Vegasus sin dagbok

Hurra for halvveis!!!❤❤❤ er så deilih å komme ditt! Mange fine og store milepæler forran deg nå de neste ukene :D

Det er lett å presse seg der og da, men svir i kroppen etterpå, så bare vær flink å lytte til hva den sier❤

Kan jo hende vekta stagnerer nå også! virker som dette med vekt er veeeldig insvituelt, du er jo sunn og aktivt så det er jo det viktigste! :happy:

Så gøy med vogn!! Synes det er sikkelig stas selv:D kos deg med innkjøp og snart kommer det noen gode ninjaspark fra lillemann:dummy:

Tar du omega 3? Det har faktisk funka foe meg! Ikke like ør, men noe er der jo såklart :hilarious:

Ja, jeg tar to omega-3 kapsler hver morgen. :happy:

Ja, kanskje den stagnerer litt nå. Er jo lov til å håpe. :shy: Men hvis ikke så får jeg satse på at det raser fort av igjen med amminga :joyful:

Skal ikke presse meg for langt. Nå kan det se ut som at jeg klarer å bli ferdig med årets jobb i god tid før jeg skal ut i permisjon også, så jeg trenger ikke å stresse så mye fremover egentlig. :)
 
Gratulere så masse med halvveis :) :) :)
Håper siste ukene går veldig fint :) Og vekta forsvinner potensielt fort etter fødsel og, så ikke stress for mye med den delen :)

Mange klemmer
 
21+1 :dummy:

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget, så jeg bare skyter det ut:

Jeg er en av de som ikke trives med å være gravid

Eller, det er noe koselig med det, men selv om jeg har et relativt enkelt svangerskap så sliter jeg skikkelig med å ikke strekke til over alt.
Jeg klarer ikke gi 100% på jobb, for jeg har bekkenløsning og må ta flere pauser enn normalt, jeg klarer ikke gi 100% hjemme, jeg klarer ikke gi hundene mine like mye som før. Jeg strekker rett og slett ikke til! Og det er svært liten forståelse å få for det både på jobb og på hjemmebane føler jeg. For hvis jeg klarer å jobbe fullt, så må jeg da klare å fungere som normalt hjemme også, eller?
Det er nå sånn det føles hvertfall. Forventninger over alt, langt over hva jeg kan oppnå nå.
Og så har jeg litt som motto at «den som gir seg er en dritt», og jeg stiller kanskje litt store krav til meg selv noen ganger. Så jeg pusher meg videre, hele tiden, hele døgnet... helt til jeg ikke makter å stå oppreist lenger... og i dag er en sånn dag. Kroppen gjør så vondt. Det svir og verker i knær, hofter, rygg og skuldre. Jeg klarer knapt å stå oppreist, jeg er helt nummen i beina. I dag føler jeg at jeg har tatt det rolig, men likevel har jeg presset beina mine over 14.000 skritt så langt i dag. Normalt sett ville det ikke vært noe problem, så det er veldig uvant for meg å bli så sliten i kroppen.
Legg lite søvn og masse hormoner oppå det hele, så har du meg akkurat nå.

Som sagt så er det noe koselig ved det å gå gravid også. Jeg kjenner nå helt tydelig bevegelse fra lillegull, og det er nok ikke lenge igjen før mannen kan kjenne det også nå. Og akkurat det å kjenne bevegelse, tegn til liv, det nyter jeg bare! Det synes jeg er så koselig. :rolleyes:

Beklager syteinnlegg i dag, jeg vet jeg er kjempeheldig som er gravid og har sluppet unna mye i graviditeten, men akkurat i dag trengte jeg virkelig en utblåsing. Jeg gleder meg så inderlig til lillegull har kommet til verden! ❤️
 
Å lage et menneske krever mye energi fra kroppen, og det tror jeg det er mange som ikke klarer å skjønne seg helt på. Det er dritt å føle at man gir alt og mer til, og deretter oppleve å møtes med den holdningen at det du gjør ikke er nok.

Det er lett å si det, men jeg sier det likevel for det er godt å høre. Du gjør en helmaks jobb, og de som mener noe annet er det lov å drite i. De aner trolig ikke hva de prater om. Hvis ikke du tar vare på deg selv, er det ingen som gjør det. Så om du kjenner at du trenger å roe ned, så er det bare å kreve å få mulighet til det på enhver arena. Som min samboer sa da jeg ble sinna og grinete her om dagen da jeg ikke møtte forståelse: Man kødder ikke med gravide damer.

:Heartbigred
 
Å lage et menneske krever mye energi fra kroppen, og det tror jeg det er mange som ikke klarer å skjønne seg helt på. Det er dritt å føle at man gir alt og mer til, og deretter oppleve å møtes med den holdningen at det du gjør ikke er nok.

Det er lett å si det, men jeg sier det likevel for det er godt å høre. Du gjør en helmaks jobb, og de som mener noe annet er det lov å drite i. De aner trolig ikke hva de prater om. Hvis ikke du tar vare på deg selv, er det ingen som gjør det. Så om du kjenner at du trenger å roe ned, så er det bare å kreve å få mulighet til det på enhver arena. Som min samboer sa da jeg ble sinna og grinete her om dagen da jeg ikke møtte forståelse: Man kødder ikke med gravide damer.

:Heartbigred

Tusen takk, jeg trengte virkelig å lese det der. ❤️ Jeg må nok bli litt flinkere til å spørre om hjelp også.. Har et par kollegaer som er veldig forståelsesfulle da heldigvis, men ledelsen forventer at jeg skal produsere fult.. og samboeren min skjønner nok ikke helt hvor mye jeg faktisk gjør, og hvor frustrerende det er for meg at han føler seg privilegert til å ligge på sofaen mens jeg holder på, når det egentlig burde være motsatt... Men jeg tror det kanskje gikk opp et lys for han nå i dag, jeg håper det hvertfall. Jeg har gråtkvalt og frustrert fortalt han det samme som i innlegget her, og litt til. Så det blir spennende å se de neste dagene om jeg faktisk kan slappe av litt. For jeg klarer bare ikke å slappe av når det er mye som må gjøres hvis ingen gjør det. :shy:
 
Tror alle gravide har noen sånne dager inimellom :) :)
Og følelsen av å ikke strekke til kan oppstå :)
Snakk med de rundt deg, be om hjelp, senk standarden hjemme og prioriter og bruk fritiden på det du har mest lyst til :) :)
Mange klemmer :) :)
 
For jeg klarer bare ikke å slappe av når det er mye som må gjøres hvis ingen gjør det. :shy:

Kjenner meg så godt igjen i det. Har en evig lang liste for å få gjort ting, og kan også bli flinkere til å be andre om hjelp. Er fan av å gjøre ting selv, for da vet jeg at det blir gjort og hvordan det gjøres :hilarious: Sikkert kvalmt å si det, men jeg lar det stå til, for jaggu lurer jeg litt på hvordan det skal gå på jobb når jeg stikker. Jeg gjør så mye underliggende arbeid som mange tror skjer av seg selv. En kollega sa: "Jeg gruer meg til du skal ut i permisjon, jeg." Det var godt å høre.

Måtte vi begge klare å gi fanden når bebisene kommer, og bare kose oss med velfortjent permisjon og la alle andre klare seg sjæl.

Mannen din høres ut som min. Trenger noen påminnelser om hva kroppen faktisk gjennomgår akkurat nå :hilarious:
 
Tror alle gravide har noen sånne dager inimellom :) :)
Og følelsen av å ikke strekke til kan oppstå :)
Snakk med de rundt deg, be om hjelp, senk standarden hjemme og prioriter og bruk fritiden på det du har mest lyst til :) :)
Mange klemmer :) :)

Du har nok rett i det. Må nok bare prøve å senke standarden litt ja. :) To uker til på jobben, så kan jeg roe ned en del på jobben også, kanskje takke ja til en gradert sykemelding til og med. :)
 
Du har nok rett i det. Må nok bare prøve å senke standarden litt ja. :) To uker til på jobben, så kan jeg roe ned en del på jobben også, kanskje takke ja til en gradert sykemelding til og med. :)
Noen ganger kan en gradert sykemelding være veldig lurt :) Da får du og mye mer rom til hunder/hjem og fritid/hvile :) :)
er ingen skam og kjenne sine begrensninger, helt greit som gravid og kjenne at man trenger å roe ned :)
 
Kjenner meg så godt igjen i det. Har en evig lang liste for å få gjort ting, og kan også bli flinkere til å be andre om hjelp. Er fan av å gjøre ting selv, for da vet jeg at det blir gjort og hvordan det gjøres :hilarious: Sikkert kvalmt å si det, men jeg lar det stå til, for jaggu lurer jeg litt på hvordan det skal gå på jobb når jeg stikker. Jeg gjør så mye underliggende arbeid som mange tror skjer av seg selv. En kollega sa: "Jeg gruer meg til du skal ut i permisjon, jeg." Det var godt å høre.

Måtte vi begge klare å gi fanden når bebisene kommer, og bare kose oss med velfortjent permisjon og la alle andre klare seg sjæl.

Mannen din høres ut som min. Trenger noen påminnelser om hva kroppen faktisk gjennomgår akkurat nå :hilarious:

Godt å ikke være alene :)
Må nok prøve å gi litt mer blaffen, ja. Synes det er vanskelig jeg da. :p Særlig på jobben, for jeg jobber med hund. Men om to uker har jeg litt færre hunder og da kan jeg roe ned en del på jobben hvertfall.

Og så får jeg fortsette å minne samboer på at det faktisk er en påkjenning å gå gravid. Han har visst glemt det allerede, for han spurte meg akkurat om jeg kunne smøre matpakke til han skal på nattevakt. Jeg sa nei... :facepalm:
 
Last edited:
Noen ganger kan en gradert sykemelding være veldig lurt :) Da får du og mye mer rom til hunder/hjem og fritid/hvile :) :)
er ingen skam og kjenne sine begrensninger, helt greit som gravid og kjenne at man trenger å roe ned :)

Jeg hadde det før ferien, og burde nok hatt det nå også, men jeg ser an litt til og litt til :p
Jeg synes vel helst at mannen kunne tatt seg av mer her hjemme så jeg fikk litt mer hvile etter jobb. Men jeg ser jo at dette går mot sykemelding igjen. Ikke er det mulig for særlig tilrettelegging på jobben heller.
 
Jeg hadde det før ferien, og burde nok hatt det nå også, men jeg ser an litt til og litt til :p
Jeg synes vel helst at mannen kunne tatt seg av mer her hjemme så jeg fikk litt mer hvile etter jobb. Men jeg ser jo at dette går mot sykemelding igjen. Ikke er det mulig for særlig tilrettelegging på jobben heller.
Ja ikke alle jobber kan tilrettelegges for mye heller :( Hmmm ser det med mannen, jeg må som regel be min om hva som skal gjøres. Mulig din bidrar og gjør ting om du ber han om det? :)
 
Ja ikke alle jobber kan tilrettelegges for mye heller :( Hmmm ser det med mannen, jeg må som regel be min om hva som skal gjøres. Mulig din bidrar og gjør ting om du ber han om det? :)

Ja, hvis jeg ber han om å gjøre spesifikke ting så gjør han det stort sett med en gang. Så jeg må vel bare bli flinkere til å be han gjøre ting, selv om jeg synes det er litt unødvendig å måtte be han om å vaske badet når det er tydelig at det trengs for eksempel. :p
 
Ja, hvis jeg ber han om å gjøre spesifikke ting så gjør han det stort sett med en gang. Så jeg må vel bare bli flinkere til å be han gjøre ting, selv om jeg synes det er litt unødvendig å måtte be han om å vaske badet når det er tydelig at det trengs for eksempel. :p
Hehe skjønner så godt hva du mener :P :P
Og er heeeeeelt enig, mannen min gjør og alt jeg ber om, men ikke så ofte ting uten å bli spurt.
Hallo lissom, du ser den maskina må tømmes/fylles? Jammen du ba jo ikke om det :P
 
så får jeg fortsette å minne samboer på at det faktisk er en påkjenning å gå gravid. Han har visst glemt det allerede, for han spurte meg akkurat om jeg kunne smøre matpakke til han skal på nattevakt. Jeg sa nei... :facepalm:

Hahaha, mannfolk :facepalm::hilarious:
 
Du må ta vare på deg selv!!! Det er krevende å vokse og bære frem et helt nytt liv, og hele kroppen endrer seg med det, så helt klart st det som var vanlig før er mer slitsomt nå, og det blir ikke noe lettere de neste mnd, så prøv æ senke tempoet føre du møter veggen helt! Det gjør det kanskje litt enklere å nyte det å være gravid❤ synd ar du følerat det er så store forventninger til deg på både jobb og hjemmebane, må si du er er RÅ som takler det! Men igjen, pass på deg selv❤
Så fantastisk å kjenne lillegull tydeligere nå, det er der fineste med å være gravid synes jeg:love017 for er dessverre mye annet som kommer med det å gå gravid som ikke bare er positivt :oops:
 
Du må ta vare på deg selv!!! Det er krevende å vokse og bære frem et helt nytt liv, og hele kroppen endrer seg med det, så helt klart st det som var vanlig før er mer slitsomt nå, og det blir ikke noe lettere de neste mnd, så prøv æ senke tempoet føre du møter veggen helt! Det gjør det kanskje litt enklere å nyte det å være gravid❤ synd ar du følerat det er så store forventninger til deg på både jobb og hjemmebane, må si du er er RÅ som takler det! Men igjen, pass på deg selv❤
Så fantastisk å kjenne lillegull tydeligere nå, det er der fineste med å være gravid synes jeg:love017 for er dessverre mye annet som kommer med det å gå gravid som ikke bare er positivt :oops:

Tusen takk for støttende og oppløftende ord. ❤️

Mannen har jo innrømmet at selv om han vet jeg er gravid, og allerede ser store endringer på kroppen min, så har han lett for å glemme hvordan det er for meg. Han sier at for hver milepæl vi når går det litt mer opp for han. Men foreløpig er det fortsatt ganske fjernt for han. Og det forstår jeg jo, det er jo min kropp alt skjer.
Så jeg gleder meg til han kjenne spark han også, tror det straks blir litt mer virkelig for han da. :)

Nå har jeg pratet litt med en god kollega, så hun skal avlaste meg med hund av gangen på jobb noen dager neste uke. Håper det hjelper, for da klarer jeg å roe ned uten å få dårlig samvittighet for hundene jeg har i trening. Jeg blir nok litt for glad i disse hundene. :rolleyes: Og så blir det veldig deilig når de er godkjente og skal ut i tjeneste så jeg kan tenke på meg selv.
 
Tusen takk for støttende og oppløftende ord. ❤️

Mannen har jo innrømmet at selv om han vet jeg er gravid, og allerede ser store endringer på kroppen min, så har han lett for å glemme hvordan det er for meg. Han sier at for hver milepæl vi når går det litt mer opp for han. Men foreløpig er det fortsatt ganske fjernt for han. Og det forstår jeg jo, det er jo min kropp alt skjer.
Så jeg gleder meg til han kjenne spark han også, tror det straks blir litt mer virkelig for han da. :)

Nå har jeg pratet litt med en god kollega, så hun skal avlaste meg med hund av gangen på jobb noen dager neste uke. Håper det hjelper, for da klarer jeg å roe ned uten å få dårlig samvittighet for hundene jeg har i trening. Jeg blir nok litt for glad i disse hundene. :rolleyes: Og så blir det veldig deilig når de er godkjente og skal ut i tjeneste så jeg kan tenke på meg selv.

❤❤❤❤

Nei, forstår veldig godt at det er vanskelig for de å forstå alt som skjer, mannen min sier det selv at "alt er som normalt " for han, til tross for mage som vokser og han kjenner spark, og det gjør det klart vanskeligere å skulle "tilrettelgge" hjemme også:shy: men håper sparka hjelper for han også får du si ifra til han når det er for mye!!:happy: be gjerne om litt ekstra kos og kanskje? Massasje?:D du fortjener det!

Så bra!! Får håpe det hjelper litt:happy: er jo godt å trives så i jobben, men ikkr la det gå på bekostning av deg selv likevel da:shy:
 
❤❤❤❤

Nei, forstår veldig godt at det er vanskelig for de å forstå alt som skjer, mannen min sier det selv at "alt er som normalt " for han, til tross for mage som vokser og han kjenner spark, og det gjør det klart vanskeligere å skulle "tilrettelgge" hjemme også:shy: men håper sparka hjelper for han også får du si ifra til han når det er for mye!!:happy: be gjerne om litt ekstra kos og kanskje? Massasje?:D du fortjener det!

Så bra!! Får håpe det hjelper litt:happy: er jo godt å trives så i jobben, men ikkr la det gå på bekostning av deg selv likevel da:shy:

Klart alt er som normalt for dem enda. :)
Har spurt om kos og massasje, har fått lite av det foreløpig, men det blir jo litt mer enn normalt da. Jeg får fortsette å mase. :happy: Og blir det for lite av det så bestiller jeg meg et helgeopphold på et spahotell i nærheten som er bra men ikke så dyrt :angelic:

Jeg håper også det hjelper, og hvis ikke så får jeg bare krype til korset og be om sykemelding. :oops:
 
23+5 :dummy:

I går kjente mannen endelig spark utenpå! Han har nok kjent det tidligere, men da vært usikker på hva han egentlig har kjent, men i går kjente han det helt tydelig! :joyful:
Formen er grei, hodet begynner endelig å henge med på utviklingen til kroppen, og akkurat nå så trives jeg med å være gravid :rolleyes:
Jeg prøvde meg på fjelltur i helgen, hadde hviledag torsdag og fredag, fjelltur på lørdag og hviledag igjen i går. Hadde ikke svogeren min bært på en egen stol for meg så hadde det ikke gått. Men med gode hvilepauser så kom jeg meg opp over 400 høydemeter til toppen på ca 1500 moh og til flott utsikt over Jotunheimen :joyful: Jeg hadde ganske vondt i kroppen etterpå, men med det nydelige været, de flotte høstfargene og den utsikten! Så var det verdt det! Og så tar jeg det veldig veldig rolig i dag slik at kroppen får hente seg inn igjen. :happy:

Nå har ting roet seg veldig på jobben også, så det blir deilige dager fremover. Nå er skuldrene senket og jeg kan ta hensyn til meg selv uten dårlig samvittighet. Jeg skal til jordmor på fredag, og så legen en dag til uken. Skal høre med de om jeg kvalifiserer til svangerskapspenger siden jeg har en veldig fysisk jobb uten særlig mulighet for gode pauser/hvile. :)
 
Back
Topp