Ja, det er jo et stort og viktig valgHeiTakk for tankene dine, det setter jeg stor pris på. Her er det mannen som nok er mest på ukjent donor. Vi snakket litt om det igår og kommer garantert til å snakke om det igjen. I begynnelsen var han ikke spesielt positiv til eggdonasjon, men nå har det sunket litt mer inn og, og han vipper mer mot ja.
Men ja; det er ikke bare et valg man tar på to minutter. Det er et valg basert på følelser og etikk. Magefølelsen min sier at vi kommer til å gjennomføre dette, og tanken gjør meg glad
Kan jeg spørre deg; føler dere fullt og helt at barnet er HELT deres? Jeg skjønner om du ikke vil svare på det. En tanke som surrer litt oppi hodet mitt, er om jeg vil få samme tilknytning til "donorbarnet" , som jeg har meg mine andre to med egne egg. Jeg vil tro det.
Jeg tenker samtidig at "det er jo bare et egg". Trenger ikke å gjøre det komplisert.
Ønsker deg en fantastisk fin fredag
Et donorbarn vil jo ikke bli til uten dere, og det vil jo alltid være dere som er foreldrene, uansett.Nå har jeg kvinnelig samboer, så vi har jo hele tiden visst at vi ikke kunne bli biologisk tilknyttet begge to. Det er jeg som har bært frem, men det har aldri vært noe tvil om at vi begge føler en enorm tilknytning til barnet. Hun syns barnet er det vakreste og mest unike hun noen sinne har sett, og morsinstinktet er like sterkt hos begge
Likefullt er barnet vårt donorbarn, med de tanker og vurderinger som kommer rundt det. Vi vil hun skal vite om det fra tidlig alder, og snakker om det som om det er det mest naturlige i verden. Når vi skulle 'velge' donor, ønsket jeg å vite minst mulig. Det var egentlig ingenting som var viktig for meg å vite, så det eneste vi visste var at donoren var skandinavisk og hårfarge. Men, da vi skulle i gang med å prøve på nr 2, ble det viktig for meg å finne ut mest mulig om donoren. Veldig rart egentlig, men jeg ønsket å vite mye for å kunne fortelle den dagen hun lurer. Vi har i ettertid søkt kontakt med andre familier med samme donor, og det har vært veldig naturlig og fint. Jeg får meg ikke til å kalle de søsken, men de deler jo et genetisk opphav. Det er for mange å dra det litt langt, men for oss ble det som vi ikke trodde var viktig, viktigere etterhvert. Sånn sett er jeg glad for at vi valgte som vi gjorde, mens for andre er det riktig å ta et annet valg.
Det kan jo ikke sammenlignes helt med deres situasjon, siden det blir mer 'synlig' hos oss, og vi har jo ikke vært gjennom den sorgen som det kan føles for enkelte. Valget for vår del har vært mer åpenbart. Jeg har full forståelse for at det kan være et vanskelig valg for dere, både donor eller ikke, og åpen eller skult. Det er likevel som du sier, det trenger ikke være mer komplisert enn at dere trengte litt hjelp for å få en etterlengtet skatt til
Vet ikke om de tar du alle, sist hadde jeg tre egg og innsett av to. Så ble overrasket at hun så fler enn det.
