Var fødselen så vond som du forventa?

Absolutt ikke så ille som forventet. Forberedte meg på det verste. Men så på det som en positiv smerte, og da blir det mye bedre med engang:)

Var vondt ja, men var fort ferdig så gikk veldig fint.
Spent på neste fødsel :)
 
Vet ikke helg hva jeg hadde forventa, kan ikke sammenligne smerten med noe annet jeg har fælt før. Følelsen av å ikke ha kontroll på smertene var nok det som overrasket meg mest. Altså det at kroppen bare pressa på uten at jeg klarte å overstyre det.
 
Før epidural verre enn forventa, etter var det en drøm :)
 
Ikke så vondt med rier som forventet. Skjønte ikke at det var rier, fordi det bare var ubehagelig. Kom inn på føden med 6 cm åpning
 
Med førstemann var det vondt skal ikke juge for det. Men så ille som jeg har hørt av alle nei. Håper 2 mann blir omtrent likt :)
 
Det var mer intenst enn jeg forventet meg :) Riene var vel som forventet men med 2 timer aktiv fødsel så rakk jeg knapt å trekke pusten mellom riene
 
Vet ikke helt hva jeg hadde forventet av smerte. Sinnsykt intenst og vondt var det, men det gikk så mye fortere enn forventet.. Klarte å tenke på det som positive smerter helt til slutten av åpningsriene, da ville jeg ikke mer, men vips så var det over i pressrier og da var det greit igjen :) Gleder meg til å få oppleve det igjen!
 
Syns fødsel nr 1 var grusom, pleier vel gjerne å være sånn første gang når man ikke vet hva man helt går til og hvordan smerteterskelen er. Var glad når den var over og måtte ha epidural ganske tidlig, rundt 3-4 cm åpning. Med nr 2 hadde jeg å epidural pga alvorlig svangerskapsforgiftning, men fikk heldigvis oppleve mine egne rier før den ble satt, fikk ikke lov å presse da pga blodtrykket. Men på fødsel nr 3 så fikk jeg oppleve en helt normal fødsel, eneste de gjorde var at de tok vannet. For en fantastisk følelse :) Venter tvillinger i november og er veldig spent på hvordan den fødselen blir :) Gleder meg gjør jeg i allefall :-D
 
Hadde nok forventet meg noe lignende første fødsel.. Da kjente jeg i grunnen ikke smerter, riene var som menskramper som var så sterke at de tok pusten fra meg og jeg måtte holde meg fast i senga. Pressriene var som bølger av energi som gjorde at kroppen presset ungen ut mer eller mindre av seg selv.

Denne fødselen derimot, var gaanske vond i åpningsfasen. Men det ble bare verre!:p og hadde et vondt trykk mot endetarmsåpningen, skikkelig sprenging. Fikk ikke trykketrang i den grad jeg fikk sist, og fikk beskjed av jm om å trykke mot smerten. Så hele opplevelsen av smerte vil jeg si var motsatt og mye verre denne gangen:p det gikk allikevel raskt og ganske greit og klarte meg fint uten smertestillende så klager ikke. Men det var uventet at fødsel nummer to skulle være SÅ vond i forhold. (Hadde forberedt meg på litt verre siden første var som en drøm)
 
Jeg hadde bestemt meg for å ikke ha no forventninger, og å ta det som det kom. Funket kjempefint for meg, og endte opp med å ha en flott fødsel :)
 
Jeg var forberedt på jævlig vondt, og jævlig vondt var det. Det verste for meg var ikke smertetoppene, men lengden på fødselen. Har aldri vært utmattet på den måten før, verken før eller siden. Hadde rier i ca 40 timer.
 
Den var mye verre enn jeg kunne forestilt meg.

Jeg fikk tre brudd i ryggen 10 uker etter fødselen (bilulykke), og jeg hadde heller kjent den smerten igjen enn å gjenoppleve smertene jeg hadde under fødselen.
Epiduralen funket ikke som annet enn et falsk håp gitt. :p

(Og jada, det var verdt det, og alt det der. :p )
 
Absolutt ikke så aller verst ned nr en og to... Men ble tatt så til de grader på senga med nr en at jeg rakk så vidt å si hei før jeg havna rett på fødestua. Men det var absolutt den værste mtp kommunikasjon, tiden etter osv. Ingen godt opplevelse sånn sett. Hadde heldigvis trygg mann med meg. Styrt fødsel forresten. Med nr to var det veldig veldig bra, på alle måter. Fikk en sinnsyk fin start på fødsel og visste hva jeg gikk til da, men var jo ikke moden så visste jo at det var kun modningsfase fra modningen av, med kraftige og gode kynnere, uregelmessig. Var familie gjeng på stua sammen med meg.. Hadde det gøy, frem til aktiv fødsel startet- da rakk jeg knapt å få av meg boksa før vesla sklei ut med åpne øyne og kom skrikende ut.. Knappe timen. Og kommunikasjonen med de på sykehuset da var super bra... Jobbet godt sammen - og støttet så godt de kunne. Skreik som en ape under preSinga, men ikke ellers... Men med nr tre derimot var grusom mtp smertene, men fantastisk mtp at jeg i grunn skulle igangsettes, men kom inn med rier, fikk bare litt starthjelp. Endte i storm rier fra helvete uten form for pauser. Kroppen fikk sjokk og rista og holdt på.sa takk og farvel til de rundt meg. Men fikk ep. Og en herlig gledes pille. Små duppet litt, men gikk over til pressrier, med en gang ep. Virket... Sinnsykt behagelig egentlig, føles ut som man må skikkelig drite. Men pjokken var en skikkelig luring, så alt i alt var den fødselen drøy og treg i forhold til de andre. Men fantastisk team som var rundt meg som virkelig støttet meg.. Fordi jeg var real megge... Var forbanna fra en annen planet.. Ønsket at enkelte kunne dra tilbake dit den personen kom fra. Var hårstrå unna å slå til den personen skikkelig. Men jordmora son var det var av den eldre generasjonen og råkul. En mer ærlig, støttende og tøff jordmor skal man lete lenge etter. Hun lot meg få lov til å smelle fra meg litt, verbalt. Men ba meg knipe igjen som faen da pjokken satt skjevt med hodet.. Det var ikke lett ! Å føle man må skikkelig presse, men ikke få lov er et mareritt. Men gikk jo på et vis og vips var han ute etter trass fra meg. Barnelegen tørket panna mi med kald klut, hjalp meg med å drikke og jeg Rev til slutt av meg bt måleren. Ble dritt lei lyden.. Lå å hørte bt måleren i flere dager etterpå. Så nei, de to første var ikke vonde - men nr tre var som å bli knivstikki flere ganger.
 
Forventet mye verre! Godt å bli positivt overrasket :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp