Vekt
- Trådstarter Firsttry2019
- Opprettet
M
Moderator Kristin
Guest
Nå har ikke jeg gått opp da, men ned 7-8kg, og jeg har tatt dette opp med både lege og jordmor. Jeg slanker meg ikke, spiser 4 vanlige måltider om dagen, spiser snacks om jeg vil, drikker litt brus eller annet sukkerholdig enkelte dager. Pga bekkenet er jeg i minimal fysisk aktivitet... Men jeg går bare ikke opp. Nå har jeg alt for mange kg på kroppen i utgangspunktet, men jeg har vært bekymret siden jeg ikke går opp... Er på vekta en gang i uka, og merker jo at magen vokser, men lege og jm som følger meg opp er ikke bekymret. Ul vekstkontroll viser også en frisk og fin baby som ligger der han skal på skalaene.
Men jeg har genuint vært bekymret siden vekta ikke har gått opp..
M
Moderator Kristin
Guest
Jeg gikk vel ikke opp før det nærmet seg slutten. Men da kom det en del kg. Så det kommer nok..
Joda, regner med det kommer. Men har syntes det var ubehagelig å gå ned selv om jeg spiser nok...
Forrige svangerskap gikk jeg jevn og trutt opp, og endte på 10-12kg opp, di 4 siste kom di 2 siste månedene også, og var en del vann så helsepersonell var fornøyde med det.
Villkvinne
Forelsket i forumet
Jeg skjønner hva du mener! Selv var startvekta mi 98kg, hittil har jeg kun gått opp 2kg til 100kg. Og jeg kjenner jo at lillegutt vokser inni der. Men jeg ser ikke gravid ut
og jeg er 24+ og ser magen bevege seg fordi han sparker... Så tidligere syntes jeg det var ubehagelig, for alt jeg visste kunne jeg jo ikke være gravid plutselig. For formen forandret seg jo ikke uansett.
Jeg mente de som klager over normal vektoppgang, det syns jeg er ille.
Å være bekymret for manglende vektoppgang er noe helt annet, det er de som klager over hvor mye de har gått opp når de ikke har gått opp mye jeg uffet meg over.
Jeg har levd rundt 20 år med spiseforstyrrelser av/på, og syns det er en uting med ‘ånei vekta’-prat når alt er helt fint og normalt.
Ja, jeg skjønner den altså! Men alle inne på et slikt forum har forskjellige forutsetninger
Synes det er viktig å huske på at for en person er det kanskje veldig mye (iforhold til anbefalingen for den personen) å ha gått opp 7-8 kg allerede, mens for en annen så er det godt innenfor normalen
Jeg stresser ikke over vektoppgangen, for jeg regner ikke med at det blir så veldig mye mer enn gjennomsnittlig, dessuten husker jeg jo fra sist at jeg gikk relativt jevnt og trutt ned (selv om det kanskje ikke gikk så veldig raskt helt i starten), og selv om det ikke skulle bli likt denne gangen så stresser jeg ikke over det heller, for det er betyr ingen ting sammenlignet med det fantastiske vidunderet man får <3
Men ja, folk har forskjellige grunner til å uroe seg for ulike ting, og det skal man ha lov til å uttrykke. Tenker det viktige er at man ikke lar seg stresse av hva «alle andre» legger på seg. Det er jo ikke et mål å gå opp minst mulig, men om man har lagt en del på seg raskt i starten, så kan jeg forstå uroen for at det skal ende med veldig mange kilo mer enn vanlig, selv om det gjerne ofte ikke blir slik likevel.
<3 Men ja, folk har forskjellige grunner til å uroe seg for ulike ting, og det skal man ha lov til å uttrykke. Tenker det viktige er at man ikke lar seg stresse av hva «alle andre» legger på seg. Det er jo ikke et mål å gå opp minst mulig, men om man har lagt en del på seg raskt i starten, så kan jeg forstå uroen for at det skal ende med veldig mange kilo mer enn vanlig, selv om det gjerne ofte ikke blir slik likevel.
Villkvinne
Forelsket i forumet
Jeg er så spent på hvordan det utvikler seg, på den ene siden hater jeg tanken på å gå opp i vekt, på en annen bekymrer jeg meg over lillegutt siden jeg ikke har gått opp så mye, i tillegg til at jeg følger med på om jeg føler meg hoven i hender/føtter siden jeg ikke har mulighet til å veie meg så ofte i ferien...
Sist da jeg var på kontroll hevet legen øyebrynet og så noe strengt om at man ikke skal slanke seg under svangerskapet og spurte om kostholdet mitt. Men da han sjekket størrelsen på lillegutt viste det seg at jeg til termin så er han over gjennomsnittet stor.
Sist da jeg var på kontroll hevet legen øyebrynet og så noe strengt om at man ikke skal slanke seg under svangerskapet og spurte om kostholdet mitt. Men da han sjekket størrelsen på lillegutt viste det seg at jeg til termin så er han over gjennomsnittet stor.
Jeg er i uke 27 i morgen og har gått opp 4 kg. Er 170 cm høy og snaue 60 kg før jeg ble gravid, tror egentlig ikke jeg har lagt på meg noe synlig for andre, men bryr meg lite om jeg går opp 10 kg,15 kg eller hvor mange kg det måtte bli. Viktigste er at babyen utvikler seg som hun skal. Med forrige barn endte jeg vel opp på +14 kg, var nede i startvekt 3 uker etter fødsel, så det der ofrer jeg ikke en tanke en gang
Tilbake på samme vekt som i uke 11. Er 23+5 I dag. Har gått opp 1,5 kg på 6 uker og er glad for at det går den veien. Har også en god mage og ligger helt i overkant av intervallet med sf-mål så tydelig at ressursene går til fosterlaging.
Samtidig veier jeg 72 kg til vanlig og er 159, så jeg har bmi godt over 25 i utgangspunktet. Jm mente at maks 10 kg opp er ok, men å veie over 80 kg ønsker jeg ikke pga belastningen på kroppen. 72 er mer enn tungt nok til vanlig. På den andre siden ønsker jeg ikke å utarme kroppen. Hvis jeg fortsetter med lav vektoppgang går det tross alt ut over meg.
Grunnen til lav vektoppgang er at jeg blir uvel av å spise normale porsjoner med mat og det tar tid før jeg blir sulten etter å ha spist. Samtidig har jeg god energi og tanker opp med shakes når jeg egentlig ikke orker tanken på mat, dvs jeg drikker kalorier når alternativet hadde vært å ikke spise i det hele tatt.
Legen var forøvrig ikke bekymra på kontroll på fredag.
Samtidig veier jeg 72 kg til vanlig og er 159, så jeg har bmi godt over 25 i utgangspunktet. Jm mente at maks 10 kg opp er ok, men å veie over 80 kg ønsker jeg ikke pga belastningen på kroppen. 72 er mer enn tungt nok til vanlig. På den andre siden ønsker jeg ikke å utarme kroppen. Hvis jeg fortsetter med lav vektoppgang går det tross alt ut over meg.
Grunnen til lav vektoppgang er at jeg blir uvel av å spise normale porsjoner med mat og det tar tid før jeg blir sulten etter å ha spist. Samtidig har jeg god energi og tanker opp med shakes når jeg egentlig ikke orker tanken på mat, dvs jeg drikker kalorier når alternativet hadde vært å ikke spise i det hele tatt.
Legen var forøvrig ikke bekymra på kontroll på fredag.
Plingrid2019
Andre møte med forumet
Uke 26 +3 har jeg gått opp 8 kg så langt, spent på sluttvekta! Hadde ekstrem kvalme døgnet rundt 1. tri så har hentet meg godt inn igjen i 2. tri. Prøver å spise sundt, men faller for fristelser altfor ofte Er 172 cm og i utgangspunktet 70 kg, prøver å ikke stresse med det og satser på at de fleste ekstrakiloene forsvinner i løpet av første året
Jeg skjønner fortsatt ingenting... Spiser normalt, 4 vanlige måltider om dagen, litt godt hvis jeg har lyst på, drikker litt brus/juice, og tenker egentlig ikke så mye over hva jeg spiser (stort sett er det jo da normal kost)... Men jeg fortsetter å gå ned, 26+5 i dag, og ned 9kg siden start.
Har jo mye å ta av da, og havna på føden tidligere i uka pga magesmerter, så det ble gjort en ul og babyen har det helt supert og vokser som han skal.
Men jeg liker fortsatt ikke at jeg bare går ned hele tiden (selv om jeg ikke raser ned i vekt).
Har jo mye å ta av da, og havna på føden tidligere i uka pga magesmerter, så det ble gjort en ul og babyen har det helt supert og vokser som han skal.
Men jeg liker fortsatt ikke at jeg bare går ned hele tiden (selv om jeg ikke raser ned i vekt).
29 uker i morgen og 8kg opp. For noen er ikke det så mye, men for meg som veide en god del for mye før jeg ble gravid burde jeg ikke gå opp så mye mer enn rundt 10kg. Pga bekkenet har jeg fått beskjed om å bevege meg minst mulig nå, så jeg er redd for at vekten vil fortsette å stige fremover