Veldig interessant det du skriver om.
Litt spooky
eller kanskje bare intuisjon.
Kanskje registrerer kroppen mye mer enn bevisstheten vår klarer å prosessere.
For hvordan kan man forestille seg en situasjon, når kroppen gir beskjed? Liksom "Hei Dagni, god morgen, kontrollrommet snakker. 9 av 10 eggene dine er skit, men det ene som klarer seg, er topp. Slimhinna - check. Hormoner - check. Befruktning - Mother Nature, fix, please. Sjanser for vellykket graviditet - 99%".
Hadde vært artig
men jeg tror jeg ville kollapset om jeg fikk sånn kommunikasjon i hodet.
Kalles det schizofreni, kanskje?
Jeg merker selv at jeg ble veldig overtroisk siden jeg startet. Var egentlig ikke det før. Tolker det som psykisk reaksjon. Ivf-kjøret er en tung psykisk påkjenning for meg personlig. Mye som står på spill, mye som kan gå galt og null kontroll whatsoever. F.x. tolket jeg det som dårlig tegn da jeg så likbil i starten av den stimuleringsrunden. Det kan gå måneder mellom hver gang jeg ser likbil. Men der og da måtte det skje - når jeg var så optimistisk og håpefull. Da var jeg lei meg.
Ja-ja. Ikke tenk at jeg er helt gale. Jeg har fortsatt kritisk sans. Men det er så lite som kan vippe meg av pinnen når jeg stimmer. Og så disse ideer ut av løse lufta. Hadde dem vært gode og beroligende, men det er stort sett bekymringer.
Jeg synes det er flott at du tillater deg å slappe av og nyte. At du lytter til kroppen og din sjette sans. Behold den roen og sikkerheten. Dem er mye verdt og lett å miste. Ha en fortsatt fin og fredelig rugeperiode!