For noen innlegg det har vært her siden sommeren
Endelig syntes jeg det er mest solskinnshistorier. Først og fremst gratulerer så mye til @Saltvann , @Smuta og @Lura med å endelig kommet helt i mål. De beste ønskene til dere alle
Jeg har lest alle innleggene dine @FrøkenBlå siden i sommer, for et kikk tårene trillet for hvert innlegg, var så redd for at det skulle komme noe trist. Men det var vare glede i hvert innlegg. En mirakel historie. Lykke til videre. Det er jo også helt fantastisk at du har blitt gravid @Litjmora . Heier på deg og den lille
Det gikk selvfølgelig ikke så bra med forsøket mitt i sommer heller. Jeg begynte å blø den dagen Lillegutt hadde bursdag. Stod å serverte pølser, når jeg kjente at det gikk galt.
Det var skikkelig nedtur, da jeg hadde tenkt å smugviske rundt til noen av gjestene at endelig var jeg gravid. Denne gangen ville heller ikke restene av aborten komme ut av seg selv. Hadde to hjemmeaborter, hvor den siste ikke gav meg en dråpe blod en gang. Bare masse frustrasjon og redsel for at det skulle være vondt.
Ble nå enige med sykehuset at jeg tok ferie, også skulle jeg inn til en utskrapning i august. I ferien begynte jeg og blø bitte litt, og det var heldigvis nok slik at jeg slapp utskrapningen.
Nå har det gått litt over 2 år, og jeg tror det var det 10 forsøket jeg startet på nå i slutten av september. Jeg klarer ikke å gi meg når jeg har flere egg på frys. Samme hvor dårlig jeg blir, så klarer jeg bare ikke å gi meg. Kanskje er det bra? - nå er jeg i alle fall blitt gravid igjen, måtte dette sitte
Endelig syntes jeg det er mest solskinnshistorier. Først og fremst gratulerer så mye til @Saltvann , @Smuta og @Lura med å endelig kommet helt i mål. De beste ønskene til dere alleJeg har lest alle innleggene dine @FrøkenBlå siden i sommer, for et kikk tårene trillet for hvert innlegg, var så redd for at det skulle komme noe trist. Men det var vare glede i hvert innlegg. En mirakel historie. Lykke til videre. Det er jo også helt fantastisk at du har blitt gravid @Litjmora . Heier på deg og den lille
Det gikk selvfølgelig ikke så bra med forsøket mitt i sommer heller. Jeg begynte å blø den dagen Lillegutt hadde bursdag. Stod å serverte pølser, når jeg kjente at det gikk galt.
Det var skikkelig nedtur, da jeg hadde tenkt å smugviske rundt til noen av gjestene at endelig var jeg gravid. Denne gangen ville heller ikke restene av aborten komme ut av seg selv. Hadde to hjemmeaborter, hvor den siste ikke gav meg en dråpe blod en gang. Bare masse frustrasjon og redsel for at det skulle være vondt.
Ble nå enige med sykehuset at jeg tok ferie, også skulle jeg inn til en utskrapning i august. I ferien begynte jeg og blø bitte litt, og det var heldigvis nok slik at jeg slapp utskrapningen.
Nå har det gått litt over 2 år, og jeg tror det var det 10 forsøket jeg startet på nå i slutten av september. Jeg klarer ikke å gi meg når jeg har flere egg på frys. Samme hvor dårlig jeg blir, så klarer jeg bare ikke å gi meg. Kanskje er det bra? - nå er jeg i alle fall blitt gravid igjen, måtte dette sitte
God klem!
Var egentlig ganske avslappet rundt hele prosessen denne gangen. Helt til 1 uke etter innsett. Da begynte jeg plutselig å kjenne murringer i magen, i lysken og ble kvalm. Orket ikke en gang kaffe og maten vokste i munnen. Og våknet to dager på rad av kvalme eksakt klokka 05.02, noe som ikke er vanlig for meg. Ble derfor litt optimistisk denne gangen også, og veldig overrasket over negativ blodprøve. Så note to self: alt du kjenner de første 10 dagene etter innsett er bivirkninger av de satans medisinene.. Men nå har jeg vært en liten tur i kjelleren… klinikken synes vi bare skal kjøre på, så da planlegges det innsett i neste styrte syklus også. Har to 5-dagers embryoer igjen i fryseren.
