Jeg er på grinærn hele tiden haha. Gikk tur i dag og hørte på podcast, ble rørt og begynte å grine. Ser litt snålt ut.. griner når jeg ser på tv, på flyet så jeg på ting jeg hadde lastet ned på Netflix og spolte hver gang det kom noe fint eller trist, hadde ikke lyst å grine foran alle lizzom. Ahh.. har aldri vært sånn før.
Oj, prematur baby er ingen spøk. Da får man testet hele følelsesregisteret kan jeg tenke meg og sikkert oppdage noen nye noter. Alt har gått bra håper jeg?
Ganske utrolig hvor langt medisinen har kommet..
Jeg har hatet alt med IVF, det er bare vondt og masse bivirkninger, men når jeg får det litt på avstand så er det også ganske utrolig når man tenker på det. Er fascinerende å se videoer av hvordan dem tvinger sædcellen inn i egget. Så mye som er mulig i dag som var helt utenkelig for våre foreldre.
God natt
God morgen
Akkurat sånn har jeg også blitt. Kjenner til det med å spole meg frem for å unngå grining 
Ja, vi fikk en ekstremfødt gutt for 2 1/2 år siden født i uke 27. Jeg fikk tidlig vannavgang i uke 21+6, og tok det "med ro" på sofaen til 23+0. Da var det rett inn på Riksen, og lungemodningssprøyte var satt etter 15 min. Da de kontrollerte meg første gang, sa de at jeg måtte forberede meg på senabort.
Det gikk heldigvis langt bedre enn fryktet
Vi var i en "boble" mens alt sto på. Jeg var på sykehus i 4 måneder og gråt nok ca 5 ganger. Fikk en voldsom "drive" over meg om å tenke positivt, stå på og ikke falle sammen. Tok en dag av gangen og håpet på det beste Når vi tenker på alt i ettertid, er alt mye mer emosjonelt. Vi vet så godt hvor heldige vi har vært, når vi leser andres skjebner på lukket prematur gruppe på face. Mye trist og jeg føler en enorm sympati med de som ikke får ta med seg skatten sin hjem
Nok om det, man har mye å være glade for. Du er søt, skjønner hva du mener. Dette er en fantastisk gruppe, og du passer perfekt inn
Svake, men de er der. Både på "vanlig" og sensitiv.