Er mye uggen om dagen. Og matlysten er null..
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Av en eller annen rar grunn er det litt betryggende å vite at man alltid kommer til å være bekymret, og at man ikke er alene i det. Håper det kan bli litt bedre etter første UL, som er om et par uker.Huff, det høres ut som om du har det ganske slitsomt. En ting er å ha vonter og det andre er å være bekymret. Vegge deler er dessverre veldig vanlig. Det er mye i kroppen som endres, og spreng og press er vanlig. Hva som er tegn på unormale smerter er ikke lett å definere. Så lenge du ikke blør friskt og mye, går det nok bra. Bekymringer er det også mange av. Først teller man ned til uke 7, så 12, uke 23, 36 også fødsel. Og bekymringene gir seg ikke etter fødsel. Å bli mor er å få hjertet på utsiden av kroppen. Hvordan man kan trene seg opp til å bli mindre påvirket av bekymringene vet jeg ikke, men det er lurt å prøve å lære seg å akseptere angsten og stresset. Når det er tid for å ha timer hos helsepersonell, og du fortsatt er stressa, kan det lære lurt å be om tips. Dette er vanlig, så de har nok noen gode tips. Håper du får det bedre etterhvert.
Dette med bekymringer når barnet er født tror jeg også er veldig individuelt, heldigvis. Jeg følte at «alle» sa bekymringene bare kom til å fortsette etter fødsel da jeg var gravid med første. Selvsagt kommer det til å dukke opp bekymringer, men hele det første året har vi vært heldige og det har vært svært få bekymringer. Heldigvis blir det som regel bedre etter fødsel for mange, er poenget mittHuff, det høres ut som om du har det ganske slitsomt. En ting er å ha vonter og det andre er å være bekymret. Vegge deler er dessverre veldig vanlig. Det er mye i kroppen som endres, og spreng og press er vanlig. Hva som er tegn på unormale smerter er ikke lett å definere. Så lenge du ikke blør friskt og mye, går det nok bra. Bekymringer er det også mange av. Først teller man ned til uke 7, så 12, uke 23, 36 også fødsel. Og bekymringene gir seg ikke etter fødsel. Å bli mor er å få hjertet på utsiden av kroppen. Hvordan man kan trene seg opp til å bli mindre påvirket av bekymringene vet jeg ikke, men det er lurt å prøve å lære seg å akseptere angsten og stresset. Når det er tid for å ha timer hos helsepersonell, og du fortsatt er stressa, kan det lære lurt å be om tips. Dette er vanlig, så de har nok noen gode tips. Håper du får det bedre etterhvert.

Sårt? Som i at du har «smerter». For min høyre side er også sånn. Sist svangerskap fikk jeg beskjed om at det var «ligamentsmerter». Skjønner ikke at det bare skal være på den ene sidenSmå uggen på kvelden, ømme brystvorter og det kjennes sårt i høyre side![]()
Ikke direkte smerter heller, men kjennes ømt under huden på en måteSårt? Som i at du har «smerter». For min høyre side er også sånn. Sist svangerskap fikk jeg beskjed om at det var «ligamentsmerter». Skjønner ikke at det bare skal være på den ene siden
Er ikke ømt/sårt/vondt å ta på høyre siden. I de to andre graviditetene hadde jeg mer strekking og det kjente ut som om noen gravde seg inn/ned.Er 5+4. Sliter med mye kvalme og ekstrem trøtthet.. Ømme pupper og hodepine kommer i andre rekke. Har også mye hjertebank, høyere hvilepuls og smått med halsbrann. Hvordan håndterer folk dette ift jobb? Jeg jobber som sykepleier på en rimelig hektisk akuttavdeling og kjenner det tar på![]()
Sjefen har jeg heldigvis fortalt det til. Hun visste jo at vi egentlig skulle igang med nytt IVF-forsøk så da var det ganske naturlig å fortelle dette også. Ser det jo som utelukkende positivt uansett utfall at en som har såpass innvirkning på hverdagen min kan tilrettelegge for litt av hvert. Eneste problemet hos oss er at tilrettelegging er noe utfordrende da dagene er som de er, og ikke alle andre på jobb vet om det naturlig nok. Har vært hjemme fra jobb i helga, men skal prøve meg på jobb i morgen.. Det er jo ikke noe mindre utfordrende på sykehjem, hovedproblemet blir vel at man må ha mer fokus andre enn seg selvJeg vet heller ikke hvordan jeg skal håndtere det på jobb. Jobber som sykepleier selv, riktignok på sykehjem, men nokså hektisk der også. Kanskje beste løsning er å fortelle sjefen om det, slik at de har mulighet til å forsøke å tilrettelegge litt.. ikke like enkelt såpass tidlig i svangerskapet riktignok..
Ja, det er noe med det. Vi kommer litt i andrerekke.Sjefen har jeg heldigvis fortalt det til. Hun visste jo at vi egentlig skulle igang med nytt IVF-forsøk så da var det ganske naturlig å fortelle dette også. Ser det jo som utelukkende positivt uansett utfall at en som har såpass innvirkning på hverdagen min kan tilrettelegge for litt av hvert. Eneste problemet hos oss er at tilrettelegging er noe utfordrende da dagene er som de er, og ikke alle andre på jobb vet om det naturlig nok. Har vært hjemme fra jobb i helga, men skal prøve meg på jobb i morgen.. Det er jo ikke noe mindre utfordrende på sykehjem, hovedproblemet blir vel at man må ha mer fokus andre enn seg selv![]()