Hei alle fine damer her!
Takk for sist!
Lenge siden jeg har skrevet her.
Altfor mye drama fra alle kanter (jeg er fra Ukraina, i tillegg til alt IVF styret) gjør at jeg går enda dypere inn i kvisthullet mitt.
Tenker at jeg vil gjerne oppdatere dere likevel. Først og fremst på grunn av alle de nye som trenger håp og oppmuntring. Men også andre som fortsatt prøver.
Vi er gravide, 17 uker, med en nydelig liten gutt. Det tok oss "bare" halvannet år, 6 uttak, 7 innsett av totalt 9 embryo. Psykisk belastning og økonomiske utgifter ikke å snakke. Jeg er 42 nå.
Får mye oppfølging grunnet alder og litt problemer her og der. Senere om det. Men generelt er jeg ganske optimistisk nå. Håper på ganske kjedelige og forutsigbare minst 20 uker til uten noe drama. Nå er det nok.
Takk for støtten deres underveis! Og gode forbilder. Dere har vært uvurderlige hele veien. Gratulerer alle som har fått bebiser, og de som venter!
Skulle aldri trodd at vi alle er her vi er nå da jeg først kom hit i januar 2021 etter mitt første forsøk i Danmark midt i corona. Stå på de som fortsatt prøver. Som sagt, hvis JEG klarte å komme såå langt, så kan nesten alle det.
Klemmer og lykkeønskninger til alle!