UL i dag med alvorlige avvik (TW)

[Sommerkroppen]

Dette var trist og høre, veldig lei meg på deres vegne. Ønsker dere alt godt i fremtiden og at dere finner ro og fred med tanke på det dere har vært gjennom. <3

 

[Totlaaa]

Lille engelen vår - 21.04.21

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Lille engelen vår - 21.04.21

Åååh, lille vennen Jeg er så lei meg for det dere har vært igjennom Tenker masse på dere Takk for at du deler

 

[Ipek]

Lille engelen vår - 21.04.21

Lille, vesle armen....

 

[Tvillingen88]

Så trist
Så lei meg på deres vegne, har ikke ord som kan hjelpe dere i sorgen.
Jeg føler virkelig med dere

 

[Soha]

Takk for at du deler virkelig sterkt gjort av deg!!! Flott at far fikk være med tilslutt, og at dere fikk gå gjennom det sammen! Ufattelig trist! Ingen skal trenge å gjennomgå dette, selvom det er dessverre altfor mange som må. Godt at dere fikk sett lille og havnet på at det var rett avgjørelse og ta Det er jo så ufattelig vanskelig når du er oppi noe sånt at det går ikke alltid an å tenke klart. Ønsker dere fred og ro både fysisk og psykisk i tiden fremmover, pass på hverandre varme klemmer

 

[DenGladeHusmor]

Forferdelig trist å lese
Håper dere alikevel får beskjeden om at babyen er frisk Uansett håper jeg dere får rask og god hjelp

 

[DenGladeHusmor]

Lille engelen vår - 21.04.21

Såg posten din nå
Så sterkt av deg å dele opplevelsen og reisen deres med oss her inne Lille venn... Livet er urettferdig når slikt skjer. Det gir ingen mening.

Ta vare på hverandre

 

[Totlaaa]

I dag ringte overlegen på fødepoliklinikken til meg og fortalte at hun hadde fått svar på fostervannsprøven som ble tatt sist mandag. Det var Triploid - altså 3 kromosomer av alle kromosompar - så 69 kromosomer i cellekjernen i stedet for 46 som er normalt. Dette er uforenelig med liv, så valget vi tok var helt rett.

Dette var en lettelse oppi sorgen - for vi vet vi gjorde det riktige, samt at dette ikke er arvelig - bare sykt uflaks. Normalt sett ville nok dette blitt en tidlig spontanabort.

Det er godt å vite at vi ikke gjorde noe feil - samt at det er ekstremt liten sannsynlighet for at dette skjer igjen - så neste gang vi blir gravide så går det mest sannsynlig bra

 

[Shadow]

I dag ringte overlegen på fødepoliklinikken til meg og fortalte at hun hadde fått svar på fostervannsprøven som ble tatt sist mandag. Det var Triploid - altså 3 kromosomer av alle kromosompar - så 69 kromosomer i cellekjernen i stedet for 46 som er normalt. Dette er uforenelig med liv, så valget vi tok var helt rett.

Dette var en lettelse oppi sorgen - for vi vet vi gjorde det riktige, samt at dette ikke er arvelig - bare sykt uflaks. Normalt sett ville nok dette blitt en tidlig spontanabort.

Det er godt å vite at vi ikke gjorde noe feil - samt at det er ekstremt liten sannsynlighet for at dette skjer igjen - så neste gang vi blir gravide så går det mest sannsynlig bra

Selv om det må være tøft for dere nå og tiden fra første ul med avvik har hvert vanskelig finns det en trøst i at valget dere gjorde var rett ❤

 

[Lillafrosk]

I dag ringte overlegen på fødepoliklinikken til meg og fortalte at hun hadde fått svar på fostervannsprøven som ble tatt sist mandag. Det var Triploid - altså 3 kromosomer av alle kromosompar - så 69 kromosomer i cellekjernen i stedet for 46 som er normalt. Dette er uforenelig med liv, så valget vi tok var helt rett.

Dette var en lettelse oppi sorgen - for vi vet vi gjorde det riktige, samt at dette ikke er arvelig - bare sykt uflaks. Normalt sett ville nok dette blitt en tidlig spontanabort.

Det er godt å vite at vi ikke gjorde noe feil - samt at det er ekstremt liten sannsynlighet for at dette skjer igjen - så neste gang vi blir gravide så går det mest sannsynlig bra

Utrolig godt å få bekreftet at det var riktig, selv om det er likevel synd at det gikk så langt...
Sender en klem

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

I dag ringte overlegen på fødepoliklinikken til meg og fortalte at hun hadde fått svar på fostervannsprøven som ble tatt sist mandag. Det var Triploid - altså 3 kromosomer av alle kromosompar - så 69 kromosomer i cellekjernen i stedet for 46 som er normalt. Dette er uforenelig med liv, så valget vi tok var helt rett.

Dette var en lettelse oppi sorgen - for vi vet vi gjorde det riktige, samt at dette ikke er arvelig - bare sykt uflaks. Normalt sett ville nok dette blitt en tidlig spontanabort.

Det er godt å vite at vi ikke gjorde noe feil - samt at det er ekstremt liten sannsynlighet for at dette skjer igjen - så neste gang vi blir gravide så går det mest sannsynlig bra

Må være godt å vite at dere tok det rette valget for lille jenta deres, men utrolig synd og vondt at dere måtte gjennom en slik opplevelse Du og dere er med meg i tankene hver dag

 

[jul24]

I dag ringte overlegen på fødepoliklinikken til meg og fortalte at hun hadde fått svar på fostervannsprøven som ble tatt sist mandag. Det var Triploid - altså 3 kromosomer av alle kromosompar - så 69 kromosomer i cellekjernen i stedet for 46 som er normalt. Dette er uforenelig med liv, så valget vi tok var helt rett.

Dette var en lettelse oppi sorgen - for vi vet vi gjorde det riktige, samt at dette ikke er arvelig - bare sykt uflaks. Normalt sett ville nok dette blitt en tidlig spontanabort.

Det er godt å vite at vi ikke gjorde noe feil - samt at det er ekstremt liten sannsynlighet for at dette skjer igjen - så neste gang vi blir gravide så går det mest sannsynlig bra

Sender en varm klem

 

[Soha]

Godt å få et svar oppi alt det vonde Utrolig tøft og ubeskrivelig å stå i alt dette, men godt å vite at rett valg er tatt, det var jo ingenting annet å gjøre da. Bra at det ikke er arvelig og at evt nestemann når dere er klar for det har med seg sannsynligheten for at alt går fint Sterkt gjort av deg å dele Sender gode tanker og varme klemmer

 

[Totlaaa]

Det er forferdelig tøft å få verden snudd opp ned på så kort tid. I det ene sekundet gledet vi oss over å få vite kjønnet og i det andre sekundet fikk vi vite at lille babyen trolig var alvorlig syk. I etterkant sliter jeg med ett ekstremt savn, savn av å være gravid, savn etter lille, savn etter det som skulle vært, savn etter å glede meg til høsten og fremtiden. Nå er jeg bare tom. Jeg er sykemeldt fra jobb, for det er det riktige, men jeg kjeder meg, føler meg tom og sliter med å finne energi. Fysiske plagene har så og si gitt seg nå, men psykisk så er det fortsatt en enormt stor påkjenning.

vet ikke hvorfor, men jeg føler jeg prøver å neddempe hele sorgen fordi jeg er så redd for at folk lemper ut med at «babyen var jo BARE 15 uker», selv om jeg vet de ikke gjør det. Og jeg vet jo at valget var riktig, men syns likevel det er helt forjævlig å vite at jeg tok valget med abort, at JEG avsluttet lille babyens liv. I mitt hodet så tok jeg livet av babyen, og jeg føler det hadde vært lettere om vi kom til ultralyd og at babyens hjerte hadde sluttet å slå av seg selv.

igjen, jeg vet jeg/vi tok det riktige valget, men det er så fordømt sårt at jeg nå må starte på ny og at den fremtiden jeg så for meg som 2barnsmamma blir satt på vent en liten stund. Jeg skulle ønske jeg kunne vært gravid igjen med en gang selv om det er fysisk umulig. Tålmodighet på denne måten er ikke helt på plass. Nå går jeg gjennom renselsen, så bør jeg få en mens, før vi kan se om kroppen er back on track før vi prøver igjen. Jeg krysser fingrene for at jeg blir gravid innen året er over og at jeg får min lille på brystet i løpet av 2022

Oktober 2021 - jeg savner dere! Skikkelig!

 

[Starflower]

Det er forferdelig tøft å få verden snudd opp ned på så kort tid. I det ene sekundet gledet vi oss over å få vite kjønnet og i det andre sekundet fikk vi vite at lille babyen trolig var alvorlig syk. I etterkant sliter jeg med ett ekstremt savn, savn av å være gravid, savn etter lille, savn etter det som skulle vært, savn etter å glede meg til høsten og fremtiden. Nå er jeg bare tom. Jeg er sykemeldt fra jobb, for det er det riktige, men jeg kjeder meg, føler meg tom og sliter med å finne energi. Fysiske plagene har så og si gitt seg nå, men psykisk så er det fortsatt en enormt stor påkjenning.

vet ikke hvorfor, men jeg føler jeg prøver å neddempe hele sorgen fordi jeg er så redd for at folk lemper ut med at «babyen var jo BARE 15 uker», selv om jeg vet de ikke gjør det. Og jeg vet jo at valget var riktig, men syns likevel det er helt forjævlig å vite at jeg tok valget med abort, at JEG avsluttet lille babyens liv. I mitt hodet så tok jeg livet av babyen, og jeg føler det hadde vært lettere om vi kom til ultralyd og at babyens hjerte hadde sluttet å slå av seg selv.

igjen, jeg vet jeg/vi tok det riktige valget, men det er så fordømt sårt at jeg nå må starte på ny og at den fremtiden jeg så for meg som 2barnsmamma blir satt på vent en liten stund. Jeg skulle ønske jeg kunne vært gravid igjen med en gang selv om det er fysisk umulig. Tålmodighet på denne måten er ikke helt på plass. Nå går jeg gjennom renselsen, så bør jeg få en mens, før vi kan se om kroppen er back on track før vi prøver igjen. Jeg krysser fingrene for at jeg blir gravid innen året er over og at jeg får min lille på brystet i løpet av 2022

Oktober 2021 - jeg savner dere! Skikkelig!

Det er så utrolig dritt at dere må gå igjennom dette her! Skikkelig urettferdig rett og slett! Jeg forstår godt at det er tungt og jeg forstår så godt de følelsene du sitter med. Selv om jeg var i uke 7 og det var en MA så tenker jeg ofte på hvor langt på vei jeg hadde vært nå om lille hadde overlevd, jeg savnet også veldig termingruppen min, fordi jeg på et punkt var en del av noe også plutselig følte jeg meg så alene. Det at du «bare» var i uke 15 har ingenting å si, du mistet et barn og den sorgen er like reell uansett når i svangerskapet man mister og det er ingen fasit på sorg eller grense for hvor mye man kan sørge for folk er forskjellige og sørger på ulikt vis. Jeg forstår likevel veldig godt frykten for at noen skal kommentere noe slikt for noen mennesker forstår ikke at vi alle er forskjellige.

Du har ikke tatt livet av babyen din! Hun hadde ikke overlevd svangerskapet og som du selv skrev så var det egentlig et under at hun hadde kommet seg så langt, så det valget du/dere tok var det beste både for henne og deg! Den følelsen må være veldig tung å bære, kanskje du skulle ha snakket med legen din om å få noen å snakket ut om dette med?

Før du vet ordet av det så er dere gravide igjen, men jeg kjenner meg utrolig godt igjen i følelsen av å være utålmodig. Jeg var besatt av å få eggløsning igjen etter aborten og tok så utrolig mange tester for å fylle dagene med noe. Den trangen avtok litt da jeg ble gravid igjen men fra da var det alltid noe å følge med på som jeg kunne fylle tankene med. Frykten for at noe skal skje har fremdeles ikke avtatt, men den minskes litt for hver dag som går. Jeg tror det vil bli litt lettere etter oul.

Jeg håper tiden går fort for dere, at kroppen spiller på lag og at spiren sitter så fort som dere føler dere klar for det. Jeg håper også du hører med legen om å få noen å snakke med, jeg tror du på sikt vil ha god nytte av det, spesielt i forhold til ny graviditet etterhvert. Hvis ikke du klarer det så vit at du har alle oss her inne på oktober2021! Det er nok ikke alltid vi vet hva vi skal si eller kanskje sier de riktige tingene, men vi er her for deg! Jeg følte selv at jeg ikke kunne være så mye på min forrige gruppe fordi jeg ikke følte jeg hadde en plass der lenger og vil ikke at du skal føle på det samme. For meg er du fremdeles hjertelig velkommen her inne og jeg kan ikke tenke meg at noen andre skulle føle det annerledes. Hvis ikke du er komfortabel med det då har du også oss på for vi som har mistet!

 

[Lillafrosk]

Sender deg masse gode tanker Jeg har dessverre ikke noe bedre å komme med, enn det starflower over her allerede har nevnt..

 

[Soha]

Tenker på deg Fikk tårer når jeg leste dette. Det er helt naturlig at de vonde tankene kommer og bebreidelse av seg selv etter en så traumatisk opplevelse, som er ganske så fersk og du ennå merker på kroppen. Det er så viktig å la sorgen komme og kjenne seg gjennom følelsene sånn at de ikke blir sittende fast i kroppen. Du gjorde babyen din en stor tjeneste, du hjalp henne med å gi slipp, jeg vil tro at jo lenger tid det hadde gått jo verre hadde hun hatt det. Nå lider hun ikke lenger. Ser for meg at hun gir deg et smil og en takk for at hun fikk fred, og hun kommer alltid til å være ved din side. Disse følelsene er normale, og det viser bare hvor god mor du er, og at alle dine neste barn er heldige som får komme til deg Jeg har hatt to sa i uke 8, ikke i nærheten av deg, men jeg feide bare mine følelser under teppet, ikke så lurt. Vet om mange som har mistet tidligere også og har en enorm sorgprossess, og jeg blir så sint av at folk kan ta seg tilrette og si noe som helst ang «den var jo bare så og så mange uker».
Alle er forskjellige, oppfatter følelser forskjellig mtp hvordan de er og den emosjonelle bagasjen de har. Så støtte, gode ord og tid er alt du trenger nå. Det er bra du har fått en stund fri fra jobb, men prøv å ikke ver for mye i ditt eget hodet når de vonde tankene kommer, la de komme, og så flyge videre, hold deg opptatt, ta deg en god og varm dusj, lag deg en varm kakao, smør deg inn med en god fuktighetskrem, kjøp noen friske blomster, og skjem deg selv litt bort. Du fortjener det absolutt etter alt du har vært gjennom og selvom det kanskje ikke virker sånn nå, så er det lys i enden av tunnelen, og plutselig så er du der

 

[Vetlespire]

Tenker på dere og savner deg veldig her

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Huff, jeg får så vondt av deg Tenker på dere hver eneste dag Forstår godt du har mange følelser rundt dette, og at du bebreider deg selv, men du gjorde det beste du kunne, å det var å skåne henne for mer lidelse og smerter Har du noen nære å dele disse tankene med? Kan hjelpe å snakke mye om henne og det du har vært gjennom for sorgprossesen sin del også. Skulle ønske jeg kunne kunne gi deg en stoooor bamseklem på ordentlig å bare holde rundt deg Savner deg veldig innpå her jeg også