Det er forferdelig tøft å få verden snudd opp ned på så kort tid. I det ene sekundet gledet vi oss over å få vite kjønnet og i det andre sekundet fikk vi vite at lille babyen trolig var alvorlig syk. I etterkant sliter jeg med ett ekstremt savn, savn av å være gravid, savn etter lille, savn etter det som skulle vært, savn etter å glede meg til høsten og fremtiden. Nå er jeg bare tom. Jeg er sykemeldt fra jobb, for det er det riktige, men jeg kjeder meg, føler meg tom og sliter med å finne energi. Fysiske plagene har så og si gitt seg nå, men psykisk så er det fortsatt en enormt stor påkjenning.
vet ikke hvorfor, men jeg føler jeg prøver å neddempe hele sorgen fordi jeg er så redd for at folk lemper ut med at «babyen var jo BARE 15 uker», selv om jeg vet de ikke gjør det. Og jeg vet jo at valget var riktig, men syns likevel det er helt forjævlig å vite at jeg tok valget med abort, at JEG avsluttet lille babyens liv. I mitt hodet så tok jeg livet av babyen, og jeg føler det hadde vært lettere om vi kom til ultralyd og at babyens hjerte hadde sluttet å slå av seg selv.
igjen, jeg vet jeg/vi tok det riktige valget, men det er så fordømt sårt at jeg nå må starte på ny og at den fremtiden jeg så for meg som 2barnsmamma blir satt på vent en liten stund. Jeg skulle ønske jeg kunne vært gravid igjen med en gang selv om det er fysisk umulig. Tålmodighet på denne måten er ikke helt på plass. Nå går jeg gjennom renselsen, så bør jeg få en mens, før vi kan se om kroppen er back on track før vi prøver igjen. Jeg krysser fingrene for at jeg blir gravid innen året er over og at jeg får min lille på brystet i løpet av 2022
Oktober 2021 - jeg savner dere! Skikkelig!
Tenker på deg Totlaa Har du fått mensen enda da ? Klemmer