Først må jeg bare si velkommen hit
Jeg har lest gjennom dagboken din, og vil bare si at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Kjenner meg spesielt godt igjen i det du skriver om jobbsituasjonen din, og at man kan føle på en form for ambivalens i forhold til en eventuell graviditet. På den ene siden ønsker man jo å gi kollegaer og ledere et godt inntrykk, samt bli trygg på jobben og arbeidsoppgavene. På den andre siden er ønsket om en baby stort her og nå. For min del førte dette til at vi ventet i flere år før vi begynte prøvingen, da det aldri "passet" å bli gravid med tanke på jobb. Tenkte først at jeg ville vente hvertfall 1 år før vi begynte prøvingen, men etter 1 år passet det heller ikke, for da var to av mine kollegaer gravide - som førte til at vi igjen valgte å utsette prøvingen. Vi begynte prøvingen for over 1 år siden, og jeg har enda ikke blitt gravid - så jeg skulle ønske at noen kunne sagt det samme til meg, som jeg sier til deg: sett deg selv først! Ellers er jeg forøvrig enig med alt @Prøver og håper sier
Så vil jeg bare si noen ord om innlegget du skrev i går, hvor du beskrev en del bekymringstanker. Her må jeg også bare si at jeg kjenner meg så godt igjen. Det er det som er fint med dette forumet, man føler seg plutselig ikke så alene lenger. Jeg tror også at vi har andre forutsetninger for å forstå hverandre enn det samboerne våre har, da de ikke har mulighet til å ha samme type kontroll over situasjonen som det vi kan ha.
For min del var PP2-PP6 verst. Jeg kunne gråte hver dag fra eggløsning til mensen, fordi jeg var så redd, usikker og utrygg. Jeg vil tro at alle har et håp om at det skal klaffe med en gang, selv om man også prøver å forberede seg selv på at det kan ta lang tid. Jeg har vært der du er, og jeg tror nok aldri man helt klarer å bli kvitt disse bekymringstankene, men jeg tror man klarer å lage seg noen strategier for å håndtere tankene bedre for at det ikke skal bli så alt for altoppslukende. Her er mine beste råd:
- Skaffe mer informasjon om dette med infertilitet. Hva betyr det, hva kan være mulige årsaker - og hva kan hjelpe? For min del handler dette om at jo mer informasjon jeg har, jo lettere er det å "trygge" meg selv. Om det gir mening
- Sette av tid til å være lei seg, sint eller bare det å synes synd på seg selv. Jeg synes det er bedre å bare si til kjæresten min at jeg går meg en tur eller at jeg skal legge meg litt i senga, og tillate meg selv til å kjenne på følelsene. Min erfaring er at jeg da får "landet" tankene litt og får vekk den klumpen i halsen/magen.
- Fortell det til en venn, kollega eller et familiemedlem. Det tok lang tid før jeg gjorde det, gjorde det først etter gjentatte råd her inne i min dagbok. I starten avviste jeg rådene jeg fikk, da jeg tenkte det ble for utrygt å dele med andre, men så hoppet jeg i det og delte det med en nær venninne. Jeg angrer virkelig ikke, og derfor vil jeg gi deg det samme rådet som jeg selv fikk.
- Prosjekter! Jeg synes at tiden fra eggløsning til mensen er uutholdelig lang, og derfor pleier jeg å lage meg noen prosjekter for å fylle dagene med. Det kan være alt fra å rydde i kjøkkenskuffene til å male veggene. Hvis du vil ha noen tips på dette så kan du se i min dagbok (side 7 tror jeg).
Dette ble fryktelig langt, kupper jo dagboka di helt
Avslutter innlegget nå, med å ønske deg lykke til, og jeg gleder meg til å følge deg fremover
Vi holder også på å prøve på førstemann, jeg har kommet meg over «dette er skummelt»-stadiet og synes nå det er et veldig hyggelig prosjekt selv om det har tatt litt tid for oss 
Men det er bare fordi jeg synes det er så spennende 
