Våre symptomer

Huff, det høres ut som om du har det ganske slitsomt. En ting er å ha vonter og det andre er å være bekymret. Vegge deler er dessverre veldig vanlig. Det er mye i kroppen som endres, og spreng og press er vanlig. Hva som er tegn på unormale smerter er ikke lett å definere. Så lenge du ikke blør friskt og mye, går det nok bra. Bekymringer er det også mange av. Først teller man ned til uke 7, så 12, uke 23, 36 også fødsel. Og bekymringene gir seg ikke etter fødsel. Å bli mor er å få hjertet på utsiden av kroppen. Hvordan man kan trene seg opp til å bli mindre påvirket av bekymringene vet jeg ikke, men det er lurt å prøve å lære seg å akseptere angsten og stresset. Når det er tid for å ha timer hos helsepersonell, og du fortsatt er stressa, kan det lære lurt å be om tips. Dette er vanlig, så de har nok noen gode tips. Håper du får det bedre etterhvert.
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Av en eller annen rar grunn er det litt betryggende å vite at man alltid kommer til å være bekymret, og at man ikke er alene i det. Håper det kan bli litt bedre etter første UL, som er om et par uker.
 
Begynt å bli tregere i magen :confused:
I dag morges begynte jeg å blø neseblod helt uventet. Var som å skru på en kran. Ikke vært tett i nesa eller noe. Kom fra intet..
 
Med første syns jeg ikke jeg merka noen ting i starten. Nå er puppene ømme (ammer fortsatt) så er det som er mest plagsomt. Hadde også noen netter hvor jeg våkna helt svett og jeg kjenner noe som minner om mensmurringer. Er også noe trøtt men ikke veldig.. livredd for tvillinger siden jeg merker mer symptomer..
 
Huff, det høres ut som om du har det ganske slitsomt. En ting er å ha vonter og det andre er å være bekymret. Vegge deler er dessverre veldig vanlig. Det er mye i kroppen som endres, og spreng og press er vanlig. Hva som er tegn på unormale smerter er ikke lett å definere. Så lenge du ikke blør friskt og mye, går det nok bra. Bekymringer er det også mange av. Først teller man ned til uke 7, så 12, uke 23, 36 også fødsel. Og bekymringene gir seg ikke etter fødsel. Å bli mor er å få hjertet på utsiden av kroppen. Hvordan man kan trene seg opp til å bli mindre påvirket av bekymringene vet jeg ikke, men det er lurt å prøve å lære seg å akseptere angsten og stresset. Når det er tid for å ha timer hos helsepersonell, og du fortsatt er stressa, kan det lære lurt å be om tips. Dette er vanlig, så de har nok noen gode tips. Håper du får det bedre etterhvert.
Dette med bekymringer når barnet er født tror jeg også er veldig individuelt, heldigvis. Jeg følte at «alle» sa bekymringene bare kom til å fortsette etter fødsel da jeg var gravid med første. Selvsagt kommer det til å dukke opp bekymringer, men hele det første året har vi vært heldige og det har vært svært få bekymringer. Heldigvis blir det som regel bedre etter fødsel for mange, er poenget mitt :joyful: :love7 :Heartpink
 
Hodepinen har lettet litt, henger i enda, men mindre.. Jeg er derimot så vanvittig oppblåst at buksene mine er glemmesak å bruke..! Ser sånn helt seriøst ut som jeg er 7mnd på vei..
 
Små uggen på kvelden, ømme brystvorter og det kjennes sårt i høyre side :)
Sårt? Som i at du har «smerter». For min høyre side er også sånn. Sist svangerskap fikk jeg beskjed om at det var «ligamentsmerter». Skjønner ikke at det bare skal være på den ene siden
 
Kanskje litt dårlig matlyst, men har også bronkitt, så kan være mange årsaker. Ellers ingen symptomer. Pleier ikke å ha noe så tidlig uansett.
 
Sårt? Som i at du har «smerter». For min høyre side er også sånn. Sist svangerskap fikk jeg beskjed om at det var «ligamentsmerter». Skjønner ikke at det bare skal være på den ene siden
Ikke direkte smerter heller, men kjennes ømt under huden på en måte :smiley-ashamed004 Er ikke ømt/sårt/vondt å ta på høyre siden. I de to andre graviditetene hadde jeg mer strekking og det kjente ut som om noen gravde seg inn/ned.
 
De ømme puppene har virkelig meldt sin ankomst :hilarious:
 
Ikke så mange symptomer enda. Annet enn at er ømme. Blir fort svimmel. Og nå i natt har jeg vært pittelitt små uggen/kvalm, men det tror jeg er pga noe mat jeg spiste tidligere ikveld
Er 5+1 idag
 
Her går det i ømme, veldig store pupper og smerter i huden på siden av puppene. Tenker det er pga huden som strekkes.
Er litt kvalm innimellom, men tror jeg bare er mer følsom på sult/metthet. Tisser 3-5 ganger hver natt og har vanvittige drømmer og mareritt. I marerittene blir jeg drept med pistol eller kniv av ukjente på steder som er trygge for meg som gata jeg vokste opp i, området jeg bor i nå eller hos venner/familie. Kanskje underbevisstheten er bekymra for at jeg skal dø nå som jeg bærer et liv? Veldig rart og plagsomt.
 
Litt mer trøtt enn vanlig og halsbrann, blir nok Omperazol på meg snart (eneste dom fungerer for meg)
 
Er 5+4. Sliter med mye kvalme og ekstrem trøtthet.. Ømme pupper og hodepine kommer i andre rekke. Har også mye hjertebank, høyere hvilepuls og smått med halsbrann. Hvordan håndterer folk dette ift jobb? Jeg jobber som sykepleier på en rimelig hektisk akuttavdeling og kjenner det tar på :oops:
 
Er 5+4. Sliter med mye kvalme og ekstrem trøtthet.. Ømme pupper og hodepine kommer i andre rekke. Har også mye hjertebank, høyere hvilepuls og smått med halsbrann. Hvordan håndterer folk dette ift jobb? Jeg jobber som sykepleier på en rimelig hektisk akuttavdeling og kjenner det tar på :oops:

Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal håndtere det på jobb. Jobber som sykepleier selv, riktignok på sykehjem, men nokså hektisk der også. Kanskje beste løsning er å fortelle sjefen om det, slik at de har mulighet til å forsøke å tilrettelegge litt.. ikke like enkelt såpass tidlig i svangerskapet riktignok..
 
Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal håndtere det på jobb. Jobber som sykepleier selv, riktignok på sykehjem, men nokså hektisk der også. Kanskje beste løsning er å fortelle sjefen om det, slik at de har mulighet til å forsøke å tilrettelegge litt.. ikke like enkelt såpass tidlig i svangerskapet riktignok..
Sjefen har jeg heldigvis fortalt det til. Hun visste jo at vi egentlig skulle igang med nytt IVF-forsøk så da var det ganske naturlig å fortelle dette også. Ser det jo som utelukkende positivt uansett utfall at en som har såpass innvirkning på hverdagen min kan tilrettelegge for litt av hvert. Eneste problemet hos oss er at tilrettelegging er noe utfordrende da dagene er som de er, og ikke alle andre på jobb vet om det naturlig nok. Har vært hjemme fra jobb i helga, men skal prøve meg på jobb i morgen.. Det er jo ikke noe mindre utfordrende på sykehjem, hovedproblemet blir vel at man må ha mer fokus andre enn seg selv :rolleyes:
 
Sjefen har jeg heldigvis fortalt det til. Hun visste jo at vi egentlig skulle igang med nytt IVF-forsøk så da var det ganske naturlig å fortelle dette også. Ser det jo som utelukkende positivt uansett utfall at en som har såpass innvirkning på hverdagen min kan tilrettelegge for litt av hvert. Eneste problemet hos oss er at tilrettelegging er noe utfordrende da dagene er som de er, og ikke alle andre på jobb vet om det naturlig nok. Har vært hjemme fra jobb i helga, men skal prøve meg på jobb i morgen.. Det er jo ikke noe mindre utfordrende på sykehjem, hovedproblemet blir vel at man må ha mer fokus andre enn seg selv :rolleyes:
Ja, det er noe med det. Vi kommer litt i andrerekke. :rolleyes:Har hørt om flere i samme problemstilling som har søkt og fått innvilget svangerskapspenger, men synes for min del det føles litt for tidlig ut å vurdere. :)
 
Ligamentsmerter/strekkinger i lysken, ømme/vonde pupper, forstoppelse:dead: Ellers er formen ganske fin ❤️
 
Back
Topp