Veien mot (IVF) drømmen... Vi venter på lillesøster i juni 2024 <3

Så flott mage du har fått! Ja, nå er det ikke lenge til, og jeg tenker at vi inne på forumet her er like spente som deg :happy: Dette er jo strålende, så stor og sterk jente du får. Husk at omkretsen på hodet og vinkelen hun ligger i nok vil ha mer å si enn selve vekta ved fødsel, så ikke bekymre deg for det. Vekta er bare en del av det. Ikke lenge til hun kommer nå da, om slimproppen har gått alt :Heartred
 
Så flott mage du har fått! Ja, nå er det ikke lenge til, og jeg tenker at vi inne på forumet her er like spente som deg :happy: Dette er jo strålende, så stor og sterk jente du får. Husk at omkretsen på hodet og vinkelen hun ligger i nok vil ha mer å si enn selve vekta ved fødsel, så ikke bekymre deg for det. Vekta er bare en del av det. Ikke lenge til hun kommer nå da, om slimproppen har gått alt :Heartred
Er ei svær frøken det her. Bollekinn og greier alt. Er så rart å vente på henne, tenk så lenge vi har venta, og så nær målstreken er.
Men veldig overraska over at hun er så stor, for ingen av oss var det. Jeg var 2570 og pappaen 3400. Så hun blir nok større enn oss. Om hun ikke har det travelt.

Håper at hun kommer ganske lett ut, siden jeg ikke får epidural. Så håper jeg at hun og jeg klarer og få det til bra.
Men hun vokser og trives, for magen vokser for hver dag. Føles nesten større ut nå enn på bildet.

Jeg er nesten sikker på at det var slimproppen i går, for det var ganske mye på papiret, men har kommet to mindre doser også, etter den store. En i natt og en for ikke så lenge siden. Blir spennende og se om hun blir til termin, eller om hun vil ut før.
 
Ja, det skjønner jeg. Jeg synes heller ikke babytiden er så stas.
Men det er en del av det, så det er bare en del av det.
Er nok koselig det også, bare man kommer inn i det :)
 
Vi aner ikke hva som skjer, utenom at jeg ikke kan få epidural og spinal. Så er bare og håpe at jeg kan føde vaginalt, for de er ikke helt sikre på det heller. Men skal forsøke.

Er 20 år siden jeg holdt en nyfødt sist.
Så det er ei god stund siden, for å si det sånn...
Men jeg håper at vi kommer fort inn i det. Men gleder meg til hun er så stor at hodet er sterkere og ikke så hjelpesløs.
Men det er en del av det.
Myyye som sannsynligvis har endret seg på 20 år :) Noen får jo lett rutiner på plass, mens andre andre trenger lenger tid.
Med tvillingene hadde vi rutiner fra dag 1. Med de to andre tok det lenger tid. Veldig forskjellig.

Ja, det skjønner jeg. Man venner seg til det :)
 
Myyye som sannsynligvis har endret seg på 20 år :) Noen får jo lett rutiner på plass, mens andre andre trenger lenger tid.
Med tvillingene hadde vi rutiner fra dag 1. Med de to andre tok det lenger tid. Veldig forskjellig.

Ja, det skjønner jeg. Man venner seg til det :)
Begge brødra mine hadde kolikk, så rutinene var og gå i endeløse timer med en skrikende baby, uansett hvor gammel jeg var.
Det var slitsomt det. Søstrene mine, som jeg var hos annenhver helg, var mer rolige typer.

Håper hun blir mer rolig type. Det som skremmer meg mest er navlestumpen og at hodet er så "lealøst". (Som vi sier her jeg bor...)
Men jeg regner med at en kommer inn i ei rutine. Yngste bror min holdt hodet opp fra dag en. Både liggende på magen på stellebordet og på fanget. Det var lettvint det :happy:
 
Lykke til med siste innspurt!


Som de andre sier er det noe helt annet med din egen baby!
Få veiledning på sykehuset ift å støtte og navlestell og det som er mest skummelt og så går det seg til
 
Lykke til med siste innspurt!


Som de andre sier er det noe helt annet med din egen baby!
Få veiledning på sykehuset ift å støtte og navlestell og det som er mest skummelt og så går det seg til
Tusen takk! Det føles veldig rart og være i innspurten, jeg vet ikke helt om det har gått opp for meg egentlig.
Føles ikke helt virkelig ut.

Jeg tok navlestell på minstebror min, så har vært borti det. Så jeg er ikke helt ny. Men er altfor mange år siden.
Men regner med at alt går seg til. Men gleder meg litt mer til hun er litt større og kan leke litt.
 
37+0 :Heartpink (+1)

Magen vokser, jenta er så aktiv at mammaen av og til blir kvalm av at det gjør litt vondt og blir sjøsjuk...
Nå er det ikke lenge igjen!
 

Vedlegg

  • 37+0.jpg
    37+0.jpg
    30,6 KB · Visninger: 123
21 dager igjen! Og dermed også FØDEKLAR :scared007:scared001
 
Nå er du virkelig i innspurten, tenk det a! Snart er ho her :Heartpink
 
Nå er du virkelig i innspurten, tenk det a! Snart er ho her :Heartpink
Jeg vet ikke helt om jeg føler meg klar. Og ikke etter ett besøk på føden i kveld.
Men må la det synke litt inn før jeg skriver mer, er for sliten i kveld.

Men ja, tenk det. Vi har det meste klart, heldigvis :)
 
Håper alt er bra
 
37+3, i går.
Besøk på føden, etter å ha fått masse vann over noen dager, hodepine og tungpusthet.
Alle prøver av meg var bra. Ikke noe galt. CTG fin og.

Men ultralyden. Hadde en 15.juli, vektstimulering. I går hadde hun vokst fra ca 2870 gram til 3500 gram!
Hodet fra 9,25 til 9,75 og hun har vokst veldig, med andre ord, på to uker.
Det andre er at jeg har fått mye fostervann siden forrige ultralyden også, han visste ikke hvorfor.
Og det tredje var at hun ligger feil, ligget riktig lenge til nå. Men nå ligger hun skrått.

Så nå blir det risiko poliklinikk minst hver uke utover.
Så får vi se, når og hvordan hun kommer. Han sa at hun nok må ut før termin, på grunn av størrelsen.
 
Jeg må bare spør for jeg har ikke peiling på dette her, men det pleier jo å gå bra å føde barn over 4 kg, hva er det som gjør at jenta di må ut før når det kommer til vekta? Er det det at hun vokser så fort? Ellers håper jeg hun snur seg riktig vei! Godt du får god oppfølging framover ❤️
 
Jeg må bare spør for jeg har ikke peiling på dette her, men det pleier jo å gå bra å føde barn over 4 kg, hva er det som gjør at jenta di må ut før når det kommer til vekta? Er det det at hun vokser så fort? Ellers håper jeg hun snur seg riktig vei! Godt du får god oppfølging framover ❤️
Jeg har nerveskader i ryggen, så det er uvisst om jeg i det hele tatt kan føde vaginalt, så litt risikabelt og prøve å føde ei som kanskje havner på over 5 kilo til termin. Hun har lagt på seg 700 gram på to uker. Også har jeg brått fått voksende mengde fostervann, uten og egentlig vite hvorfor. Men vet ikke så mye mer egentlig.

Men vi er mest redde for om en vaginal fødsel vil gi meg mer lammelser i ryggen og høyre siden enn jeg allerede har, eller om det vil gå bra. Men sykehuset vil prøve, men epidural får jeg ikke. Men det får gå bra.
 
Jeg har nerveskader i ryggen, så det er uvisst om jeg i det hele tatt kan føde vaginalt, så litt risikabelt og prøve å føde ei som kanskje havner på over 5 kilo til termin. Hun har lagt på seg 700 gram på to uker. Også har jeg brått fått voksende mengde fostervann, uten og egentlig vite hvorfor. Men vet ikke så mye mer egentlig.

Men vi er mest redde for om en vaginal fødsel vil gi meg mer lammelser i ryggen og høyre siden enn jeg allerede har, eller om det vil gå bra. Men sykehuset vil prøve, men epidural får jeg ikke. Men det får gå bra.
Okei, da skjønner jeg veldig godt at de følger ekstra med! Håper du får den fødselsopplevelsen du ønsker ❤️ Spennende å følge med her nå :happy:
 
Okei, da skjønner jeg veldig godt at de følger ekstra med! Håper du får den fødselsopplevelsen du ønsker ❤️ Spennende å følge med her nå :happy:
Også har jeg skikkelig angst for å miste henne, da jeg selv kom død med hastekeisernitt pga morkakeløsning.
Så siden jeg sliter sånn med angst, så kanskje det er med og. Vet ikke helt.

Men snur hun seg ikke på 1-2 uker, så må hun ut med keisersnitt. Og det frister ikke med minst fire netter "i fengsel" som vi kaller det nå. Innestengt på ett trangt rom på sykehuset uten lov å gå ut i korridoren eller noenting før vi skal hjem.
Også er det så mye bedre å føde vanlig. Men samtidig vet vi begge at det KAN gjøre meg mer lam, så jeg er litt usikker på hva som er best. Jenta er 3500 gram alt, og om hun skal legge på seg 350 gram i uka i tre uker til, så blir hun svær.
 
Også har jeg skikkelig angst for å miste henne, da jeg selv kom død med hastekeisernitt pga morkakeløsning.
Så siden jeg sliter sånn med angst, så kanskje det er med og. Vet ikke helt.

Men snur hun seg ikke på 1-2 uker, så må hun ut med keisersnitt. Og det frister ikke med minst fire netter "i fengsel" som vi kaller det nå. Innestengt på ett trangt rom på sykehuset uten lov å gå ut i korridoren eller noenting før vi skal hjem.
Også er det så mye bedre å føde vanlig. Men samtidig vet vi begge at det KAN gjøre meg mer lam, så jeg er litt usikker på hva som er best. Jenta er 3500 gram alt, og om hun skal legge på seg 350 gram i uka i tre uker til, så blir hun svær.
Skjønner du har mye bekymringer da. Håper det blir en ukomplisert fødsel og at jenta fødes frisk og fin, og at du finner litt tid til å ta vare på deg selv mens du venter ❤️
 
Back
Topp