Ventedagboka - ventetida er over

9+1

I dag er jeg fryktelig trøtt. Avsluttet sovingen rundt 04 i natt, sto opp klokka 05 og var ferdig med første strøk på et speil kl 0530. Gikk og la meg igjen i 06-tiden og sov halvannen time. Lurer på å ta meg en lur igjen nå..

I går og i dag har jeg hatt mye ligamentsmerter. I går kveld lå jeg på magen i senga og begynte å le av noe, og fikk ikke til å snu med fordi det strakk sånn i høyre lyske. I dag i venstre lyske når jeg nyser. Tar det som gode tegn.

Hodet er også rolig. Jeg er utålmodig, men ikke spesielt bekymret akkurat nå. Ikke på den måten jeg har vært tidligere. Tenker at disse fridagene «ikke finnes», og når jeg begynner på jobb på mandag igjen er jeg nesten i uke 10. Har bestemt meg for en ultralyd i uke 12-ish, forhåpentligvis 12+5 om det passer med gyn og jobben til mannen.
 
9+1

I dag er jeg fryktelig trøtt. Avsluttet sovingen rundt 04 i natt, sto opp klokka 05 og var ferdig med første strøk på et speil kl 0530. Gikk og la meg igjen i 06-tiden og sov halvannen time. Lurer på å ta meg en lur igjen nå..

I går og i dag har jeg hatt mye ligamentsmerter. I går kveld lå jeg på magen i senga og begynte å le av noe, og fikk ikke til å snu med fordi det strakk sånn i høyre lyske. I dag i venstre lyske når jeg nyser. Tar det som gode tegn.

Hodet er også rolig. Jeg er utålmodig, men ikke spesielt bekymret akkurat nå. Ikke på den måten jeg har vært tidligere. Tenker at disse fridagene «ikke finnes», og når jeg begynner på jobb på mandag igjen er jeg nesten i uke 10. Har bestemt meg for en ultralyd i uke 12-ish, forhåpentligvis 12+5 om det passer med gyn og jobben til mannen.
Wow så langt du har kommet! Veldig spennende :)
Uke 12 kommer til å være der helt plutselig, og plutselig er du på den ultralyden. :)
 
Wow så langt du har kommet! Veldig spennende :)
Uke 12 kommer til å være der helt plutselig, og plutselig er du på den ultralyden. :)
Ja, det går stadig framover. :) Nå er jeg oppe i min fulle stillingsprosent også, så da går nok dagene radig! Håper formen min tillater det, men per nå ser det ikke ut til at det skal bli noe problem. :)

Hvor er du i løypa nå?
 
Ja, det går stadig framover. :) Nå er jeg oppe i min fulle stillingsprosent også, så da går nok dagene radig! Håper formen min tillater det, men per nå ser det ikke ut til at det skal bli noe problem. :)

Hvor er du i løypa nå?
Så bra! Så lenge formen din tillater det så er det jo knall at du har en måte å få tida til å gå. :)
Jeg er 9dpo i dag. Hadde tenkt å vente til søndag med første test, men jeg tok første test 10dpo sist og fikk svaaak strek så kommer nok til å svi av første test i mårra :nailbiting:
 
Så bra! Så lenge formen din tillater det så er det jo knall at du har en måte å få tida til å gå. :)
Jeg er 9dpo i dag. Hadde tenkt å vente til søndag med første test, men jeg tok første test 10dpo sist og fikk svaaak strek så kommer nok til å svi av første test i mårra :nailbiting:
Da må jeg innom dagboka di i mårra for å se resultatet! Krysser fingre!
 
9+2

Nå ser jeg fram til jobb igjen. Orker ikke disse fridagene. I går og forgårs gikk ganske bra, men i natt kom de destruktive tankene igjen. Igjen tenker jeg at dette bare er en syk spøk.

Prøver å overbevise meg selv med de symptomene jeg har:
- Tidlig trøtt om kvelden og våken hver natt
- I dag har jeg vært mye uggen
- Treeeg mage!
- Ligamentsmerter med ujevne mellomrom
- Oftere blodtrykksfall når jeg reiser meg
- Og ikke minst: Verken blødninger eller smerter.

Jeg tror egentlig dette startet da jeg bestemte meg for neste tul. Om gyn har mulighet tar vi det når jeg er 12+5. Psykologen og jeg snakket om hvorvidt dette er en livbøye eller et rødt flagg. Vel, nå er det et rødt flagg. Noe jeg kan grue meg til, noe som er helt avgjørende for oss og som kan slå galt ut.

Denne dagen er heldigvis snart over!
 
9+2

Nå ser jeg fram til jobb igjen. Orker ikke disse fridagene. I går og forgårs gikk ganske bra, men i natt kom de destruktive tankene igjen. Igjen tenker jeg at dette bare er en syk spøk.

Prøver å overbevise meg selv med de symptomene jeg har:
- Tidlig trøtt om kvelden og våken hver natt
- I dag har jeg vært mye uggen
- Treeeg mage!
- Ligamentsmerter med ujevne mellomrom
- Oftere blodtrykksfall når jeg reiser meg
- Og ikke minst: Verken blødninger eller smerter.

Jeg tror egentlig dette startet da jeg bestemte meg for neste tul. Om gyn har mulighet tar vi det når jeg er 12+5. Psykologen og jeg snakket om hvorvidt dette er en livbøye eller et rødt flagg. Vel, nå er det et rødt flagg. Noe jeg kan grue meg til, noe som er helt avgjørende for oss og som kan slå galt ut.

Denne dagen er heldigvis snart over!
Skjønner at det er vanskelig å la være å få de tankene til å komme, men bra at du går gjennom symptomene osv som indikerer at ting går bra.
Håper dagene fram til neste UL går kjapt og at du får en fin bekreftelse på at ting går bra, sånn at du kan senke skuldrene og begynne å nyte :Heartred
 
Skjønner at det er vanskelig å la være å få de tankene til å komme, men bra at du går gjennom symptomene osv som indikerer at ting går bra.
Håper dagene fram til neste UL går kjapt og at du får en fin bekreftelse på at ting går bra, sånn at du kan senke skuldrene og begynne å nyte :Heartred
Håper virkelig ul går bra. Da skal jeg få med mannen ut for å feire med god mat. Samme dag har vi to års bryllupsdag, så det hadde vært perfekt å få en vellykket ul da! ❤️
 
Håper virkelig ul går bra. Da skal jeg få med mannen ut for å feire med god mat. Samme dag har vi to års bryllupsdag, så det hadde vært perfekt å få en vellykket ul da! ❤️
Åh ja det hadde blitt perfekt og med en herlig feiring :Heartred
 
9+4

I går oppdaget jeg brun utflod, som utviklet seg til rosa etterhvert. Panikken kom selvsagt, og jeg sendte en sms til gynekologen min med det samme om jeg kunne komme i dag.

Klokken 11.30 troppet mannen og jeg opp på kontoret hennes. Han var nok mer nervøs enn meg denne gangen.

På skjermen så vi en perfekt liten bønne som var så stor som den skulle være. Armer og bein som sparket og slo var på plass, og hjertet slo 171 slag i minuttet. Tenk å være så liten, og samtidig så perfekt!

Gyn trodde blødningen kom av at morkaka lå litt foran, kombinert med en litt lett blødende livmortapp. Hun og jeg var enige om at nå handlet det om å komme gjennom de neste 2-3 ukene, så nå legger jeg en plan for meg selv for hvordan jeg skal komme gjennom. Har planer om å ringe legen min for å komme til en svangerskapskontroll der, kanskje om to uker. Skal til jordmor om tre, og psykolog om litt over halvannen. I tillegg tenker vi å ha denne ultralyden, sannsynligvis 12+6. Nevnte det for jordmor som sa at det skulle ikke være noe problem, så jeg sender henne en melding etterhvert.
 
9+4

I går oppdaget jeg brun utflod, som utviklet seg til rosa etterhvert. Panikken kom selvsagt, og jeg sendte en sms til gynekologen min med det samme om jeg kunne komme i dag.

Klokken 11.30 troppet mannen og jeg opp på kontoret hennes. Han var nok mer nervøs enn meg denne gangen.

På skjermen så vi en perfekt liten bønne som var så stor som den skulle være. Armer og bein som sparket og slo var på plass, og hjertet slo 171 slag i minuttet. Tenk å være så liten, og samtidig så perfekt!

Gyn trodde blødningen kom av at morkaka lå litt foran, kombinert med en litt lett blødende livmortapp. Hun og jeg var enige om at nå handlet det om å komme gjennom de neste 2-3 ukene, så nå legger jeg en plan for meg selv for hvordan jeg skal komme gjennom. Har planer om å ringe legen min for å komme til en svangerskapskontroll der, kanskje om to uker. Skal til jordmor om tre, og psykolog om litt over halvannen. I tillegg tenker vi å ha denne ultralyden, sannsynligvis 12+6. Nevnte det for jordmor som sa at det skulle ikke være noe problem, så jeg sender henne en melding etterhvert.
Åh så bra at dere fikk dra til ul så kjapt og fikk se at alt var bra.
Søstera mi hadde masse blødninger gjennom svangerskapet fordi morkaka hennes lå nede foran så hun dro en del på ul i svangerskapet sitt men hun har ei frisk og skjønn jente nå. :Heartred
Men det hjelper jo så klart ikke på nervene å ha blødninger. Men bra at du har en så flink og forståelsesfull gynekolog! :Heartred
 
Åh så bra at dere fikk dra til ul så kjapt og fikk se at alt var bra.
Søstera mi hadde masse blødninger gjennom svangerskapet fordi morkaka hennes lå nede foran så hun dro en del på ul i svangerskapet sitt men hun har ei frisk og skjønn jente nå. :Heartred
Men det hjelper jo så klart ikke på nervene å ha blødninger. Men bra at du har en så flink og forståelsesfull gynekolog! :Heartred
Ja, hun er kjempeflink og verdt reiseveien! Er 45 minutter kjøring en vei, men det er «ingenting» når man blir så godt ivaretatt! ❤️
 
Mye på hjertet i dag.. heh. :D

I dag leverte jeg pus til veterinær (for fjerde gang på fire uker :facepalm:), for å trekke seks tenner. Men pusemor slapp unna med å trekke bare to! Betennelsen i tannkjøttet hadde blitt bedre, så det var ikke nødvendig å trekke fler. Det er godt for pus, det. Tydelig ukomfortabel med å ha vært i narkose, men det går seg heldigvis til.

Mannen var så letta i dag at han ringe mamman sin omtrent med en gang vi satt i bilen på veien hjem. Hun ble selvsagt veldig glad for å høre at det (sannsynligvis!) er barnebarn på vei. Enn så lenge får hun fortelle det til samboeren sin, men ellers må hun holde tett. Tror egentlig hun har lyst til å rope det ut til hele verden. :p Men det er hyggelig, hun blir en fin bestemor. ❤️

Min mamma var vi enige om å vente litt med. Hun er en plaprer, og selv om hun får beskjed om å holde tett vil det nok havne på Facebook før vi blir ferdige med å snakke sammen. :hilarious: Men om 2-3 uker får det briste eller bære, tenker jeg. Jeg er spent på hvordan hun blir som bestemor, jeg syns det er vanskeligere å se det for seg enn svigermor.
 
9+5

Brun utflod i dag igjen. Prøver å tenke på det gyn sa i går. Har vært på beina i hele dag også, så det hjelper sikkert ikke på. Skal videre nå, men har ikke lyst. Blir bare stressa av tanken på at jeg ikke får lagt meg før sent i kveld. Har ikke smerter eller frisk blødning, så det er sikkert ufarlig. Men det stresser meg enormt likevel.

Bestilte første svangerskapsoppføging hos lege onsdag om to uker. Da er jeg (forhåpentligvis) 11+6. Etter å ha vært lettere til sinns siden i går kjenner jeg pessimisten i meg få overtaket nå. Tenkte i sta at to uker uten oppfølging er ikke noe problem, nå er jeg i tvil.

Jeg er så lei av å være redd og engstelig, og er frustrert over at kroppen ikke hjelper meg til å holde motet oppe. Et knapt døgn tenkte jeg nå at det er vår tur. Nå kommer tankene om hvor urettferdig det er igjen. Men det er jo ikke over! Det er sannsynligvis morkake foran og lett blødende tapp!
 
Back
Topp