Og sover jeg ikke så hender det seg jeg er kvalm og tungpusta. Så ikke helt i slaget om dagen.
Men det er vel sånn det er
Pris deg lykkelig, for den prisen er verdt å betale for å få livets største gave
Veien mot (IVF) drømmen... Vi venter på lillesøster i juni 2024 <3
- Trådstarter Veslejinta
- Opprettet
Pris deg lykkelig, for den prisen er verdt å betale for å få livets største gave
Det er helt sant det. Men vet ikke helt om jeg har helt trua, etter så mange aborter. Så sitter det å glede seg langt inne.
Om det varer til februar så skal jeg juble litt mer.
Nyt tiden som gravid..du er utrolig heldig som fikk det til
Er fjerde gangen på to år nå. Er ganske snart nøyaktig 2 år siden jeg stod med positiv test i hånda, rett før jul.
Dro på juleferie med den følelsen og telte dager... Og kom hjem til samme testene og da kjemisk.
Ikke moro. Så får vi se, om alle gode ting er 4... (Egentlig to ganger til også. Så egentlig oppe i 6 nå)
Last edited:
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Sånn er det å være gravidTusen takk
Men jeg har aldri vært så trøtt i hele mitt liv som jeg er om dagene.
Jeg har ikke sett maken... Dagene går i å sove egentlig.
Du hører hjemme på en termingruppe nå, vet du
Selv om det er skummelt. Du er gravid 
Det er helt rart. Hvor trøtt jeg er. Spesielt om kveldene.Sånn er det å være gravid
Slitt mye med trøtthet før også, men dette her tar jo kaka
Men jeg forlater nok ikke dagboka her. For her er det tryggere enn på terminklubbene. Kjenner litt mer de her.Du hører hjemme på en termingruppe nå, vet du
Men har prøvd å være aktiv der i dag. Ehh, teknisk sett i går kanskje. Men det føles litt rart. Men er tredje gangen jeg er i terminklubber siden jeg kom hit i juli i fjor. Først september, så januar og nå august. Håper jeg slipper å melde meg ut igjen nå.
Lillejuleaften for 5 år siden brøyt jeg opp mitt gamle liv, og rømte fra alt sammen med kattene.
Starta på nytt. Etter å ha bodd med eksen i halvannet år etter at det var slutt, så kom jeg meg endelig bort.
Nytt liv, nye muligheter.
Lillejuleaften for 3 år siden satt jeg på legekontoret og var superspent, skulle inn til en turnuslege, og ønska og bli henvist til gynekolog for hjelp videre med ny kjæreste. Det var starten på over ett helt år på Clomid, prøving på overtaling om å slippe alle hormonkurer og bare søkes inn på IVF. Men vi hadde ikke vært samboere på papiret lenge nok, ikke engang under første forsøket var vi det. (Men vi flytta sammen i mars 16, men på hver vår adresse på papiret frem til november 16, da vi flytta inn i huset vi hadde pussa opp, barndomshjemmet hans) Men etterhvert så løsna det. Etter en abort i januar 2018 så ble vi henvist videre, i april 2018.
Da hadde vi alt prøvd siden desember 2015. Og siden jeg hadde prøverhistorie på 6 år i bagasjen fra før, og like mye frem og tilbake på samme sykehus, så var jeg ganske så lei og motløs...
Starta på nytt. Etter å ha bodd med eksen i halvannet år etter at det var slutt, så kom jeg meg endelig bort.
Nytt liv, nye muligheter.
Lillejuleaften for 3 år siden satt jeg på legekontoret og var superspent, skulle inn til en turnuslege, og ønska og bli henvist til gynekolog for hjelp videre med ny kjæreste. Det var starten på over ett helt år på Clomid, prøving på overtaling om å slippe alle hormonkurer og bare søkes inn på IVF. Men vi hadde ikke vært samboere på papiret lenge nok, ikke engang under første forsøket var vi det. (Men vi flytta sammen i mars 16, men på hver vår adresse på papiret frem til november 16, da vi flytta inn i huset vi hadde pussa opp, barndomshjemmet hans) Men etterhvert så løsna det. Etter en abort i januar 2018 så ble vi henvist videre, i april 2018.
Da hadde vi alt prøvd siden desember 2015. Og siden jeg hadde prøverhistorie på 6 år i bagasjen fra før, og like mye frem og tilbake på samme sykehus, så var jeg ganske så lei og motløs...
Last edited:
Fælt så opphengt legen din var i bostedsadressene deres da. Legen min spurte meg aldri om hvor lenge vi hadde bodd sammen, så jeg fant faktisk ikke ut av denne «regelen» før etter at vi alt var henvist til ivf. Vi hadde bare bodd sammen i et halvt år på det tidspunktet, men hadde vært prøvere i et helt år.
Med jobb i to ulike byer var det like praktisk at vi bodde hver for oss, som at vi bodde sammen. Har fortsatt jobb i en annen by, og må nå pendle i nesten to timer hver vei til jobb. Så derfor hastet vi oss ikke med å flytte sammen, men ventet på det rette huset som ville gjøre pendlingen verdt det
Og så tenkte vi jo at det ikke var noe stress med å finne hus før jeg ble gravid heller. Litt frustrerende å se hvor ulikt ting praktiseres. Det var en legevikar som henviste meg, men fastlegen min spurte heller aldri om hvor lenge vi hadde bodd sammen og det gjorde ingen andre i løpet av prosessen. Om de sjekket folkeregisteret, så var det uansett ingen som kommenterte på det. Men kanskje det hadde noe å gjøre med alderen vår? At vi var/er såpass oppi åra at de tenkte vi bare burde rulles igang med ivf? Jeg var 32 og han 38 på henvisningstidspunkt. Tok oss ett år fra henvisning og til første forsøk, så da var vi 33 og 39 og hadde bodd sammen i ett og et halvt år.
Det tar på å lage baby!Det er helt rart. Hvor trøtt jeg er. Spesielt om kveldene.
Slitt mye med trøtthet før også, men dette her tar jo kaka
Legene var egentlig ikke så opptatt av det, mer at vi hadde kun vært sammen i 6 måneder da vi ble prøvere.Fælt så opphengt legen din var i bostedsadressene deres da. Legen min spurte meg aldri om hvor lenge vi hadde bodd sammen, så jeg fant faktisk ikke ut av denne «regelen» før etter at vi alt var henvist til ivf. Vi hadde bare bodd sammen i et halvt år på det tidspunktet, men hadde vært prøvere i et helt år.
Med jobb i to ulike byer var det like praktisk at vi bodde hver for oss, som at vi bodde sammen. Har fortsatt jobb i en annen by, og må nå pendle i nesten to timer hver vei til jobb. Så derfor hastet vi oss ikke med å flytte sammen, men ventet på det rette huset som ville gjøre pendlingen verdt det
Litt frustrerende å se hvor ulikt ting praktiseres. Det var en legevikar som henviste meg, men fastlegen min spurte heller aldri om hvor lenge vi hadde bodd sammen og det gjorde ingen andre i løpet av prosessen. Om de sjekket folkeregisteret, så var det uansett ingen som kommenterte på det. Men kanskje det hadde noe å gjøre med alderen vår? At vi var/er såpass oppi åra at de tenkte vi bare burde rulles igang med ivf? Jeg var 32 og han 38 på henvisningstidspunkt. Tok oss ett år fra henvisning og til første forsøk, så da var vi 33 og 39 og hadde bodd sammen i ett og et halvt år.
Men Riksen har ganske strengt regime på 2 år som samboere. Verre var det at sykehuset på død og liv ville fikse dette selv, og ikke henvise videre, det tok veldig lang tid... Fra desember 16 til april 18... Det var sure år.
Det er helt sant og det. Men om det holder til mål denne gangen, så er det verdt det.
Gratulerer så mye ❤5+3
Jeg har bestilt to digitale. Men de har ikke kommet enda. Så da jeg var innom veterinæren med katta for den månedlige sprøyta, så stakk jeg innom apoteket.
Ikke mange timene siden sist.
Men se hva jeg fikk. ALDRI fått 3+
I morgen er jeg 6+0, men ganske så nervøs for om det går bra til august.
Men jeg må ta en dag av gangen og håpe det.
Krysser fingrene for det. God jul ❤
Det håper jeg også, er siste forsøket offentlig, så litt ekstra spennende nå.
God jul
Det var på Riksen vi hadde IVF. Med forsamtale på Ullevål. Ble ikke spurt om dette der heller. Hvor lenge vi hadde vært kjærester før vi ble prøvere falt det meg ikke inn å nevne, og ikke ble jeg spurt om det heller. Skjønner nå at vi hadde god flaks, vi var kjærester i 2 mnd før vi ble prøvere. Jepps, crazy crazy folk. Vi er innafor nå da, har giftet oss
Så de rundt oss som ikke vet om vår ivf-historie, de tror jo at vi er sånne fornuftige mennesker som venter med barn til etter at vi ble gift.... Men det var en digresjon. Nå er det du som er gravid og alle julemirakler settes inn for at lille frøet ditt skal vokse seg stor og sterk
Hadde de spurt oss så måtte vi ha venta til november, men vi skrev under på at vi hadde vært samboere i over 2 år, ekteskaplig forhold stod det, og det er samboere på papiret i 2 år eller mer. Så juksa litt, men orka ikke vente mer. Men vi kunne skaffe informasjon om at vi allerede flytta sammen i mars, da han kom flyttende inn til meg.Det var på Riksen vi hadde IVF. Med forsamtale på Ullevål. Ble ikke spurt om dette der heller. Hvor lenge vi hadde vært kjærester før vi ble prøvere falt det meg ikke inn å nevne, og ikke ble jeg spurt om det heller. Skjønner nå at vi hadde god flaks, vi var kjærester i 2 mnd før vi ble prøvere. Jepps, crazy crazy folk. Vi er innafor nå da, har giftet oss
Men da hadde vi alt prøvd i nesten 3 år. Ble sammen i juni og prøvere i desember, siden jeg hadde prøvd i 6 år med forrige så regna vi med at det tok tid nå også, at prevensjon ikke var så viktig. Så de tenkte kanskje automatisk, at siden vi hadde prøvd i 3 år så hadde vi bodd sammen i 2 år. Ikke godt å si egentlig. Men er lokalsykehuset jeg er oppgitt over, som brukte så lang tid på å prøve selv, og ikke bare sende videre. Det var sure år.