Hun er her!
Lille, perfekte frøkna mi er hele 11 dager gammel i dag! Jeg har rett og slett ikke hatt kapasitet eller ork til å komme inn her og skrive noe før nå! Ting går i ETT og jeg må forte meg å få skrevet ned litt om fødsel og frøkna, før hun våkner igjen
Jeg ble igangsatt tirsdag 4.oktober. Det ble satt inn en ballong kl 16.00. Fikk ganske kraftige "mensmurringer" av det. Og det var ubehagelig å sette inn! Fikk beskjed av legen at i verste fall så kan en igangsettelse drøye, slik at jeg kanskje ikke skulle føde før søndag, altså 5 hele dager til. Jeg ble innlagt og skulle bli der til det ble fødsel. Så jeg var forberedt på den lange tiden det kunne ta.
Ballongen kunne sitte i max 24 timer, før den evt ble fjernet. Det kunne også hende at jeg mistet den selv, og det var nettopp det som skjedde.
Natt til onsdag 5.oktober, kl 02, falt ballongen ut mens jeg var på do.
Morgenen etter fikk jeg min første modningspille kl 09. De sa det var liten sjans for at noe skulle skje etter kun 1 modningspille. Kl 13.15 fikk jeg min andre pille. Jeg hadde ikke merket noe til den, før jeg begynne å kjenne noe murringer rundt 17-tiden. Planen var at jeg enten skulle få en ny pille, eller så ville de ta vannet. De ville vente litt til for å se om det skjedde noe mer. Samboeren min kom på besøk i 18-tiden og allerede da hadde jeg begynt å få ganske vonde smerter. Det viste seg å være rier!
Kl var blitt rundt 20 og etter en sjekk av hvor mange cm jeg var, så fikk jeg beskjed om at jeg skulle på fødestua! Dette gikk da veldig fort syns jeg. Jeg hadde såpass hyppige rier nå at jeg ble kjørt i rullestol til fødeavdelingen og rommet jeg skulle føde på.
Jeg sa tidlig i fra at jeg ønsket epidural og at jeg måtte rekke å få den.
Det forsikret jordmoren meg om at det ikke var noe problem.
Etter litt kom anestesilegen for å sette epidural, og det var ikke et minutt for tidlig.
Hittil hadde jeg kun fått lystgass. Om den hjalp eller om det var placebo, er jeg ikke sikker på! Men det var en trygghet i å kunne bruke det.
Riene var ekstremt hyppige, og man må jo sitte stille når epiduralen settes. Det var skikkelig vanskelig! Hadde omtrent kun pause mellom riene på kanskje max 15 sekunder.
Det drøyde og drøyde med epiduralen, rett og slett fordi han ikke fikk til å sette den! Da fikk jeg litt småpanikk. Han prøvde 5 ganger, før overlegen ble tilkalt og skulle prøve. Også han slet veldig, og han måtte også prøve 5 ganger før han fikk det til! Det viste seg at ryggvirvlene mine var ganske tette, så det var vanskelig å få satt sprøyta.
Epiduralen syns jeg hadde en effekt i kanskje en times tid eller no, før det dabbet av og begynte å gjøre eeeekstremt vondt.
Tror kl var 23, da hadde jeg 6 cm åpning. En time senere hadde jeg 9. Og hun ble født 01.35! Torsdag 6.oktober
Så det gikk relativt fort!
Den smerten tror jeg aldri jeg kommer til å glemme. Å føde var mye vondere enn jeg hadde trodd! Jeg tror hele sykehuset hørte meg brøle for å si det sånn
Det var helt ubeskrivelig å få frøkna opp på brystet. Helt uvirkelig!! Og alt føles faktisk helt uvirkelig enda. Tenk at det gikk bra og tenk at jeg har født og er mamma! Det største i verden føles det ut som. Jeg er evig takknemlig og kommer alltid til å være det
Jeg kunne skrevet alt i enda mer detalj, men jeg rekker det rett og slett ikke.
Å bli mamma er noe helt annet enn jeg hadde trodd. Det er fantastisk og det er utrolig slitsomt. Døgnet har ikke nok timer! Alt tar så lang tid. Vi sliter med ammingen, noe som gjør at jeg pumper, og hun får morsmelkerstatning i tillegg. Vi bruker mye tid på dette og føler vel egentlig at vi ikke gjør annet for tiden. Vi får minimalt med søvn, og det er det tøffeste akkurat nå. Det tar virkelig tid å bli kjent med et nytt menneske og alle nye rutiner. Men, det er dette jeg har ønsket meg! Jeg vet at ting blir bedre når vi kommer inn i rutiner. Jeg er helt forelska i dette lille menneske som jeg har laget med samboeren min
Vis vedlegget 390377