forskjell. Krysser fingrene for at neste gang så går det.

Takk for alt du er for så mange her inne! En energiklump av positivisme og livsmot.

 

[Lura]

Hei @Cookies , skulle være et svar her som ikke kom med..?

 

[Lysi]

Om triggere I hverdagen:

Møter en del folk gjennom jobben.
Forskjellige mennesker.
I forskjellige situasjoner.
Overhørt en samtale mellom tre unge menn angående barn og familie og forhold og sånt.
Den ene er ung familiefar med kone og to små barn. Alt vel og sånn som det skal være.
Den andre er ung og fri. Alt klart.
Den tredje har vært i forhold og prøvd i 10 år. Funker ikke. Det var stille under samtalen. De andre vet ikke hvordan de skal forholde seg til det.

Å, hvor jeg hadde lyst til å gi masse klemmer til han tredje. Og støtte han. Og trøste. Og bare kanskje si at jeg vet hvordan det er.
Men vil jo ikke at folk skulle tro at jeg er klin kokos. Så jeg lot være.

Hvorfor skriver jeg om det her?
Vet ikke.
Blir bare så rørt hver gang jeg ser "en av oss" håndtere "dem andre", også fra sidelinja.
Alle har sin egen kamp dem må kjempe.
Så godt når man har noen man kan lene seg på.
Noen som forstår. Noen man kan dele med.

Ha en fin kveld, damer!
Intet nytt herifra.
Bare venting.

 

[Saltvann]

Puhh.. følte jeg var litt langt inne i det private..
Er så glad du har lillemann
Ser at med så få egg så er det ikke så stor forskjell. Krysser fingrene for at neste gang så går det.

Takk for alt du er for så mange her inne! En energiklump av positivisme og livsmot.

Tusen takk for så utrolig koselige ord Det er veldig hyggelig hvis du finner noe positivt i det jeg skriver. Hvis jeg kan glede/hjelpe noen med noe, er det noe som gleder meg veldig!

Ja, veldig glad for at jeg har lillemann OG storemann. Jeg nevner ikke han like mye, ikke fordi han ikke betyr like mye, men fordi det var noe mindre dramatikk rundt han. Dramatisk fødsel, men i mye mindre omfang.

Jeg syns det er helt topp at du er med i gruppen! Du kommer med veldig mye fint og positivt, du også Hvordan er formen din?

 

[Saltvann]

Om triggere I hverdagen:

Møter en del folk gjennom jobben.
Forskjellige mennesker.
I forskjellige situasjoner.
Overhørt en samtale mellom tre unge menn angående barn og familie og forhold og sånt.
Den ene er ung familiefar med kone og to små barn. Alt vel og sånn som det skal være.
Den andre er ung og fri. Alt klart.
Den tredje har vært i forhold og prøvd i 10 år. Funker ikke. Det var stille under samtalen. De andre vet ikke hvordan de skal forholde seg til det.

Å, hvor jeg hadde lyst til å gi masse klemmer til han tredje. Og støtte han. Og trøste. Og bare kanskje si at jeg vet hvordan det er.
Men vil jo ikke at folk skulle tro at jeg er klin kokos. Så jeg lot være.

Hvorfor skriver jeg om det her?
Vet ikke.
Blir bare så rørt hver gang jeg ser "en av oss" håndtere "dem andre", også fra sidelinja.
Alle har sin egen kamp dem må kjempe.
Så godt når man har noen man kan lene seg på.
Noen som forstår. Noen man kan dele med.

Ha en fin kveld, damer!
Intet nytt herifra.
Bare venting.

Du skriver råbra, Lysi!! Så ekte!

 

[Lysi]

Tusen takk for så utrolig koselige ord Det er veldig hyggelig hvis du finner noe positivt i det jeg skriver. Hvis jeg kan glede/hjelpe noen med noe, er det noe som gleder meg veldig!

Ja, veldig glad for at jeg har lillemann OG storemann. Jeg nevner ikke han like mye, ikke fordi han ikke betyr like mye, men fordi det var noe mindre dramatikk rundt han. Dramatisk fødsel, men i mye mindre omfang.

Jeg syns det er helt topp at du er med i gruppen! Du kommer med veldig mye fint og positivt, du også Hvordan er formen din?

Saltvann
Hvordan var graviditet med Storemann?
Alt vel?
Var det noen graviditeter mellom Storemann og Lillemann?
Jeg vet at det var noen mislykkede etter Lillemann. Kan du skrive hvordan de gikk?

Nå skal Lysi leke detektiv. Hvis du ikke har noe imot selvfølgelig.
Har hørt om en tilstand som kan være forklaringen. I tillegg til lav thyroid hormone som du skriver du har.
Veldig interessant faktisk.
Men vil gjerne høre din historie først.

 

[Smuta]

Takk! Vi hadde samtale med Hausken forrige uke og vurderer en endometrietest før neste forsøk. Tenkte å gi tilbakemelding i morgen, men er fortsatt litt i tvil. Det betyr at nytt forsøk blir utsatt to sykluser. Hjelper ikke at legen ga oss ca 5% sjanse til å lykkes på hvert forsøk Du kan uansett sette med på Venter på oppstart, og oppdatere alder til 39…

Godt å høre at dere har en «høsterunde» å se frem mot, men hvordan er sjansene for at dere kan få innsett før den tid? Eller går dere for nytt uttak uansett? Klem

Hei igjen, gode Lura. Skal få oppdatert info på deg. Kva nummer i rekka av forsøk skal du i gang med no? Kvifor gir dei dykk så låg prosent som 5% per forsøk...? Pga så få egg ut? Det er jo ikkje mykje høgare enn å prøva på eiga hand i vår alder, det var vel litt drøyt, eller?! Håpar uansett veldig for dykk! Kva er anbefalingane til Hausken då? Meiner dei at det vil kunna vera gunstig for dykk med ERA-test?

Det blir uansett ikkje innsett på oss før august, ettersom klinikken også skal ha stengt i juli pga oppussing. Men uansett tar jo denne hjerteutredninga tid, så det er ikkje aktuelt pga det heller. Så tenker at me uansett køyrer på med uttak i august og håpar på det beste. Og så håpar eg inderleg at eg kan få eit innsett på det samme visumet som eg får for neste reise, som vil vera gyldig fram til 31. oktober.

 

[Forsiktig desemberoptimist]

Tusen takk for så utrolig koselige ord Det er veldig hyggelig hvis du finner noe positivt i det jeg skriver. Hvis jeg kan glede/hjelpe noen med noe, er det noe som gleder meg veldig!

Ja, veldig glad for at jeg har lillemann OG storemann. Jeg nevner ikke han like mye, ikke fordi han ikke betyr like mye, men fordi det var noe mindre dramatikk rundt han. Dramatisk fødsel, men i mye mindre omfang.

Jeg syns det er helt topp at du er med i gruppen! Du kommer med veldig mye fint og positivt, du også Hvordan er formen din?

Takk for det Hyggelig at du sier.
Dette er favorittgruppen min på BV! Så digg med masse oppegående kvinner med livserfaring og som viser varme og solidaritet i en tid hvor man gjerne har nok med seg selv.

Formen er egentlig ganske fin om dagen. Litt småkvalm på morgenen men det går fort over. Har energi til å holde på hele dagen og det føles bra. Tror den verste tåka er over nå som jeg nærmer meg andre trimester. Lekt med nevøer og nieser i hele dag og det har vært fint

klem

 

[Lura]

Hei igjen, gode Lura. Skal få oppdatert info på deg. Kva nummer i rekka av forsøk skal du i gang med no? Kvifor gir dei dykk så låg prosent som 5% per forsøk...? Pga så få egg ut? Det er jo ikkje mykje høgare enn å prøva på eiga hand i vår alder, det var vel litt drøyt, eller?! Håpar uansett veldig for dykk! Kva er anbefalingane til Hausken då? Meiner dei at det vil kunna vera gunstig for dykk med ERA-test?

Det blir uansett ikkje innsett på oss før august, ettersom klinikken også skal ha stengt i juli pga oppussing. Men uansett tar jo denne hjerteutredninga tid, så det er ikkje aktuelt pga det heller. Så tenker at me uansett køyrer på med uttak i august og håpar på det beste. Og så håpar eg inderleg at eg kan få eit innsett på det samme visumet som eg får for neste reise, som vil vera gyldig fram til 31. oktober.

Nå blir det søskenforsøk nr 8… Oddsene er dårlige pga få egg ut og kvaliteten på embryoene. Føler ikke at det er så mye rådgivning fra legene på dette tidspunktet, de er jo ganske sikker på at grunnen til at jeg ikke blir gravid er pga feil på embryoet, og all videre behandling er opp til meg. Hadde jeg fått ut flere egg ville de ha testet dem før tilbakesetting, men med ett egg ut er det like greit å sette det inn og håpe på det beste. Inseminering er ikke noe vits i, siden jeg aldri har blitt gravid på egenhånd. Jeg hadde opprinnelig tenkt at det kunne være greit å gjennomføre en test siden de da kan gjøre en scratching samtidig, noe legen jeg snakket med før jul hadde tro på. Han jeg snakket med forrige uke kunne fortelle at det var veldig usikkert om scratching hadde noe for seg. Veldig forvirrende når legene har så ulikt syn på ting.

Håper du får slappet av og kost deg masse i sommer slik at du er klar for både nytt uttak og innsett på sensommeren/høsten. Krysser fingrene for at det løser seg mtp utredning også, lykke til med de videre prøvene!

 

[Høsteple]

Om triggere I hverdagen:

Møter en del folk gjennom jobben.
Forskjellige mennesker.
I forskjellige situasjoner.
Overhørt en samtale mellom tre unge menn angående barn og familie og forhold og sånt.
Den ene er ung familiefar med kone og to små barn. Alt vel og sånn som det skal være.
Den andre er ung og fri. Alt klart.
Den tredje har vært i forhold og prøvd i 10 år. Funker ikke. Det var stille under samtalen. De andre vet ikke hvordan de skal forholde seg til det.

Å, hvor jeg hadde lyst til å gi masse klemmer til han tredje. Og støtte han. Og trøste. Og bare kanskje si at jeg vet hvordan det er.
Men vil jo ikke at folk skulle tro at jeg er klin kokos. Så jeg lot være.

Hvorfor skriver jeg om det her?
Vet ikke.
Blir bare så rørt hver gang jeg ser "en av oss" håndtere "dem andre", også fra sidelinja.
Alle har sin egen kamp dem må kjempe.
Så godt når man har noen man kan lene seg på.
Noen som forstår. Noen man kan dele med.

Ha en fin kveld, damer!
Intet nytt herifra.
Bare venting.

Jeg er ikke en del av gruppen deres,men dere er så informative og gode mot hverandre så jeg sniker likevel

Dette traff meg veldig! Mannen hadde en samtale med broren. De er gravide og vi er åpenbart ikke, faktisk hadde vi en MA for et par uker siden. Er ikke ferdig med å blø liksom. Mannen var veldig tydelig på hvor vondt vi har det og fortalte i detalj hva vi går gjennom.

Hadde forventet at de skulle si noe til meg. Det er jo tross alt kroppen min som kjenner på dette rent fysisk. Trodde det ville være normalt at neste gang man snakket med noen etter å ha fått vite hvor galt det egentlig står til, ja da sier man noen støttende ord. Er kjempeskuffa, men usikker på om jeg har "rett" til det.

Folk er feig!

 

[Signy-]

Jeg er ikke en del av gruppen deres,men dere er så informative og gode mot hverandre så jeg sniker likevel

Dette traff meg veldig! Mannen hadde en samtale med broren. De er gravide og vi er åpenbart ikke, faktisk hadde vi en MA for et par uker siden. Er ikke ferdig med å blø liksom. Mannen var veldig tydelig på hvor vondt vi har det og fortalte i detalj hva vi går gjennom.

Hadde forventet at de skulle si noe til meg. Det er jo tross alt kroppen min som kjenner på dette rent fysisk. Trodde det ville være normalt at neste gang man snakket med noen etter å ha fått vite hvor galt det egentlig står til, ja da sier man noen støttende ord. Er kjempeskuffa, men usikker på om jeg har "rett" til det.

Folk er feig!

Å, det der er SÅ vanskelig
Folk er stort sett så redde for å si noe feil at de heller lar vært å si noe.
Det har i hvert fall jeg opplevd mye.
Både ved spontanaborter, senabort og tap av foreldre og nær familie som jeg har gått igjennom.
Veldig mange trekker seg unna, unngår å nevne noe og blir tause i stedet for å komme med de støttende ordene man så sårt kunne ha trengt.
Og det er klart det er lov å føle at det er sårt og skuffende. Jeg tror samtidig ikke det ligger noe vondt i det, heller tvert imot. Mange er så redd for at det de sier skal bli feil og kanskje gjøre vondt verre. Eller de har bare ikke ord og vet ikke hva de skal si eller hvordan de skal formulere en medfølende og støttende kommentar.
Men det ER vondt og sårt og skuffende når man så gjerne vil bli anerkjent og sett i sin sorg og man vet at folk rundt vet, men lar være å si noe.

 

[Lysi]

Jeg er ikke en del av gruppen deres,men dere er så informative og gode mot hverandre så jeg sniker likevel

Dette traff meg veldig! Mannen hadde en samtale med broren. De er gravide og vi er åpenbart ikke, faktisk hadde vi en MA for et par uker siden. Er ikke ferdig med å blø liksom. Mannen var veldig tydelig på hvor vondt vi har det og fortalte i detalj hva vi går gjennom.

Hadde forventet at de skulle si noe til meg. Det er jo tross alt kroppen min som kjenner på dette rent fysisk. Trodde det ville være normalt at neste gang man snakket med noen etter å ha fått vite hvor galt det egentlig står til, ja da sier man noen støttende ord. Er kjempeskuffa, men usikker på om jeg har "rett" til det.

Folk er feig!

Enig meg Signy.
Du kan ikke bebreide folk for det.
Mange skjønner ikke. Mange vet ikke hva dem skal si. Derfor lar være å si noe i det hele tatt.
Det ER vanskelig.

 

[Saltvann]

Saltvann
Hvordan var graviditet med Storemann?
Alt vel?
Var det noen graviditeter mellom Storemann og Lillemann?
Jeg vet at det var noen mislykkede etter Lillemann. Kan du skrive hvordan de gikk?

Nå skal Lysi leke detektiv. Hvis du ikke har noe imot selvfølgelig.
Har hørt om en tilstand som kan være forklaringen. I tillegg til lav thyroid hormone som du skriver du har.
Veldig interessant faktisk.
Men vil gjerne høre din historie først.

Så spennende, Lysi

Graviditeten med storemann var helt topp, men jeg fikk svangerskapsforgiftning rundt uke 32/33. Vannet gikk i slutten av uke 35, og han ble født med akutt ks 56 timer etter vannavgang.

Han måtte være noen dager på nyfødt intensiv grunnet vann i lungene, men frisk og fin 2626 g.

Jeg hadde en spontanabort i 2017, tidlig. Ellers ingen graviditeter før i 2018.

Stoffskiftet ble nok målt jevnlig fra 2016. Legen mente hele tiden at jeg lå i grenseland for medisinering... Da jeg havnet på sykehus med tidlig vannavgang i 2018, var de overrasket over at jeg ikke var satt på medisiner tidligere. Men det har jeg vel nevnt "et par ganger" tidligere.

Nå er jeg spent, Lysi

 

[Høsteple]

Å, det der er SÅ vanskelig
Folk er stort sett så redde for å si noe feil at de heller lar vært å si noe.
Det har i hvert fall jeg opplevd mye.
Både ved spontanaborter, senabort og tap av foreldre og nær familie som jeg har gått igjennom.
Veldig mange trekker seg unna, unngår å nevne noe og blir tause i stedet for å komme med de støttende ordene man så sårt kunne ha trengt.
Og det er klart det er lov å føle at det er sårt og skuffende. Jeg tror samtidig ikke det ligger noe vondt i det, heller tvert imot. Mange er så redd for at det de sier skal bli feil og kanskje gjøre vondt verre. Eller de har bare ikke ord og vet ikke hva de skal si eller hvordan de skal formulere en medfølende og støttende kommentar.
Men det ER vondt og sårt og skuffende når man så gjerne vil bli anerkjent og sett i sin sorg og man vet at folk rundt vet, men lar være å si noe.

Takk for så fint svar (og vær så snill å tilgi meg for å invadere i deres tråd )!
Du har jo så rett, det er bare så vanskelig å se det selv når en står midt i det. Jeg skal være mer overbærende og heller gi andre benefit of the doubt dessverre altfor lett å være på defansiven takk igjen, kloke Signy!

 

[Lysi]

Så spennende, Lysi

Graviditeten med storemann var helt topp, men jeg fikk svangerskapsforgiftning rundt uke 32/33. Vannet gikk i slutten av uke 35, og han ble født med akutt ks 56 timer etter vannavgang. Det gikk utrolig kjapt fra rommet var fullt av jordmødre, til han var ute. Pulsen hans sank, men det sa de ikke til meg.

Jeg lå med et ben plantet på hver sin side, mens flere jordmødre fikk dratt på meg støttestrømper. De lurte meg godt og sa at de på operasjonssalen "hatet" og vente, så derav hastverk. Den gikk jeg rett på Jeg fikk tatt noen bilder av mannen med hvit CSI drakt, mens de holdt på med strømpene. Så løp vi! Eller de løp med meg i sengen, mens mannen løp etter med babysengen

Han måtte være noen dager på nyfødt intensiv grunnet vann i lungene, men frisk og fin 2626 g.

Jeg hadde en spontanabort i 2017, tidlig. Ellers ingen graviditeter før i 2018.

Stoffskiftet ble nok målt jevnlig fra 2016. Legen mente hele tiden at jeg lå i grenseland for medisinering... Da jeg havnet på sykehus med tidlig vannavgang i 2018, var de overrasket over at jeg ikke var satt på medisiner tidligere. Men det har jeg vel nevnt "et par ganger" tidligere.

Nå er jeg spent, Lysi

Ok. Nå kan det være litt søkt.
Kanskje jeg bare innbilder meg.
Og kanskje er det kun thyroidea som lager problemer for dere.

Men samtidig kan det være lurt å være obs på.
Det finnes par som har stOOre problemer med graviditet etter tilsynelatende normal første graviditet og fødsel av en guttebaby.
Det kalles HY-restriction. Det er bare å google. Veldig komplisert. Men jeg vet ikke jo hva er din bakgrunn.
Kort fortalt. Etter første graviditet og alt det kompliserte samspillet mellom kroppene til mor og baby blir det satt type blokk på immunologisk nivå. Hver neste graviditet står i fare fordi mor sin organisme har lært seg å angripe fosteret. Og jo flere graviditeter, dess flinkere kroppen blir til det.
Så etter den første graviditeten, kan den andre være truet la oss si ganske sent, på slutten av 2.trimester. Tredje - tidligere, fjerde - enda tidligere. Til det ikke går i det hele tatt.
Det er genetisk tilstand. Men det er ikke slikt at alle med disse genene får den type HY-restriction. Men det finnes mange nok par som har det problemet, og da har kvinnen de genene.

Det er professor Ole B. Christiansen i DK, Ålborg Universitetet som har forsket i 30 år på det.
Det er altså cutting edge i moderne vitenskap og slett ikke alle gynekologene vet om det en gang. Såpass avansert er det. Men det finnes.
Og det er et problem for de det angår.
Og jeg skulle tro at det finnes måter å løse dette på. Har ikke lest om det ennå.
Det bare slo meg hvor likt det var nettopp din situasjon. Enda det kan være helt feil.

Her er noen lenker hvis du finner ut at du vil undersøke nærmere. Som sagt, det er spissforskning. Vet ikke hvor mye andre tar hensyn til det i behandlingen av par med sekundær infertilitet. En klinikk i Moskva, helt sikkert. Noen andre? Mange kjører nok standard undersøkelser uten å grave dypere.

https://www.researchgate.net/public..._prognosis_in_secondary_recurrent_miscarriage

https://vbn.aau.dk/en/persons/100175

 

[Lysi]

Takk for så fint svar (og vær så snill å tilgi meg for å invadere i deres tråd )!
Du har jo så rett, det er bare så vanskelig å se det selv når en står midt i det. Jeg skal være mer overbærende og heller gi andre benefit of the doubt dessverre altfor lett å være på defansiven takk igjen, kloke Signy!

Det er bare å invadere som du sier
Det er et åpent forum.
Alle vet at alle kan lese alt.
Jeg syns det er bare koselig med folk som lurer og finner noe nyttig i vår "klimaks og hårrull-avdeling"

 

[Lysi]

Nå blir det søskenforsøk nr 8… Oddsene er dårlige pga få egg ut og kvaliteten på embryoene. Føler ikke at det er så mye rådgivning fra legene på dette tidspunktet, de er jo ganske sikker på at grunnen til at jeg ikke blir gravid er pga feil på embryoet, og all videre behandling er opp til meg. Hadde jeg fått ut flere egg ville de ha testet dem før tilbakesetting, men med ett egg ut er det like greit å sette det inn og håpe på det beste. Inseminering er ikke noe vits i, siden jeg aldri har blitt gravid på egenhånd. Jeg hadde opprinnelig tenkt at det kunne være greit å gjennomføre en test siden de da kan gjøre en scratching samtidig, noe legen jeg snakket med før jul hadde tro på. Han jeg snakket med forrige uke kunne fortelle at det var veldig usikkert om scratching hadde noe for seg. Veldig forvirrende når legene har så ulikt syn på ting.

Håper du får slappet av og kost deg masse i sommer slik at du er klar for både nytt uttak og innsett på sensommeren/høsten. Krysser fingrene for at det løser seg mtp utredning også, lykke til med de videre prøvene!

Hva mener du med at dere kunne testet embryoer om du fikk flere egg?
Er det den såkalte PGS/PGT-A testingen?
Så man kan altså teste i Norge? Det visste jeg ikke.

Angående scratching: det er usikkert.
Det er nå sånn her i de såkalte "life sciences" at det finnes ikke noe eksakt svar med to streker under svaret.
Her er en grei forklaring du kan ta en titt på. Han Embryoman nevner scratching også og refererer til vitenskapelig artikkel om såkalte add-ons i IVF.
https://www.remembryo.com/embryo-news-implantation-add-ons-dont-add-up/

 

[Saltvann]

Takk for det Hyggelig at du sier.
Dette er favorittgruppen min på BV! Så digg med masse oppegående kvinner med livserfaring og som viser varme og solidaritet i en tid hvor man gjerne har nok med seg selv.

Formen er egentlig ganske fin om dagen. Litt småkvalm på morgenen men det går fort over. Har energi til å holde på hele dagen og det føles bra. Tror den verste tåka er over nå som jeg nærmer meg andre trimester. Lekt med nevøer og nieser i hele dag og det har vært fint

klem

Hei

Enig i at denne gruppen er super
Godt og høre at formen er topp Så fin tid du er i nå. Nyyyyt

 

[Forsiktig desemberoptimist]

Det er bare å invadere som du sier
Det er et åpent forum.
Alle vet at alle kan lese alt.
Jeg syns det er bare koselig med folk som lurer og finner noe nyttig i vår "klimaks og hårrull-avdeling"

Klimaks og hårrull-avdeling
Nå lo jeg godt!!

Ha en super dag