Vi over 38 ❤️

Åja, trodde du skulle i mars jeg. Da er det nok god tid. Håper du får noen gode svar fra noen snart!
Det er planlagt donoruttak i uke 9, så regner med det ikke blir planlagt innsett for meg før etter påska, kommer sikkert an på kapasitet hos Medicus (og min syklus). Men hadde vært helt fint det hadde blitt i mars altså :Heartred :Heartred
 
Da, jenter
Dreams come true ❤️
I dag, mandag den 13. februar kom lille Max til verden på St Olavs hospital i full storm. Rakk ikke en gang å sette epidural.
Var igangsatt i uke 38 pga insulinkrevende svangerskapsdiabetes.
Var litt drama og rock and roll med blødning pga lavtliggende morkake også. Men det gikk bra etter forholdene. Mor og barn har det fint.
Resultatet av mange års drømmer og hardt arbeid er her - helt perfekt.
Nå skal det koses og nytes til det uendelige.
Lykke til til dere som fortsatt er i prosessen! Uansett hvor hardt den er til tider. Men verdt enhver tåre, bloddråpe og nervecelle.
Nå forsvinner jeg litt i endorfin- og oxytocinbobla. Stikker innom av og til her. Hadde jo planer om lillesøster en gang og. Vet ikke om jeg orker den prosessen en gang til.
Uansett.
Ha det bra så lenge!
Koz og klemz fra Lysi og Max! ❤️

@Smuta oppdaterer du?
Hurra!!!!! Gratulerer sååååå mye!!! Nyyyyyt :)
 
Hei alle dere prøvere!
Jeg er egentlig ikke en voldsom «deler» verken på forum eller sosiale medier. Er nok en mer introvert og privat person, men akkurat dette har jeg så lyst til å dele med dere for jeg vet hvordan det er å være en «prøver» og alle de psykiske påkjenningene som d medfører og få oppturer. Men jeg har virkelig opplevd den største opptur og d vil jeg gjerne dele med dere. Kanskje det kan være til hjelp for noen av dere? Vi fikk vårt første barn gjennom ivf etter 2 forsøk, da var jeg 38 år. Når datteren vår ble 2 år lekte vi litt med tanken om søsken og hev oss på ivf mølla en gang til. Ett fryst egg ble satt inn fra forrige forsøk. Jeg ble gravid, men hadde mistet i MA som ble oppdaget i uke8/9. Så fikk vi bevilget nye tre forsøk gjennom det offentlige. Første forsøk var lang protokoll. Vi fikk ut 5 egg. De ble dyrket til blastocyster. Satt inn ett egg, ikke gravid. Andre forsøk var også lang protokoll med akkurat identisk uttak med egg, ikke gravid. Nå var jeg blitt 41 år og fikk mer og mer følelse av at dette ikke går. Jeg startet ett Google søk om det var noe vi kunne ta eller gjøre for å øke sjansene våre. Da kom jeg inn på ett forum som tipset om boka til Rebecca Fett» it starts with The egg». Litt om henne: Hun sammenligner «gamle»egg med å finne en gammel og nedstøvet lommelykt nede i kjelleren. Den trenger bare å bli ristet litt på så funker den fint som andre lommelykter. Hun selv ble som 26 åring fortalt at hun har liten mulighet for å bli gravid med egne barn pga lave eggreserver. Med en grad i molekulær bioteknologi kastet hun seg over diverse studier og kliniske tester der hun oppdaget at det er sammenheng med visse tilskudd og hva man skal unngå som muligens kan skade eggene. Skal ikke gå så mye mer inn på dette.( Men hun fikk 2 gutter til slutt) Dere kan lese mer selv de som er interessert. Jeg tenkte ihvertfall at vi ikke har noe å tape så vi fulgte hennes «oppskrift» på hva som kan «forynge» eggene mine og øke hans sædkvalitet. Dette måtte tas over tid, 3 mnd eller mer. Jeg startet med blant annet Ubiquinol 600 mg, 1000 mg c vitamin og mange andre tilskudd. Mannen fulgte også en egen oppskrift. Vi hadde gått på på disse tilskuddene i ca 2 mnd da vi hadde vårt aller siste forsøk i det offentlige. D ble kort protokoll denne gangen.( Noe jeg i etterkant tenker kanskje var feil pga jeg har lang luteal fase og eggene ikke fikk mulighet til å modne seg nok) Jeg fikk uansett ut 12(!) egg og ett blastocyst ble satt inn. Vi fikk samtidig med oss en utskrift fra sædprøven hans og sammenlignet med tidligere prøver. Da var motile sædceller,mengde++ økt med hele 50%!! Dessverre gikk ikke dette forsøket heller og vi hadde etter en tung prosess slått oss til ro med at datteren vår blir enebarn og selfølgelig hvor heldige vi er som har henne. Vi ble likevel enige om at vi skulle forsøke noen mnd til med tilskuddene. Første mens etter mislykket forsøk brukte jeg eggløsningstester og vi hadde sex fertile dager.
12 dager etter tok jeg en test for vi skulle på fest. Jeg hadde ingen forhåpninger og lo litt av meg selv at likssom jeg 41 år skulle være gravid med en amh på 5? Det er jo bare noe man leser om i en aller annen kronikk i KK.. Men jaggu, der kom det opp en sterk strek og en litt svakere strek! Men lykkerusen gikk raskt over til pessimisme. Noe jeg tror er ganske vanlig for oss prøvere og med gjennomgått MA hjalp ikke d heller. Men vi telte dagene til første UL i uke 8/9 og der var det ett bankende hjerte.. Men klarte ikke slappe av da heller.. ukene snilte seg avgårde til uke 12, med UL og NIPT test. Der lå hun, perfekte lille menneske og sprella. Nå er jeg i uke 19 og blitt 42 år og det ser ut til at dette går bra :Heartpink Vil vel bare med dette «innlegget» si at vi vet jo ikke 100% sikkert om det var disse tilskuddene som gjorde utslaget men det er mye som tilsier det og vil vel bare tipse dere som kan være interessert..:Heartpink
 
Hei hei. Jeg har hatt 3 forsøk (1 IUI og 2 IVF) før jeg skal snart i gang med 4 forsøk (IVF) igjen, men må fikse stoffskifte før jeg kan starte igjen. Hvor mange IVF behandlinger er «vanlige» før det klaffer? Noen som har erfaring/kunnskaper med/om det? Jeg har hørt at det er ordinært 5 IVF behandlinger i gjennomsnitt før det klaffer?
 
Da, jenter
Dreams come true ❤️
I dag, mandag den 13. februar kom lille Max til verden på St Olavs hospital i full storm. Rakk ikke en gang å sette epidural.
Var igangsatt i uke 38 pga insulinkrevende svangerskapsdiabetes.
Var litt drama og rock and roll med blødning pga lavtliggende morkake også. Men det gikk bra etter forholdene. Mor og barn har det fint.
Resultatet av mange års drømmer og hardt arbeid er her - helt perfekt.
Nå skal det koses og nytes til det uendelige.
Lykke til til dere som fortsatt er i prosessen! Uansett hvor hardt den er til tider. Men verdt enhver tåre, bloddråpe og nervecelle.
Nå forsvinner jeg litt i endorfin- og oxytocinbobla. Stikker innom av og til her. Hadde jo planer om lillesøster en gang og. Vet ikke om jeg orker den prosessen en gang til.
Uansett.
Ha det bra så lenge!
Koz og klemz fra Lysi og Max! ❤️

@Smuta oppdaterer du?
Gratulerer så mye med den lille Lysi, kos deg masse i tiden fremover! ❤️
 
Hei jenter:Heartred Jeg har levd helt inni min egen boble i det siste, kjent endel på engstelse og tanker om dette kommer til å gå bra. Men idag (uke 12) var vi igjen på UL og der fikk vi se en sprell levende liten mini som var helt perfekt ifølge jordmor. Da var det akkurat som om noe løsnet inni meg og tanken om å tørre å begynne og glede seg og se fremover faktisk er mulig! Det er helt surrealistisk fortsatt, og jeg er enda litt i sjokk, men jeg er så lettet og uendelig lykkelig. Håper dere alle har det bra og at vi alle når babydrømmen vår tilslutt! Klem fra Vårsol:love7
 
Har en rævva dag. Tusen tanker som kværner. Har vi "kastabort" snart 200000 på ett prosjekt som vi ikke får en premie utav.
Har bestilt blodprøvetime til mandag. Men jeg er 100% sikker på at det bli negativt på dette forsøket å.
Har lyst å gi opp æ drite i siste forsøket. Det vil koste oss nye 14500,-
Kjenner motivasjon snart e brukt opp..

Til dere som har blitt gravide...har dere kjent det, merket det, testet på pinne før selve blodprøven?

Livet e litt dritt i dag
 
Til dere som har blitt gravide...har dere kjent det, merket det, testet på pinne før selve blodprøven?
Testet svakt positivt hjemme 5 dager etter innsett. Vil ikke si jeg merket noe nei.

Bare du/dere vet hvor lenge dere orker å fortsette. Dette var helt klart siste forsøk for min del, følte meg psykisk klar for å gi meg uansett utfall.
 
Tusen takk til dåkk alle for gratulasjoner!
Gode ønsker virker!
Babyen er helt nydelig. Sover og spiser.
Og kikker litt rundt.
Rakk til og med se Knutsen og Ludvigsen med storebror på Trøndelag teater i går - vinterferie , mens stolte far trillet vogna rundt teateret.
 
Jeg testa helt blankt i dag, 1 uke etter innsett.

Må nesten ta siste blastocyst også. Når vi første har betalt for det 3. også...men surt....føle liksom de kun e ute etter pengene våre...
Det er akkurat slik det kjennes. Husker den følelsen. Forsøk etter forsøk. Titusener, hundretusener flyr. Og ingenting skjer. Og så kommer det noen og forteller om "ei tante" som jobber på en IVF klinikk og dem har liksom ei kvote for hvor mye de får "melke" klienten før det blir klaff. Lenge leve konspirasjonsteorier.

Nå i ettertid ser jeg at jeg i min alder var akkurat som forventet statistisk sett. Og klinikkene - de har ikke kapasitet til å sette seg altfor dypt inn i ethvert tilfelle. De gjør sitt håndverk, på løpende bånd.

Dessverre, jeg har ingen trøsteord, heller ikke løsning. Skulle bare si at jeg vet hvordan det føles.
 
Om 10 timer skal jeg ivei å ta blodprøve. Den e nok like negativ denne gangen som sist. Har ikke testa siden torsdag nå. Men ska for egen del tisse på pinne i morgen når jeg står opp sånn at når det negative svaret kommer på tirsdag så vet jeg det allerede at d ikke gikk denne gangen heller.
Alt e egentlig litt tungt om dagen.
 
Blankere enn blank var testen nå.
Klarer jeg en runde til med skuffelser og 15000 ut fra konto i forsøk og medisim
Føler med deg, jeg har det akkurat på samme måte som deg nå. Negativ test på torsdag, har ett egg igjen i fryseren før det eventuelt blir nytt egguttak. Jeg er ikke klar for å gi meg enda, men merker at det tar på hver gang man får en negativ test og i tillegg tanken på alle pengene som flyyyyr avgårde…
 
Føler med deg, jeg har det akkurat på samme måte som deg nå. Negativ test på torsdag, har ett egg igjen i fryseren før det eventuelt blir nytt egguttak. Jeg er ikke klar for å gi meg enda, men merker at det tar på hver gang man får en negativ test og i tillegg tanken på alle pengene som flyyyyr avgårde…
Vi har eggdonasjon, så vi har kun en blasto igjen på frys. Så e d eventyret over for vår del
 
Back
Topp