For en herlig oppdatering! Godt ting føles lettere og lysere ut nå23+5
I går kjente mannen endelig spark utenpå! Han har nok kjent det tidligere, men da vært usikker på hva han egentlig har kjent, men i går kjente han det helt tydelig!
Formen er grei, hodet begynner endelig å henge med på utviklingen til kroppen, og akkurat nå så trives jeg med å være gravid
Jeg prøvde meg på fjelltur i helgen, hadde hviledag torsdag og fredag, fjelltur på lørdag og hviledag igjen i går. Hadde ikke svogeren min bært på en egen stol for meg så hadde det ikke gått. Men med gode hvilepauser så kom jeg meg opp over 400 høydemeter til toppen på ca 1500 moh og til flott utsikt over JotunheimenJeg hadde ganske vondt i kroppen etterpå, men med det nydelige været, de flotte høstfargene og den utsikten! Så var det verdt det! Og så tar jeg det veldig veldig rolig i dag slik at kroppen får hente seg inn igjen.
Nå har ting roet seg veldig på jobben også, så det blir deilige dager fremover. Nå er skuldrene senket og jeg kan ta hensyn til meg selv uten dårlig samvittighet. Jeg skal til jordmor på fredag, og så legen en dag til uken. Skal høre med de om jeg kvalifiserer til svangerskapspenger siden jeg har en veldig fysisk jobb uten særlig mulighet for gode pauser/hvile.
Så utrolig fine høstbilder også så koselig at mannen har kjent liv nå
Så utrolig fint ut å gå den turen
Så utrolig fint ut å gå den turen
25+0 
Lillegutt er en aktiv liten krabat, og nå kjenner jeg liv flere ganger daglig. Det er så koselig
Gleder meg så inderlig til å holde han i armene mine
I går var jeg hos osteopat og fikk rettet på en forskyvning i bekkenet, og en låsning i ryggen. Det gjorde godt!
Nå er jeg også 100% sykemeldt etter legens ordre, og jeg må ærlig innrømme at det var en stor lettelse. Nå kan jeg ta hensyn til meg selv uten dårlig samvittighet. Og jeg slipper å ha så mye vondt i kroppen.
Jeg har foreløpig gått opp 12-13 kg, og synes det føltes så mye ut, særlig hvis man sammenligner med anbefalt vektoppgang eller gjennomsnittlig vektoppgang, men både lege og jordmor var veldig fornøyde og kunne forsikre meg om at jeg ikke har gått opp for mye og at alt virker veldig bra. Så da gidder jeg ikke å bruke masse energi på å bekymre meg for vektøkningen min
Lillegutt er en aktiv liten krabat, og nå kjenner jeg liv flere ganger daglig. Det er så koselig
Gleder meg så inderlig til å holde han i armene mine
I går var jeg hos osteopat og fikk rettet på en forskyvning i bekkenet, og en låsning i ryggen. Det gjorde godt!
Nå er jeg også 100% sykemeldt etter legens ordre, og jeg må ærlig innrømme at det var en stor lettelse. Nå kan jeg ta hensyn til meg selv uten dårlig samvittighet. Og jeg slipper å ha så mye vondt i kroppen.
Jeg har foreløpig gått opp 12-13 kg, og synes det føltes så mye ut, særlig hvis man sammenligner med anbefalt vektoppgang eller gjennomsnittlig vektoppgang, men både lege og jordmor var veldig fornøyde og kunne forsikre meg om at jeg ikke har gått opp for mye og at alt virker veldig bra. Så da gidder jeg ikke å bruke masse energi på å bekymre meg for vektøkningen min
26+2
99 dager igjen til termin!
Ohoi! Så flyr tiden plutselig! Det er mindre enn hundre dager igjen til termin, jeg er snart i tredje og siste trimester!
Vi har enda veldig lite på plass egentlig. Svigerfar skulle absolutt pusse opp barnerommet, men han har prioritert andre ting lenge nå. Så mannen tok en alvorsprat med han og plutselig var rommet nesten ferdig. Mangler et strøk maling, nytt gulv, lister og utforinger til nytt vindu bare. Og det meste av det blir gjort i helgen. Svigerfar hadde bare tenkt at rommet måtte bli ferdig til januar så han hadde god tid enda, men når han da ble minnet på alt som skal inn på det rommet i tillegg så fikk han opp farten da!
Jeg har kjørt rundt i varebil lenge nå, så den var på tide å oppgradere til en bil med litt flere seter nå. Så i går solgte jeg bilen, og nå er jeg uten bil i tre uker, da får vi ny bil. Første gang på 10 år jeg er uten egen bil faktisk! Her jeg bor går det nesten ikke kollektivt heller, så nå blir det mye tid til å pusle hjemme Kan låne bilen til mannen når han er hjemme da, men neste uke kan jeg ikke kjøre langt, da har han en vakt hvor han må være klar til å kjøre avgårde døgnet rundt hele uken.
Nå begynner jeg endelig å få hentet meg ordentlig inn igjen også. Jeg var så utrolig mye mer sliten enn jeg forstod selv. Og nå som jeg faktisk kan roe ned og nyte graviditeten så nyter jeg det bare mer og mer også. Selv om jeg ikke helt liker alle begrensingene, så er det litt deilig også.
Lillegutt har begynt å få døgnrytme, og han er mest aktiv om kvelden når jeg skal sove. Koselig avslutning på dagen synes jeg.
Synes det er helt merkelig å tenke på at vi plutselig skal ha en baby i hus. Det går liksom mer og mer opp for meg, samtidig som det blir mer og mer surrealistisk. Det er jo faktisk etter graviditeten at eventyret starter! Men vi gleder oss til alle oppturene, nedturene, søvnløse netter og alt som følger med.
Ohoi! Så flyr tiden plutselig! Det er mindre enn hundre dager igjen til termin, jeg er snart i tredje og siste trimester!
Vi har enda veldig lite på plass egentlig. Svigerfar skulle absolutt pusse opp barnerommet, men han har prioritert andre ting lenge nå. Så mannen tok en alvorsprat med han og plutselig var rommet nesten ferdig. Mangler et strøk maling, nytt gulv, lister og utforinger til nytt vindu bare. Og det meste av det blir gjort i helgen. Svigerfar hadde bare tenkt at rommet måtte bli ferdig til januar så han hadde god tid enda, men når han da ble minnet på alt som skal inn på det rommet i tillegg så fikk han opp farten da!
Jeg har kjørt rundt i varebil lenge nå, så den var på tide å oppgradere til en bil med litt flere seter nå. Så i går solgte jeg bilen, og nå er jeg uten bil i tre uker, da får vi ny bil. Første gang på 10 år jeg er uten egen bil faktisk! Her jeg bor går det nesten ikke kollektivt heller, så nå blir det mye tid til å pusle hjemme
Kan låne bilen til mannen når han er hjemme da, men neste uke kan jeg ikke kjøre langt, da har han en vakt hvor han må være klar til å kjøre avgårde døgnet rundt hele uken. Nå begynner jeg endelig å få hentet meg ordentlig inn igjen også. Jeg var så utrolig mye mer sliten enn jeg forstod selv. Og nå som jeg faktisk kan roe ned og nyte graviditeten så nyter jeg det bare mer og mer også. Selv om jeg ikke helt liker alle begrensingene, så er det litt deilig også.
Lillegutt har begynt å få døgnrytme, og han er mest aktiv om kvelden når jeg skal sove. Koselig avslutning på dagen synes jeg.
Synes det er helt merkelig å tenke på at vi plutselig skal ha en baby i hus. Det går liksom mer og mer opp for meg, samtidig som det blir mer og mer surrealistisk. Det er jo faktisk etter graviditeten at eventyret starter! Men vi gleder oss til alle oppturene, nedturene, søvnløse netter og alt som følger med.
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Sp fin oppdatering❤❤ og tenk! Under 100 dager og straks tredje trimester! Tiden går så fort
Og deilig at barn3rommet begynner å komme på plass, enda en ting mindre å tenke på
Nyt tiden❤
Og deilig at barn3rommet begynner å komme på plass, enda en ting mindre å tenke på
Nyt tiden❤
36+2 
Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her!
Om bare 5 dager regnes lillegutt som fullbåren. Tenk det, fullbåren! Da er han ikke lenger prematur hvis han skulle komme ut. Men han må gjerne vente til over nyttår med å melde ankomst altså
Han ligger i hodeleie og har nesten festet seg, sjansen for at han vil snu seg nå er veldig veldig liten, så jeg satser på at han blir i hodeleie nå.
Han gir godt med livstegn fra seg, men er veldig nøye på at kun jeg og faren hans får lov til å kjenne han røre på seg. Han slutter å røre seg så fort noen andre vil kjenne, eller hvis jeg prøver å filme bevegelsene. 
Jeg har slitt med bekkenet siden uke 13/14 eller noe sånt, lenge nok iallfall, og endelig kjennes bekkenet litt mer stabilt. Hvem skulle trodd, at jeg nå skulle føle meg på mitt beste i graviditeten? Endelig har det løsnet litt for meg! Bekkenet er jevnt over bra, jeg har kommet meg godt ut av en depresjon jeg har slitt med lenge, jeg nyter endelig svangerskapet! Samtidig så gleder meg så utrolig mye til vi endelig får møte vår lille elskling
Vi har det viktigste i orden av utstyr, det vi ikke har enda er ikke noe vi må ha den første tiden uansett. Mangler bare å få organisert og ryddet stelleplassen nå.
Jeg føler meg så utrolig heldig som skal få dele barseltiden med gode venninner! Okei, så utgår barselgrupper pga korona, men jeg er nå så heldig at jeg har flere venninner som akkurat har født, ei venninne med termin i januar, ei med termin i mars og ei med termin i juni. Så jeg har nok å fylle permisjonstiden med uansett.
Mannen har begynt å gjøre alt for meg, han vet ikke hva godt han gjøre for meg lenger. Så fort jeg begynner på noe husarbeid eler lufting av hunder så tilbyr han seg å gjøre det i stedet. Dersom han ser jeg prøver å gjøre noe jeg ikke burde pga bekkenet så er han veldig rask til å ta over og fortelle meg at jeg er nødt til å si fra til han så han kan gjøre sånne ting for meg.
Det er så uvant! Så det føles litt rart, men også veldig godt. Jeg føler meg heldig!
Den ene hunden vår har blitt veldig mammadalt. Hun skal følge etter meg overalt, og hun vil helst ligge nær meg hele tiden. Det er helt tydelig at hun skjønner at noe skjer, og har gjort det en god stund. Hun er bare god som gull.
Den siste innspurten kommer til å gå så fort siden det er jul og greier. Så plutselig sitter jeg her med en liten gutt på brystet. Det føles helt uvirkelig at det er så nært, samtidig så begynner jeg å føle meg ganske klar for å møte han.
Ønsker dere som leser her en riktig fin juletid
Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her!
Om bare 5 dager regnes lillegutt som fullbåren. Tenk det, fullbåren! Da er han ikke lenger prematur hvis han skulle komme ut. Men han må gjerne vente til over nyttår med å melde ankomst altså
Han ligger i hodeleie og har nesten festet seg, sjansen for at han vil snu seg nå er veldig veldig liten, så jeg satser på at han blir i hodeleie nå.
Han gir godt med livstegn fra seg, men er veldig nøye på at kun jeg og faren hans får lov til å kjenne han røre på seg.
Han slutter å røre seg så fort noen andre vil kjenne, eller hvis jeg prøver å filme bevegelsene. Jeg har slitt med bekkenet siden uke 13/14 eller noe sånt, lenge nok iallfall, og endelig kjennes bekkenet litt mer stabilt. Hvem skulle trodd, at jeg nå skulle føle meg på mitt beste i graviditeten? Endelig har det løsnet litt for meg! Bekkenet er jevnt over bra, jeg har kommet meg godt ut av en depresjon jeg har slitt med lenge, jeg nyter endelig svangerskapet! Samtidig så gleder meg så utrolig mye til vi endelig får møte vår lille elskling
Vi har det viktigste i orden av utstyr, det vi ikke har enda er ikke noe vi må ha den første tiden uansett. Mangler bare å få organisert og ryddet stelleplassen nå.
Jeg føler meg så utrolig heldig som skal få dele barseltiden med gode venninner! Okei, så utgår barselgrupper pga korona, men jeg er nå så heldig at jeg har flere venninner som akkurat har født, ei venninne med termin i januar, ei med termin i mars og ei med termin i juni. Så jeg har nok å fylle permisjonstiden med uansett.
Mannen har begynt å gjøre alt for meg, han vet ikke hva godt han gjøre for meg lenger. Så fort jeg begynner på noe husarbeid eler lufting av hunder så tilbyr han seg å gjøre det i stedet. Dersom han ser jeg prøver å gjøre noe jeg ikke burde pga bekkenet så er han veldig rask til å ta over og fortelle meg at jeg er nødt til å si fra til han så han kan gjøre sånne ting for meg.
Det er så uvant! Så det føles litt rart, men også veldig godt.
Jeg føler meg heldig!Den ene hunden vår har blitt veldig mammadalt. Hun skal følge etter meg overalt, og hun vil helst ligge nær meg hele tiden. Det er helt tydelig at hun skjønner at noe skjer, og har gjort det en god stund. Hun er bare god som gull.
Den siste innspurten kommer til å gå så fort siden det er jul og greier. Så plutselig sitter jeg her med en liten gutt på brystet. Det føles helt uvirkelig at det er så nært, samtidig så begynner jeg å føle meg ganske klar for å møte han.
Ønsker dere som leser her en riktig fin juletid
39+2
8 dager igjen til termin
Nå går tiden sakte igjen. Veldig sakte.
For noen dager siden hadde jeg modningsrier/maserier i 19 timer. De kom jevnere og jevnere, men tok seg aldri helt opp i styrke. Plutselig bare stoppet det. Og så hadde jeg mye murringer og var øm i korsryggen en liten stund etterpå. I tillegg fløy jeg på do flere ganger, så jeg hadde et ørlite håp om at fødsel i det minste nærmet seg, selv om jeg forstod at jeg ikke kom til å føde akkurat da.
Nå har det gitt seg helt. Ingen murring, ingen ømhet i korsryggen, ingen maserier, er forstoppet igjen, har absolutt ingen tegn på at fødsel nærmer seg. Ingen flere modningstegn.. akkurat nå angrer jeg på at jeg takket nei når jordmor tilbød seg å strippe meg når jeg var på kontroll på tirsdag. Men jeg har ny kontroll på fredag om en uke, så hvis ingenting har skjedd innen da så skal jeg be om å bli strippet!
Jeg er faktisk i bedre form nå enn i hele graviditeten. Jeg går gode turer i skogen med hundene igjen, orker å lage middag igjen, gjør husarbeid når det er behov. Jeg gjør stort sett mer iløpet av en dag enn hva mannen gjør nå faktisk.
Begynner å bli utålmodig nå, vil så gjerne få holde han i armene mine nå! Men jeg begynner å forberede meg på at jeg kommer til å gå overtid, da 70% av førstegangsfødene går over termin..
Dette er foreløpig hva jeg gjør av kjerringråd:
- Stimulerer brystvortene morgen og kveld
- Sex
- Gå turer i ulendt terreng
- Spise havregrøt med kanel
- Drikke biola og spise activia (for fordøyelsen)
- Spise ananas
- Spise sterk mat
Og så skal jeg handle inn bringebærbladte enten i morgen eller mandag tenker jeg. Andre tips?
Nå går tiden sakte igjen. Veldig sakte.
For noen dager siden hadde jeg modningsrier/maserier i 19 timer. De kom jevnere og jevnere, men tok seg aldri helt opp i styrke. Plutselig bare stoppet det. Og så hadde jeg mye murringer og var øm i korsryggen en liten stund etterpå. I tillegg fløy jeg på do flere ganger, så jeg hadde et ørlite håp om at fødsel i det minste nærmet seg, selv om jeg forstod at jeg ikke kom til å føde akkurat da.
Nå har det gitt seg helt. Ingen murring, ingen ømhet i korsryggen, ingen maserier, er forstoppet igjen, har absolutt ingen tegn på at fødsel nærmer seg. Ingen flere modningstegn.. akkurat nå angrer jeg på at jeg takket nei når jordmor tilbød seg å strippe meg når jeg var på kontroll på tirsdag. Men jeg har ny kontroll på fredag om en uke, så hvis ingenting har skjedd innen da så skal jeg be om å bli strippet!
Jeg er faktisk i bedre form nå enn i hele graviditeten. Jeg går gode turer i skogen med hundene igjen, orker å lage middag igjen, gjør husarbeid når det er behov. Jeg gjør stort sett mer iløpet av en dag enn hva mannen gjør nå faktisk.
Begynner å bli utålmodig nå, vil så gjerne få holde han i armene mine nå! Men jeg begynner å forberede meg på at jeg kommer til å gå overtid, da 70% av førstegangsfødene går over termin..
Dette er foreløpig hva jeg gjør av kjerringråd:
- Stimulerer brystvortene morgen og kveld
- Sex
- Gå turer i ulendt terreng
- Spise havregrøt med kanel
- Drikke biola og spise activia (for fordøyelsen)
- Spise ananas
- Spise sterk mat
Og så skal jeg handle inn bringebærbladte enten i morgen eller mandag tenker jeg. Andre tips?
Så utrolig spennende! 
Unnskyld at jeg spør så intimt, men hvordan stimulerer du brystvortene? Og hvor lenge av gangen? Og hvor ofte har dere sex? Jordmoren min sa de var de beste rådene nemlig, men vil ikke spørre detaljert om det temaet
Unnskyld at jeg spør så intimt, men hvordan stimulerer du brystvortene? Og hvor lenge av gangen? Og hvor ofte har dere sex? Jordmoren min sa de var de beste rådene nemlig, men vil ikke spørre detaljert om det temaet
Så utrolig spennende!
Unnskyld at jeg spør så intimt, men hvordan stimulerer du brystvortene? Og hvor lenge av gangen? Og hvor ofte har dere sex? Jordmoren min sa de var de beste rådene nemlig, men vil ikke spørre detaljert om det temaet
Stimulerer brystvortene ved å legge nippel mellom tommel og pekefinger og gni lett frem og tilbake/klype litt forsiktig. Prøver meg litt frem etter å ha lest på nettet
Man kan stimulere til man får en ri/kynner, og så ta pause til rien/kynneren har gitt seg og så stimulere videre. Maks 1 time morgen og kveld er det jeg har lest. Men man orker gjerne ikke så lenge heller. Vi har bare hatt sex 2-3 ganger så langt i år... Jeg skulle gjerne hatt mer, men tar hva jeg får.
Masse lykke til i siste innspurt Skal heie på at han kommer snart
Skal heie på at han kommer snart
Masse lykke til i siste innspurt
Tusen takk for det
Håper alt er bra med deg og gullet i magen
Alt er så vidt jeg vet fint her ogTusen takk for det
22+3 i dag så heldigvis ennå en god stund igjen her ennå
Stimulerer brystvortene ved å legge nippel mellom tommel og pekefinger og gni lett frem og tilbake/klype litt forsiktig. Prøver meg litt frem etter å ha lest på nettet
Vi har bare hatt sex 2-3 ganger så langt i år... Jeg skulle gjerne hatt mer, men tar hva jeg får.
Vis vedlegget 345661
1 time er jo vilt lenge!
Tviler på jeg orker mer enn 10 minutter når jeg skal begynne med det 
Masse lykke til med siste innspurt! Tenk, nå er han her snart
1 time er jo vilt lenge!
Jeg prøvde meg på det i dag tidlig, holdt ut i 45 minutter og angrer nå fordi det ble jo ganske ømt til slutt.
Og så fikk jeg jo litt kynnere, men ikke noe voldsomme greier, ikke på langt nær nok til å sette i gang noe iallfall 
Masse lykke til med siste innspurt! Tenk, nå er han her snart
Tusen takk
Håper det går bra med deg
Jeg prøvde meg på det i dag tidlig, holdt ut i 45 minutter og angrer nå fordi det ble jo ganske ømt til slutt.
Du var tålmodig!
Det tviler jeg på at jeg orker. Begynner ikke med det før om 3 ukers tid uansett, men er jo spennende å se om det fører til noe så klart. Når er terminen din?