Hehehe bra jobba av ham da.Det var privat. Like greit det, og da fikk mannen være med inn. Han fikk skryt for å være så rolig.
Tror nok også at jeg kommer til å bestille tul privat til rundt uke 8 bare for å sjekke at ting er normalt neste gang
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Hehehe bra jobba av ham da.Det var privat. Like greit det, og da fikk mannen være med inn. Han fikk skryt for å være så rolig.
For en fin måte å se det på jeg prøver å si alt skjer for en grunn, både det dårlige og det gode. Selv om det kan være vanskelig å forstå der og da. Jeg opplevde å stå uten studieplass en uke før studie begynte. Da raste verden min sammen, men i etterkant førte det med seg mye godt. Begynte på et anna flott studie halv år etterpå, byttet jobb og hadde mange fine opplevelser og fikk faktisk et veldig godt vennskap fordi jeg måtte pendle til en annen by for å ta studie.8+5
Slenger innom litt kjapt før jobb.
Leste et innlegg på forumet her hvor en bruker skrev "Jeg ville valgt å glede meg".
Så da slo deg meg at det å glede meg eller bekymre meg er et valg jeg kan ta. Jeg kan faktisk velge å tenke at dette er fint og spennende! Så da prøver jeg det i dag.
Ja, jeg vet ikke helt med dette med at alt har en grunn. Det er en mager trøst for meg om det skulle gå galt. Jeg mistet pappaen min brått og brutalt for et år siden. Det kjennes helt meningsløst, og de eneste grunnene jeg ser er de medisinske, de tekniske. Jeg kommer meg jo opp og videre, og jeg prøver å finne noe jeg kan ta med meg (for eksempel at det å oppleve denne typen tap gjør meg bedre rustet neste gang. For det kommer en neste gang, før eller siden). Men det er fortsatt meningsløst og urettferdig at jeg skulle miste den fine pappaen min på den måten.For en fin måte å se det på jeg prøver å si alt skjer for en grunn, både det dårlige og det gode. Selv om det kan være vanskelig å forstå der og da. Jeg opplevde å stå uten studieplass en uke før studie begynte. Da raste verden min sammen, men i etterkant førte det med seg mye godt. Begynte på et anna flott studie halv år etterpå, byttet jobb og hadde mange fine opplevelser og fikk faktisk et veldig godt vennskap fordi jeg måtte pendle til en annen by for å ta studie.
Selv om det å miste et barn aldri kan sammenlignes som min situasjon og den virkelig føles uforståelig! Mammaen min mistet sin førstefødte i uke 39. Men da fikk hun istedenfor store søsteren min. Og ikke sikkert at noen av oss andre hadde blitt til hvis ikke det hadde skjedd.
Ja, prøvingen kan gå på helsa løs, både den fysiske og mentale. For meg bikket det dessverre over i vinter, etter flere tap og nederlag på kort tid. Ting ble utsatt pga. korona, og ventingen ble mer uutholdelig enn noen gang. Jeg skulle opereres, vi skulle ha IVF. Men så plutselig sitter jeg her gravid, etter flere år med prøving. Det kjennes for godt til å være sant. Og jeg håper så innmari at dette ikke blir et nytt tap.Prøver på nr 3 herUtolmodig tok ut spiralen i juni 19. Men nå kan jeg si at jeg er i min 2 pp. Håper så det går denne mnd. Blir jo gal av dette
Åh for en fantastisk følelseGratulerer så mye. Ja takk, håper denne mnd damannen er utolmodig, mener vi må inseminere om det ikke gårmen han tror at å lage baby er bare å ha segJa, jeg vet ikke helt med dette med at alt har en grunn. Det er en mager trøst for meg om det skulle gå galt. Jeg mistet pappaen min brått og brutalt for et år siden. Det kjennes helt meningsløst, og de eneste grunnene jeg ser er de medisinske, de tekniske. Jeg kommer meg jo opp og videre, og jeg prøver å finne noe jeg kan ta med meg (for eksempel at det å oppleve denne typen tap gjør meg bedre rustet neste gang. For det kommer en neste gang, før eller siden). Men det er fortsatt meningsløst og urettferdig at jeg skulle miste den fine pappaen min på den måten.
Etterhvert når man får et overblikk over situasjonen kan man kanskje heller se om det kom noe godt ut av det - tross alt. Men der har vi vel bare ulike innfallsvinkler, og det er helt greit.
Ja, prøvingen kan gå på helsa løs, både den fysiske og mentale. For meg bikket det dessverre over i vinter, etter flere tap og nederlag på kort tid. Ting ble utsatt pga. korona, og ventingen ble mer uutholdelig enn noen gang. Jeg skulle opereres, vi skulle ha IVF. Men så plutselig sitter jeg her gravid, etter flere år med prøving. Det kjennes for godt til å være sant. Og jeg håper så innmari at dette ikke blir et nytt tap.
Masse lykke til med prøvingen, håper det går kjapt for dere.
Tja, akkurat nå er ikke følelsen så fantastisk, men jobber meg å snu den.Åh for en fantastisk følelseGratulerer så mye. Ja takk, håper denne mnd damannen er utolmodig, mener vi må inseminere om det ikke gårmen han tror at å lage baby er bare å ha seg
JaDet er santTja, akkurat nå er ikke følelsen så fantastisk, men jobber meg å snu den.
Å lage baby kan være en tidkrevende prosess, men de aller fleste kommer jo i mål til slutt, på en eller annen måte. Man må bare smøre seg med denne berømte tålmodigheten...
Unnskyld jeg så ikke den andre mld du skrevTja, akkurat nå er ikke følelsen så fantastisk, men jobber meg å snu den.
Å lage baby kan være en tidkrevende prosess, men de aller fleste kommer jo i mål til slutt, på en eller annen måte. Man må bare smøre seg med denne berømte tålmodigheten...
Da jeg ble gravid i 2012 fikk pappan min kreft 2 mnd etterpå aldri vært så lykkelig og ulykkelig på samme tid, pappa døde veldig kjapt. Kreft i 4 mnd, 62 år å jeg 7 mnd på vei værste tiden i mitt liv, sønnen min fikk mellomnavnet etter min pappaNå har jeg to barn å pappa har vært død i 7 år, savner han hver dag enda å så lei meg han aldri fikk opplevd gutta mine;(Åh for en fantastisk følelseGratulerer så mye. Ja takk, håper denne mnd damannen er utolmodig, mener vi må inseminere om det ikke gårmen han tror at å lage baby er bare å ha seg
Den forstår jeg! Den er nok ikke overførbar til alt. Slike tap vil nok bare føles urettferdig og uforståelig uansett hvor lenge det gårJa, jeg vet ikke helt med dette med at alt har en grunn. Det er en mager trøst for meg om det skulle gå galt. Jeg mistet pappaen min brått og brutalt for et år siden. Det kjennes helt meningsløst, og de eneste grunnene jeg ser er de medisinske, de tekniske. Jeg kommer meg jo opp og videre, og jeg prøver å finne noe jeg kan ta med meg (for eksempel at det å oppleve denne typen tap gjør meg bedre rustet neste gang. For det kommer en neste gang, før eller siden). Men det er fortsatt meningsløst og urettferdig at jeg skulle miste den fine pappaen min på den måten.
Etterhvert når man får et overblikk over situasjonen kan man kanskje heller se om det kom noe godt ut av det - tross alt. Men der har vi vel bare ulike innfallsvinkler, og det er helt greit.
Ja, prøvingen kan gå på helsa løs, både den fysiske og mentale. For meg bikket det dessverre over i vinter, etter flere tap og nederlag på kort tid. Ting ble utsatt pga. korona, og ventingen ble mer uutholdelig enn noen gang. Jeg skulle opereres, vi skulle ha IVF. Men så plutselig sitter jeg her gravid, etter flere år med prøving. Det kjennes for godt til å være sant. Og jeg håper så innmari at dette ikke blir et nytt tap.
Masse lykke til med prøvingen, håper det går kjapt for dere.
Det er tungt å miste sine nærmeste. Pappa havnet på sykehuset på en mandag og døde på lørdag. Han lå stort sett i koma de dagene, men kvelden før han døde var han våken og da fikk vi en fin stund sammen. Jeg er så lei meg for at han aldri fikk oppleve å bli bestefar, for det vet jeg han gledet seg til. Og jeg er lei meg for at våre barn aldri får oppleve den fantastiske mannen. Heldigvis er det mange rundt oss som kan fortelle. Han var en mann som gjorde dypt inntrykk på mange.Da jeg ble gravid i 2012 fikk pappan min kreft 2 mnd etterpå aldri vært så lykkelig og ulykkelig på samme tid, pappa døde veldig kjapt. Kreft i 4 mnd, 62 år å jeg 7 mnd på vei værste tiden i mitt liv, sønnen min fikk mellomnavnet etter min pappaNå har jeg to barn å pappa har vært død i 7 år, savner han hver dag enda å så lei meg han aldri fikk opplevd gutta mine;(
Nei, det er helt tragisk. Helt forferdelig. Men man må leve med minnene å alt det gode, er ikke mye annet valg. Savner stort han å han som bestefar. Har 3 eldre søsken som han fikk være bestefar til barna dems men ikke til mine å jeg var lille jenta hans, men han var med på ul å var verdens stoltesteDet er tungt å miste sine nærmeste. Pappa havnet på sykehuset på en mandag og døde på lørdag. Han lå stort sett i koma de dagene, men kvelden før han døde var han våken og da fikk vi en fin stund sammen. Jeg er så lei meg for at han aldri fikk oppleve å bli bestefar, for det vet jeg han gledet seg til. Og jeg er lei meg for at våre barn aldri får oppleve den fantastiske mannen. Heldigvis er det mange rundt oss som kan fortelle. Han var en mann som gjorde dypt inntrykk på mange.
Vi har også vært innom å bruke hans fornavn på en eventuell gutt, men vi får se.
Og minnene, de kan ingen ta fra oss.
Så godt at han fikk være med på ul, og vite hva du hadde i vente.Nei, det er helt tragisk. Helt forferdelig. Men man må leve med minnene å alt det gode, er ikke mye annet valg. Savner stort han å han som bestefar. Har 3 eldre søsken som han fikk være bestefar til barna dems men ikke til mine å jeg var lille jenta hans, men han var med på ul å var verdens stolteste
Verken mannen eller jeg tror på at vi venter barn, og hvertfall ikke på at vi har kommet til den 10. Uka. Jeg tror vi begge to trenger å kikke en gang til før oul, men kan drøye det til vi er på tryggere grunn. Tenker en del på at å miste i løpet av de neste ukene er så sykt unødvendig, kunne like godt latt vær å bli gravid da. Menmen. Sjansen for at det holder øker for hver dag som går!Herlighet, tenk at du er i uke 9! Det gleder meg
Skjønner godt at du gruer deg til langfri, jeg liker også å være sysselsatt når jeg går å venter (f.eks. etter innsett). Lurt å lage en liste som du skriver, så du har noe å fylle dagene med. Det gjorde jeg etter innsett, ryddet i bed, bakte brød, lagde god middag fra bunnen, strikket osv.
Skjønner at du tenker sånn, jeg tenker dessverre også litt destruktivt om dagen. Vi får bare prøve å gjøre det beste ut av det Jeg tenker sjansene dine blir bedre for hver dag som går, og at du må prøve å ha det i bakhodet, selv om de vonde tankene og bekymringene også er der.Verken mannen eller jeg tror på at vi venter barn, og hvertfall ikke på at vi har kommet til den 10. Uka. Jeg tror vi begge to trenger å kikke en gang til før oul, men kan drøye det til vi er på tryggere grunn. Tenker en del på at å miste i løpet av de neste ukene er så sykt unødvendig, kunne like godt latt vær å bli gravid da. Menmen. Sjansen for at det holder øker for hver dag som går!
Skulle du ha innsett igjen snart?
Fy søren så lang dagen er når man spiser frokost kl 7. Vi har rukket å se to episoder av The Great, vært på kafé, hatt befaring rundt huset og jeg har rukket å grunne speilet som skal opp i gangen. Og klokka er ikke halv to engang. Har morgendagen fullbooket da, da må jeg fikse litt på haugen som vi har som naturtomt. Skal fjerne en del småtrær som har spredd seg og så en del bieblomster. Er meldt regn natt til lørdag, så greit å få spredd de før det. Men hva skal jeg gjøre nå tro?
Håper eggløsningen skjerper seg så dere får gitt det et forsøk til før sommeren! Dere har vel bare alt å vinne på det!Skjønner at du tenker sånn, jeg tenker dessverre også litt destruktivt om dagen. Vi får bare prøve å gjøre det beste ut av det Jeg tenker sjansene dine blir bedre for hver dag som går, og at du må prøve å ha det i bakhodet, selv om de vonde tankene og bekymringene også er der.
Jeg skal kanskje ha nytt innsett denne syklusen. Hvis ikke eggløsning mi blir på torsdag som appen min spår.. Da blir det avbrutt siden innsett vil havne i helg.
Haha da har du fått gjort veldig mye mer enn meg idag!! Godt du prøver å fylle tiden din for å få den til å gå litt fortere