~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Det er sikkert veldig vanlige tanker når man får prematurt barn. Har de tilbud ifht at dere foreldre får prate med noen ?
Velkommen til verden Leah
- Trådstarter VictoriaH
- Opprettet
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Og, gratulerer med en uke til lille Leah og foreldrene hennes 
Ho er så fin!Har ho åpna øynene enda? Det tok jo noen dager før Rolf åpna sine øyne og jeg kan ikke helt huske om du har lagt ut bilde av at ho har åpna de
Gløtter litt på de innimellom, men da blir vi begge så betatte at vi bare nyter det
Ja, vi er henvist til samtale her på sykehuset så håper på time om ikke så lenge
Mest for at spesielt mannen skal få fordøye fødselen, men også selvfølgelig andre ting rundt de to siste ukene.
Bah.. Skikkelig drittmorgen med masse tanker. Kroppen skriker etter søvn, men hodet vil ikke. Kjenner det plager meg mer og mer at jeg er blitt mamma på denne måten og bare har datteren min "til låns". Utrolig frustrerende å bli diktert på hva vi kan og ikke kan gjøre, stadig observeres og ta alle disse hensynene. Jeg vil bare ha datteren min i fred. Og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal orke ha det slik de kommende ukene/månedene før hun bare er vår.
På den andre siden er jeg takknemlig for hjelpen hun får. 24 timers overvåkning og all hjelp hun skulle trenge for å være rustet for livet videre. Vi er heldige i Norge på den måten. Majoriteten av sykepleierne er fantastiske (kun 2 jeg ikke helt har klaffet med) og legene er flinke, jeg føler meg trygg på at hun er i de beste hender.
Men så var det dette mammahjertet da. Noe av det mest unaturlige for en nybakt mor er jo å ikke kunne ta vare på sitt eget barn 24/7. Jeg kunne sikkert vært inne hos henne hele døgnet, men man blir sprø til slutt av at alt er så klinisk. Og da er det lettere å gi seg selv pauser. Vi tar jo alle stell mellom 9-21, samt 2 runder kenguru på 3 timer hver. Men man føler seg utilstrekkelig.
På den andre siden er jeg takknemlig for hjelpen hun får. 24 timers overvåkning og all hjelp hun skulle trenge for å være rustet for livet videre. Vi er heldige i Norge på den måten. Majoriteten av sykepleierne er fantastiske (kun 2 jeg ikke helt har klaffet med) og legene er flinke, jeg føler meg trygg på at hun er i de beste hender.
Men så var det dette mammahjertet da. Noe av det mest unaturlige for en nybakt mor er jo å ikke kunne ta vare på sitt eget barn 24/7. Jeg kunne sikkert vært inne hos henne hele døgnet, men man blir sprø til slutt av at alt er så klinisk. Og da er det lettere å gi seg selv pauser. Vi tar jo alle stell mellom 9-21, samt 2 runder kenguru på 3 timer hver. Men man føler seg utilstrekkelig.
Sender dere en god klem!! Skjønner godt du er frustrert. Særlig med tanke på kampene dere har vært igjennom for å først bli gravid med vakre Leah, og nå dette. Men hun er en sterk jente, og selv om det føles lenge til enda, så blir hun deres 24/7. Og da blir dere to verdens beste foreldre.
Det er lov å være oppgitt og lei nå, men prøv å tenk en gang innimellom at det er et vakkert lys i enden av tunnelen. [emoji173]️
Det er lov å være oppgitt og lei nå, men prøv å tenk en gang innimellom at det er et vakkert lys i enden av tunnelen. [emoji173]️
Kan ikke forestille meg hvor tungt det må være! Å ha henne utenfor magen, men samtidig er hun nesten like utilgjengelig som om hun fortsatt hadde vært der inne. Akkurat nå går det treigt, men den fattige trøsten er at dette også vil være et fjernt minne om ikke så lenge. Vet ikke hva som blir best for deg, å ta én dag om gangen, eller å fokusere på delmål. Som du sier blir hun iallfall tatt veldig godt vare på, og dere kan føle dere trygge! Og så er vi her når du trenger å få ut frustrasjoner!
Leah er så utrolig fin<3 forstår frustrasjonen og alle tankene bak, er liksom ikke sånn man forventet å starte det «nye livet», men heldigvis er dette bare for en periode <3
Kan ikke engang begynne å se for meg hvor tungt og frustrerende det må være <3 Sender deg en enorm klem.
Skjønner det må være utrolig vanskelig [emoji173]️ Man har jo ønsket seg dette barnet så lenge, og sett for seg hvordan tiden med stor mage og en nyfødt baby etterpå skal være. Mange klemmer til deg [emoji173]️ Du er utrolig tøff, og Leah er helt nydelig [emoji177]
Jeg synes å vente på utskriving fra intensiven er ganske så sammenliknbart med å vente på fødsel. Man har liksom ikke fått ungen på ordentlig før den er skrevet ut. Selv da jeg fikk låne med meg min ut av intensiven for å amme andre steder, så var han ikke helt min enda, ettersom jeg måtte inn og veie ham etter amming, ikke fikk skifte bleie på ham uten at den ble levert til veiing, og måtte levere han tilbake innen klokka så og så. Det var ikke jeg som bestemte. Han var fremdeles "deres". Min situasjon er jo på ingen måte sammenliknbar med din, ettersom min bare hadde 5 dager på intensiven og var den store slampen blant de små. Jeg fant det nyttig å tenke på at selv om jeg ikke følte at han var min enda, så hadde han god nytte av å få ligge og høre på den kjente lyden fra hjertet mitt, og at melka jeg pumpet var den beste maten han kunne få. Dette blir på en måte en anderledes siste del av svangerskapet, men du er like viktig for Leah nå som du var da hun fremdeles var på innsiden.
Kan bare forestille meg hvor vanskelig dette er for deg. MiniMe, var på nyfødt intensiv i et par dager og jeg syntes det var utrolig tøft. Hun var min, men føltes ikke helt min likevel. Veldig vanskelig og sår situasjon.
Håper du får snakket med noen på sykehuset, slik at du får hjelp til å sortere litt følelser og tanker![emoji4]
Du er utrolig tøff og sterk[emoji173]️
Sender over masse styrke din vei[emoji173]️
Stor klem[emoji173]️
Håper du får snakket med noen på sykehuset, slik at du får hjelp til å sortere litt følelser og tanker![emoji4]
Du er utrolig tøff og sterk[emoji173]️
Sender over masse styrke din vei[emoji173]️
Stor klem[emoji173]️
Jeg prøvde tenke at kuvøsen var det nærmeste de kommer magen før termin. Vi var heldige og hadde fem uker på samme rom som dem, men de to første ukene var de bare til låns. Det var veldig rart, men ble heldigvis fort glemt. Og morsfølelsen kom, sakte men sikkert. Jeg hadde noen turer innom helsestasjonspsykologen, og det var også godt.
Håper du klarer snakke med noen! Det er vondt, selv om det ikke er uvanlig for situasjonen dere er i. Stor klem!
Håper du klarer snakke med noen! Det er vondt, selv om det ikke er uvanlig for situasjonen dere er i. Stor klem!
Nydelige dere! Feller noen tårer nå. Dere er jammen sterke, begge to!
Hold ut, det kommer bedre og lettere dager
Tenk at for hver dag som går, er du en dag nærmere å få ta med dattera di hjem
Tenk at for hver dag som går, er du en dag nærmere å få ta med dattera di hjem
