Så spennende!
Veien til et nytt liv....del 2
- Trådstarter Tulla84
- Opprettet
Har fått økende menssmerter i dag + fått regelmessige kynnere igjen. Kan jo håpe ellers er det kanskje inn på Tønsberg for igangsettelse i morgen.Heier på degHåper fødselen er her nå altså
Men jeg håper disse smertene tar seg opp så jeg slipper å bli satt igang . Hvordan ligger det Ann med deg?
Å, blir det igangsettelse i morgen? Hvor mange dager på overtid er du da?
Da er det jo en ende på det hele hvertfall
Ja blir kanskje det. Skulle ringe i morgen 07.45 for å høre om de hadde kapasitet. I morgen er jeg kun 3 dager over . Var legen på Rikshospitalet som sa jeg burde ha ny kontroll nå på mandag. Så tolket jordmoren på Tbg at jeg sa legen hadde sagt at jeg ikke skulle gå lengre enn mandag. Men jeg er så utålmodig og sliten at jeg ikke orker å rette opp i saken.Å, blir det igangsettelse i morgen? Hvor mange dager på overtid er du da?
Da er det jo en ende på det hele hvertfall
Nei det er jo ingen vits
Her blir det overtidskontroll på dag 8
. Men har ikke hørt noe om at jeg blir satt i gang da, så blir vel sendt hjem igjen. Litt lei 
Hvor langt er du nå?Nei det er jo ingen vits
Her blir det overtidskontroll på dag 8
Satser på at du slipper å bli satt igang da
Ikke noe forandring her.. en del kynneraktivitet, så skjer nok ikke med det første
prøver å slappe av så godt jeg kan
Oi! Håper du blir satt i gang i morgen du også da!!På dag 7
Masse lykke til i dag!
Var på sykehuset ca kl 09.30. Lå 20 min på Ctg registrering. Der ble det oppdaget rier/ sammentrekkninger. De ville gi oss 2 timer på å gå å få startet det selv. Etter 2 timer hadde det ikke skjedd noe. Har derfor fått innlagt et ballongkateter i håp om at det skal gjøre susen. Har hatt vonde sammentrekkninger med ca 10 min mellomrom. Men har roet seg litt igjen nå. Vi er hjemme og venter på at det skal falle ut evt komme tilbake til føden i morgen kl 12 for nye tiltak.
Spennende! Lykke til!!
Min fødsel av min kjære datter Emmeli Victoria
Jeg hadde termin 12 juni. Dagen kom og vi skulle ha kontroll på sykehuset. Alt sto bra til. Jenta vår ble da estimert til å være ca 4100g.
Vi ble satt opp til igangsetting førstkommende mandag pga tidligere sykdom hos fosteret i svangerskapet.
Vi ankommer sykehuset, fulle av forventning, skulle vi få jenta vår allerede i dag?? Lite visste vi, at det ville ta flere dager før kroppen min var klar.
For å avgjøre hvilken metode man skal ta i bruk for igangsetting, følges et system som heter Bishop score. Den samlete scoret man får, vil være en sterk pekepinn på hvilken metode legen skal velge.
Hva scoret eksakt var vet jeg ikke, men jeg hadde 1-2 cm åpning og fremdeles litt igjen av livmorhalsen. Det ble derfor bestemt at jeg skulle igangsettes med ballongkateter.
Mandag formiddag får jeg innlagt et kateter som jeg reiser hjem med. I bilen på vei hjem, får jeg sterke smerter/ rier. Men de gir seg så snart vi er hjemme. Kvelden og natten går, kl 07.00 faller ballongen ut. Vi ringer sykehuset og får beskjed om å komme inn etter vi hadde pakket og spist frokost. Det var ingen hast ettersom riene mine ikke hadde startet ennå.
Det er nå blitt tirsdag og vi ankommer sykehuset pånytt, fulle av forventning. Var det i dag vi skulle få jenta vår?
Vi blir lagt inn på et venteværelse og undersøkt der. Det viser seg at jeg har ca 2 cm. Det er ikke store fremgangen. Det blir derfor bestemt at jeg skal igang med modningstabeletter. Ettersom jeg har hatt keisersnitt tidligere, kunne jeg ikke få cytotec som de fleste andre igangsettes med pga fare for stormrier og uterusruptur. Jeg ble igangsatt med prostin, noe som skal være mer skånsomt. Vi blir informert om at vi må være tålmodige, da dette kan ta flere dager. Disse tablettene kan benyttes 3 x pr dag inntil 3 dager. Første dose blir gitt på formiddagen. Jeg begynner smått og få sammentrekninger. Ved neste vurdering har jeg fremdeles sammentrekninger, så de velger å avvente en ny dose. Men i løpet av kvelden/ natten gir de seg.
Det er nå blitt onsdag. Legene sjekker pånytt modningen min. Fremdeles 2 cm, jeg og sambo begynner å kjenne på frustrasjon over at kroppen min ikke spiller på lag, og at legene ikke gir meg mer tabletter i sjeden. Vi starter opp igjen med ny modningstabelett. Denne gangen får jeg ny dose kl 22 på kvelden som skal virke igjennom natten.
Da torsdagen kommer har jeg ikke merket særlig sammentrekninger i løpet av natten og jeg begynner å bli rimelig frustrert. De sjekker modningen min og den har kommet seg noe. Livmorhalsen lå fremdeles ganske godt baktil og var vanskelig å nå. Derfor har de vanskeligheter med å ta vannet. Det blir derfor satt en ny modningstabelett. Jeg har på dette stadiet ca 3 cm åpning og tilnærmet utflatet livmorhals. Kl 16 skal det tas en ny vurdering. Da skjer alt så fort. Det blir da bestemt at de skal forsøke å ta vannet. Vi blir flyttet over på ei fødestue og vannet blir tatt 17.15. Det fosser! Jordmødrene ler og sier at det var rikelig med fostervann, et basseng i senga.
Herfra går alt så fort. Riene tar seg opp og jeg merker kroppen virkelig er i gang. Jeg blir sjekket ca kl 19 , da har jeg 4 cm åpning.
Etter en stund får jeg såpass med smerter at jeg ettersom smertestillende, tenker da på lystgass. Jordmoren som kommer inn, sier at dersom jeg har tenkt på epidural med tiden, ville det være et godt utgangspunkt nå ettersom anestesilegen var her og skulle sette epidural på en annen fødende. Jeg takker ja, da jeg kjenner at smertene øker på. Jeg er veldig glad for at jeg fikk epidural når jeg gjorde, for jeg føler smertene ble holdt godt i sjakk helt frem til selve utpressningen.
Nattevakter kommer på. Jeg blir da undersøkt og det er blitt 6 gode cm. Ved neste sjekk er jeg blitt 8 cm. Husker ikke når det var. Kl er nå blitt ca 3 og jeg har fått beskjed om at det er full åpning og kan starte pressingen forsiktig ettersom jeg merker svak trykketrang.
Jeg har epidural, men kan fremdeles kjenne trangen og noe smerter under riene.
Jeg merker redselen for å trykke ut babyen begynner å komme for fult. Jeg vet dette vil være vondt.
Sambo, jordmor og barnepleier heier meg frem og støtter meg i at jeg vil ta litt pauser fra trykkingen før jeg endelig bestemmer meg.
Jeg trykker ca 3 ganger på hver rie, 2 frivillige og en som kroppen presser på selv.
Klokken blir nå 04.15 og hodet blir født i et redselsskrik! Dette gjør ufattelig vondt. 04.16, jeg får en ny pressrie og hele jenta kommer ut under et nytt redselskrik. Selve utpressningen var for meg det aller værste og noe jeg gruer meg mer og mer til under selve fødselen.
Vår kjære Emmeli Victoria ble født under en vakker soloppgang 19/6-15 kl 04.16. En ubeskrivelig følelse av å føde sitt eget barn. Kjenne den varme våte kroppen mot min. Tårene triller og gleden er ubeskrivelig. Vår datter, som vi ble fortalt ikke kom til å overleve pga hydrops føtalis, er her. Skriker og lever!!! Hun er et sant mirakel, som vi er så inderlig takknemlige for å ha fått inn i livene våre
Jeg hadde termin 12 juni. Dagen kom og vi skulle ha kontroll på sykehuset. Alt sto bra til. Jenta vår ble da estimert til å være ca 4100g.
Vi ble satt opp til igangsetting førstkommende mandag pga tidligere sykdom hos fosteret i svangerskapet.
Vi ankommer sykehuset, fulle av forventning, skulle vi få jenta vår allerede i dag?? Lite visste vi, at det ville ta flere dager før kroppen min var klar.
For å avgjøre hvilken metode man skal ta i bruk for igangsetting, følges et system som heter Bishop score. Den samlete scoret man får, vil være en sterk pekepinn på hvilken metode legen skal velge.
Hva scoret eksakt var vet jeg ikke, men jeg hadde 1-2 cm åpning og fremdeles litt igjen av livmorhalsen. Det ble derfor bestemt at jeg skulle igangsettes med ballongkateter.
Mandag formiddag får jeg innlagt et kateter som jeg reiser hjem med. I bilen på vei hjem, får jeg sterke smerter/ rier. Men de gir seg så snart vi er hjemme. Kvelden og natten går, kl 07.00 faller ballongen ut. Vi ringer sykehuset og får beskjed om å komme inn etter vi hadde pakket og spist frokost. Det var ingen hast ettersom riene mine ikke hadde startet ennå.
Det er nå blitt tirsdag og vi ankommer sykehuset pånytt, fulle av forventning. Var det i dag vi skulle få jenta vår?
Vi blir lagt inn på et venteværelse og undersøkt der. Det viser seg at jeg har ca 2 cm. Det er ikke store fremgangen. Det blir derfor bestemt at jeg skal igang med modningstabeletter. Ettersom jeg har hatt keisersnitt tidligere, kunne jeg ikke få cytotec som de fleste andre igangsettes med pga fare for stormrier og uterusruptur. Jeg ble igangsatt med prostin, noe som skal være mer skånsomt. Vi blir informert om at vi må være tålmodige, da dette kan ta flere dager. Disse tablettene kan benyttes 3 x pr dag inntil 3 dager. Første dose blir gitt på formiddagen. Jeg begynner smått og få sammentrekninger. Ved neste vurdering har jeg fremdeles sammentrekninger, så de velger å avvente en ny dose. Men i løpet av kvelden/ natten gir de seg.
Det er nå blitt onsdag. Legene sjekker pånytt modningen min. Fremdeles 2 cm, jeg og sambo begynner å kjenne på frustrasjon over at kroppen min ikke spiller på lag, og at legene ikke gir meg mer tabletter i sjeden. Vi starter opp igjen med ny modningstabelett. Denne gangen får jeg ny dose kl 22 på kvelden som skal virke igjennom natten.
Da torsdagen kommer har jeg ikke merket særlig sammentrekninger i løpet av natten og jeg begynner å bli rimelig frustrert. De sjekker modningen min og den har kommet seg noe. Livmorhalsen lå fremdeles ganske godt baktil og var vanskelig å nå. Derfor har de vanskeligheter med å ta vannet. Det blir derfor satt en ny modningstabelett. Jeg har på dette stadiet ca 3 cm åpning og tilnærmet utflatet livmorhals. Kl 16 skal det tas en ny vurdering. Da skjer alt så fort. Det blir da bestemt at de skal forsøke å ta vannet. Vi blir flyttet over på ei fødestue og vannet blir tatt 17.15. Det fosser! Jordmødrene ler og sier at det var rikelig med fostervann, et basseng i senga.
Herfra går alt så fort. Riene tar seg opp og jeg merker kroppen virkelig er i gang. Jeg blir sjekket ca kl 19 , da har jeg 4 cm åpning.
Etter en stund får jeg såpass med smerter at jeg ettersom smertestillende, tenker da på lystgass. Jordmoren som kommer inn, sier at dersom jeg har tenkt på epidural med tiden, ville det være et godt utgangspunkt nå ettersom anestesilegen var her og skulle sette epidural på en annen fødende. Jeg takker ja, da jeg kjenner at smertene øker på. Jeg er veldig glad for at jeg fikk epidural når jeg gjorde, for jeg føler smertene ble holdt godt i sjakk helt frem til selve utpressningen.
Nattevakter kommer på. Jeg blir da undersøkt og det er blitt 6 gode cm. Ved neste sjekk er jeg blitt 8 cm. Husker ikke når det var. Kl er nå blitt ca 3 og jeg har fått beskjed om at det er full åpning og kan starte pressingen forsiktig ettersom jeg merker svak trykketrang.
Jeg har epidural, men kan fremdeles kjenne trangen og noe smerter under riene.
Jeg merker redselen for å trykke ut babyen begynner å komme for fult. Jeg vet dette vil være vondt.
Sambo, jordmor og barnepleier heier meg frem og støtter meg i at jeg vil ta litt pauser fra trykkingen før jeg endelig bestemmer meg.
Jeg trykker ca 3 ganger på hver rie, 2 frivillige og en som kroppen presser på selv.
Klokken blir nå 04.15 og hodet blir født i et redselsskrik! Dette gjør ufattelig vondt. 04.16, jeg får en ny pressrie og hele jenta kommer ut under et nytt redselskrik. Selve utpressningen var for meg det aller værste og noe jeg gruer meg mer og mer til under selve fødselen.
Vår kjære Emmeli Victoria ble født under en vakker soloppgang 19/6-15 kl 04.16. En ubeskrivelig følelse av å føde sitt eget barn. Kjenne den varme våte kroppen mot min. Tårene triller og gleden er ubeskrivelig. Vår datter, som vi ble fortalt ikke kom til å overleve pga hydrops føtalis, er her. Skriker og lever!!! Hun er et sant mirakel, som vi er så inderlig takknemlige for å ha fått inn i livene våre
Blir helt rørt av å lese!! nok en gang gratulerer så mye med mirakeljenta deres!!!
nok en gang gratulerer så mye med mirakeljenta deres!!!
Kan tenke meg det var en fantastisk opplevelse å endelig få møte henne
Hvordan står det til med henne?
Hvordan står det til med henne?
Det står veldig bra til med Emmeli. Hun har hatt veldig mange lege kontroller og blodprøver, røntgen og ultralyd. Alt har kommet tilbake normalt sålangt. Vi har kommet hjem i dagKan tenke meg det var en fantastisk opplevelse å endelig få møte henne
Hvordan står det til med henne?
Så nydelig hun er ❤
Nydelig!