Bra. Det går sikkert bra med barnestemmer i bakgrunnen under samtalen. Vi er etter hvert blitt vant med det under pandemien. Har selv hørt på det flere ganger og synes det er bare søt. At livet går fremover i all den elendigheten nå. Og at livet kan ikke stoppes uansett hvor mye begrensninger man skaper.
Følger spent med på din ED-prosjekt. Din åpenhet og positiv innstilling gjør virkelig bra for meg i hvert fall. Det får meg til å stresse betydelig ned i mine ivf-runder. Er ikke så redd å bli mislykket lenger, så resultatorientert som jeg er. Prosessen og beslutninger underveis er mye mer viktig nå. Vi prøver så godt vi kan på egen hånd og med egne eggs. Går det ikke, så finner vi den fineste, smarteste, beste donoren vi kan få i vårt hjemmeland. Der er det nemlig mange unge vakre kvinner, studenter med barn som har åpent sinn og er villig til å hjelpe. Og det blir bra uansett. Og barnet blir vårt, selv med donoregg.
Nå er det slik at mannen min var i utgangspunktet mye mer åpen angående donoregg enn jeg. Han var det helt ifra starten. Også om det var å adoptere et helt fremmed barn, ville han ikke tenkt et øyeblikk. Det er så mye kjærlighet i ham. Mens jeg var mer skeptisk: "mine egg, mine barn". Men de 3 månedene i den lille gruppa vår har virkelig fått meg til å tenke. Det finnes viktigere ting enn egne gener. Og det er nemlig kjærlighet, familie, tilhørighet, omsorgen vi gir hverandre. Jeg har fortsatt en lang vei å gå. Men jeg har definitivt hatt nytte av å følge jenter her, og spesielt deg, Saltvann. Og det er gull verdt. Masse klemmer og lykkeønsker!!!
Blir du 38 i år? Supert å ha deg med her også, gode du. Så fin heiagjeng her også.
Svak men den er der.
