UL i dag med alvorlige avvik (TW)

[Lilliana]

 

[LB85]

Tenker på deg i disse dager. Nå er det ikke lenge igjen

 

[Chawa]

Tenker på deg, og ønsker deg masse lykke til med fødsel og babytid

 

[Totlaaa]

Ett år siden fødsel av lille engel i dag

Lillebror har fortsatt ikke meldt sin ankomst og nå begynner jeg å gå på veggen i ventetiden hver kveld legger jeg meg med ett håp om at fødselen starter, men hver morgen våkner jeg av at ingenting har skjedd Fortsatt 5 dager til termin - men synes han kan komme nå…

 

[svizzrulla]

Ett år siden fødsel av lille engel i dag

Lillebror har fortsatt ikke meldt sin ankomst og nå begynner jeg å gå på veggen i ventetiden hver kveld legger jeg meg med ett håp om at fødselen starter, men hver morgen våkner jeg av at ingenting har skjedd Fortsatt 5 dager til termin - men synes han kan komme nå…

Lykke til med innspurten

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Masse lykke til I siste innspurten, snart har du lille i armene dine

 

[Kitty]

Masse lykke til med innspurten!

 

[Totlaaa]

Nå er det på tide å komme med en liten update, som jeg dessverre må skrive TW på, fordi dette ble en brutal og traumatisk fødsel.

lørdag 23.04 klokken 22.00 på kvelden begynte jeg å kjenne murringer som minnet litt om kraftige kynnere, som varte i 50sek og det gikk ca 2 min mellom. Jeg sjekket med rieteller, og merket at de var kraftige og kom «regelmessig» - noen verre enn de andre. Ringte inn til føden og sa jeg var andregangsfødende med lav terskel for å sjekke når riene hadde startet, så hun i telefonen sa jeg kunne bestemme selv når jeg ville inn til sjekk, om jeg ville vente til riene varte lengre eller komme inn til sjekk med en gang. Jeg ringte moren min for at hun skulle komme til oss for å passe på 3 åringen, så kjørte vi bare inn til sykehuset med en gang. Var inne på føden rundt klokken 23.00 og fikk en sjekk svensk jordmor som tok diverse målinger. Ctg registrerte noen kraftige rier med noen mindre kraftige innimellom, men ingen tvil om noe hadde startet. Fikk en liten coctail av smertestillende, og ble sjekket til 2cm og litt mer moden enn ved sjekk 2 uker før. Og siden riene kom så hyppig ble jeg lagt inn på ett venterom for å hvile, slik at vi slapp å kjøre hjem. Jeg måtte puste meg gjennom hver eneste ri, og etter en time eller to så ble jeg sjekket igjen og hadde 3cm. Siden riene var såpass kraftige, så ba jordmor anestesilegen om å komme å gjøre klar epidural etter mitt ønske, slik at jeg faktisk kunne få hvile litt. Så jeg fikk lagt inn epidural på 3cm og lagt inn på føderom.

hadde ganske fin fremgang etter at vannet ble tatt rundt 7 tiden på morgenen pga feste av Scan måling på lillebror. Ved 9 tiden hadde jeg 6cm, og ved 11 tiden hadde jeg 8cm og så kom jeg til 9 cm rundt 2 timer etterpå. Men jeg hadde en eller annen kant som ikke gikk bort fortil, så den ble værende på 9cm. Før vaktskifte ble legen tilkalt for å drøfte litt ang fremgang og veien videre. Jeg hadde fortsatt effekt av epiduralen, men siden det ble mer og mer nedpress, så virket ikke epiduralen så langt nede. Selv med litt ekstra epidural sprøytet inn, så var det pusting gjennom hver eneste rie.

Legen som kom inn hadde med seg ultralyd for å se hvordan lillegutt lå, han har tidligere ligget med rygg mot min venstreside, og sparket mot høyre side, men i fødselsforløpet har han da snudd seg feil vei, og endt opp som stjernekikker. Dette fant de utav ved ultralyden, og allerede da var det snakk om at det kan være det blir keisersnitt. Men da som haste keisersnitt der samboer får være med. Jeg var villig til å prøve det jeg kunne for at lillebror skulle bli født vaginalt, siden jeg klarte det med storebror (med vacuum og tang), og siden jeg var andregangsfødende så var de også enige om å gi vaginal fødsel en sjanse. Så vi la en plan om å booste riene litt for å gi dem mer kraft. Ettersom epiduralen virket dårlige på trykketrang-riene, fikk jeg spørsmål om lystgass. Jeg sa først nei, for jeg var redd for å ble kvalm og dårlig (selv om jeg allerede hadde kastet opp litt tidligere pga svimmel etter ett forsøk på å sitte på sengekanten), men gav lystgassen ett forsøk. HALLELUJAH! For en russefest som jeg selv kalte det jeg ble så påvirket av gassen at jeg bare fniste, sa jeg følte vi var på russefest og når jeg stod på kne opp inntil sengeryggen mens de skulle sjekke om lillebror roterte seg selv mer i bekkenet i denne stillingen - så ble det latterkrampe på meg når jeg fittefeis flere ganger mistet følelse i lepper og tunge (typisk meg når jeg blir påvirket av alkohol) og alle de på føderommet mitt måtte jo le både av og med meg og når jeg lo, kunne de kjenne at lillebror beveget seg lengre ned i bekkenet, men han roterte ikke. Fra morsomheter til totalt alvor, nå hadde jeg hatt manglende fremgang på flere timer, legen som vi hadde snakket med tidligere kalte inn den legen (og legestudent) som overtok vakten senere, slik at de nå skulle sette inn støtet med å få lillebror ut. Det ble veldig mye vaginal sjekk, da jeg fikk beskjed om å presse litt for å se om jeg kunne presse bort denne kanten de snakket om. Etter ett par forsøk ble det bestemt å prøve å hjelpe lillebror med vacuum. Og nå blir det full baluba på fødestuen, IKKE LES VIDERE OM DU IKKE VIL LESE BRUTALITET!

jeg lå med øynene igjen, aner ikke hvor mange som var inne på rommet - men nok folk var det i hvert fall (følte på en viss flashback fra forrige fødsel). Nå ble det alvor, lillebror måtte komme ut pga at han reagerte på riene og pulsen falt. De måtte ta av den elektroden han hadde på hodet siden de skulle sette på vacuum, så da ble det litt vanskeligere å følge med på hans puls. Første forsøk på total pressing med en person på hver side av mine bein å presset dem opp mot hodet mitt, mens de presset hodet mitt ned og jeg fikk beskjed om å ta i som aldri før, i tillegg holdt den ene legen vaginaen min «åpen» med å dra nedover for å få plassert vacumet, men etter plasseringen var gjort så glapp vacumet. Jeg presset iherdig med disse folkene rundt meg som presset med i alle retninger i tillegg til at vaginaen min ble strukket i alle retninger for å gi plass til vacum forsøk 2. Denne gangen fikk de også plassert vacumet men den glapp i forsøket den også. Nå hørte de ikke lengre hjertelyden til lillebror, så det ble slått FULL ALARM, Sectio 1 (katastrofesnitt i narkose) for lillebror måtte ut NÅ! Siden jeg hadde presset han godt ned i bekkenet, så måtte nå legen presse han OPP igjen! Før vi kunne bytte seng å bli hastet til operasjonsbordet. Jeg fikk hjelp til å slenge meg opp i en seng, og så bar det videre til operasjonssalen.. jeg husker turen til operasjonssalen som tidenes kræsjetur, vet ikke hvor mange ganger de kræsjet i vegger og dører
Samboer ble forlatt alene på rommet uten noen andre beskjeder om at nå ble det operasjon i full hast.
Når vi kom inn på operasjonssalen ett minutt senere så hørte jeg legene diskutere litt og de ble ikke enige, noen ville ta seg tid til å lytte etter lillebror, andre ville hoppe rett i operasjonen - mens jeg lå der å skrek etter den helvettes narkosen. Jeg hadde nettopp blitt presset i alle retninger mens jeg selv hadde pressrier, før de presset lillebror opp igjen - og det kunne ikke epiduralen hjelpe mot, så alle de smertene ville jeg bare komme meg vekk i fra. Flere ganger skrek jeg etter narkosen, og til slutt var jeg borte (endelig smertefri). Sectio grad 1 ble ropt ut 16.55 og 17.01 ble lillebror født, skrikende på vei ut av magen med navlesnor stramt rundt hals og mage. Apgar score på 9-10-10 og en frisk gutt som var 3928g og 50cm lang

Samboer fikk ingen beskjed i løpet av disse minuttene om jeg eller babyen fortsatt levde, så han knakk totalt sammen og ringte moren min som også kom inn til sykehuset (faren min var hjemme med 3åringen), slik at samboer ikke var alene. Rundt 20-30 min etter operasjonen fikk samboer endelig rede på at det hadde gått bra med oss begge og mens jeg fortsatt ble operert så fikk han lillebror på brystet

Etter narkosen skal jeg visstnok ha kastet opp endel, men dette har jeg ingen minner om før jeg kom mer til meg selv rundt 8 tiden på kvelden, og da kom både moren min, samboer og lillebror på besøk mens jeg var på oppvåkning. Tårene satt løst, med tanke på alt som hadde skjedd, og min drøm om en såkalt «drømmefødsel» var blitt en total katastrofe. Heldigvis gikk alt fint!
Legene var innom på besøk etter operasjon, men jeg var fortsatt ganske groggy, så husker ikke så mye av det. Lillebror hadde ekstreme mengder med nyfødtutslett når han kom ut, så han så ikke ut med alle sine prikker i tillegg til stoooort blåmerke på hodet etter vacuum og endel av mitt blod. Jeg ble i tillegg sjekket for rifter (det hadde hun ene legen vært veldig klar på at jeg måtte bli med tanke på hvor brutale dem var i forsøket med vacuum), men HELDIGVIS ingen rifter!

Samboer og moren min gikk opp på barselavdelingen, og jeg måtte vente til de skulle ordne overføringspapirer. Rundt 22tiden på kvelden ble jeg endelig kjørt opp på barselavdelingen til ett eget rom som samboer ventet med lillebror i lettet over at alt gikk bra - knust over hvor brutal fødselen ble.

Ved ett katastrofesnitt - så har legene bare 5min (max 8min) på å få ut barnet, så det ble ikke tid til vasking av der operasjonssåret skal kommet, så alt blir gjort i hu og hast. Derfor er jeg litt mer i fare for infeksjon.

De neste dagene på barsel var jeg ekstremt glad for at jeg fikk ha min samboer med meg (ikke normalt på barselavdelingen) men hadde jeg ikke hatt han der med meg - så er jeg sikker på at jeg hadde fått fødseldepresjon. Han er min klippe og den som hjalp med å hente lillebror, rape lillebror og være min trygge havn. Jeg fikk smertestillende, lå med kateter en dag, og begynte såvidt å bevege meg ett døgn etter operasjonen. Så gikk timene og dagene på å «lære» å tisse igjen, lære å forflytte meg minst mulig smertepåvirket og begynne mer amming. Ammingen gikk lett som en plett - noe jeg er dypt takknemlig for! Og lillebror ble finere i huden for hver dag og har ikke noen sår eller spor etter hverken vacum eller nyfødtutslett lengre

vi var på barsel i 4 dager, pga sjekk av bilyd på hjertet på lillebror, som viste seg å ikke være noe siste dag på barsel endte med at samboer ble sendt hjem og jeg måtte bytte rom til 2mannsrom, siden det kom inn noen andre som måtte overta vårt alenerom (vi fikk heldigvis 3 dager der sammen, så jeg var veldig takknemlig for det). Litt vondt å se samboer dra for kvelden mens jeg ble liggende alene med lillebror på ett rom med en annen kvinne som hadde født dagen etter meg. Litt mindre søvn der, men jeg visste vi skulle hjem dagen etter - så da gikk det fint!

Jeg sitter igjen med en traumatisk fødsel, hvor alt heldigvis gikk fint! Hadde det ikke vært for samboer som fikk være med meg på barsel og alle de fantastiske jordmødrene/barnepleierne og ikke minst legen som vi hadde god kontakt med, så hadde jeg hatt store problemer i dag, men de har vært dyktige, snille, forklarende og vi har snakket flere ganger om fødselen og hva som foregikk. Legen sa også at det mest sannsynlig ville endt opp med keisersnitt uansett, men det er jo ikke noe vi kunne forutsett men mer som etterpåklokskap.

jeg skal på ettersamtale med poliklinikken i midten av juni, og har jordmor som kommer hjem i dag, så blir det å bruke systemet med helsepersonell om jeg har mer behov for å snakke og prosessere alt.


Nå har hverdagen startet for fullt, samboer er sykemeldt men jobber litt på hjemmekontor, slik at han tar det meste med storebror (jeg kan jo ikke løfte og kose med han som før ) og så tar vi en dag om gangen. Håper at jeg er flink nok til å ta ting med ro slik at jeg ikke skaper mer trøbbel for meg selv

 

[E&B]

Gratulerer så mye med den lille!

Fryktelig at det ble en så traumatisk og smertefull fødsel! Men håper du får bearbeidet det godt, og nyyter tiden sammen med familien

 

[Chawa]

Gratulerer så mye med lillebror. For en vond fødselsopplevelse, men veldig godt å lese at du får snakket om den. Masse lykke til med tiden videre

 

[Endelig_babylykke]

Så godt å høre fra deg og at lille har kommet trygt ut
Gråter for deg mens jeg leser, det må ha vært vanvittig tøft å gjennomgå den fødselen. Men selv om du skriver at den er traumatiserende, så høres du ikke traumatisert ut i den forstand at du virker veldig reflektert over både hva som skjedde og hvorfor og hvordan du føler om det. Det er nok en stor fordel i etterarbeidet av hendelsen Masse lykke til på veien videre og gratulerer sååå mye med etterlengtet lillebror

 

[Lillafrosk]

Gratulerer med den lille

Men uff for en opplevelse du har hatt

 

[Kitty]

Gratulerer med lille! Men for en opplevelse. Håper du får snakket deg godt gjennom den ❤

 

[Lilliana]

Gratulerer!!!

 

[Starflower]

Gratulerer så mye!
For en brutal opplevelse! Jeg har vært igjennom et grad 1 sectio selv, men hadde ikke flere timer med tortur i forkant av min, så jeg kan ikke tenke meg hvordan det må ha vært. Håper det går bedre med deg nå.

Merkelig hvor forskjellig folk reagerer på lystgass, jeg merket ingenting, ble bare svimmel, annet enn det følte jeg meg ikke annerledes over hode Har samboeren din fått tilbud om å gå igjennom fødselen med noen også? Det kan ikke ha vært lett å stå igjen der alene.

 

[Totlaaa]

Gratulerer så mye!
For en brutal opplevelse! Jeg har vært igjennom et grad 1 sectio selv, men hadde ikke flere timer med tortur i forkant av min, så jeg kan ikke tenke meg hvordan det må ha vært. Håper det går bedre med deg nå.

Merkelig hvor forskjellig folk reagerer på lystgass, jeg merket ingenting, ble bare svimmel, annet enn det følte jeg meg ikke annerledes over hode Har samboeren din fått tilbud om å gå igjennom fødselen med noen også? Det kan ikke ha vært lett å stå igjen der alene.

Det går mye bedre nå, og arret healer fint - bare ikke så god kontakt med magen som jeg skulle ønske, men det er ikke mer enn 7 uker siden fødsel - så kan ikke forvente all verden heller vi var på ettersamtale med jordmor i går, der både jeg og samboer snakket om vår opplevelse, så vi gav beskjed om hvordan det var for han å stå der alene og når den ene personen som kom inn etter alle var løpt ut med meg, ikke hadde noen informasjon men bare svarte at hun ikke visste noe - da burde hun heller si at det skulle hun finne utav. Vi følte oss sett og hørt nå, men vi fikk også booket en tid hos en av legene som var med på operasjonen - for jeg føler meg ikke helt ferdig med hva som skjedde og hva som kanskje kunne ha blitt gjort annerledes. Men er veldig fornøyd med oppfølgningen i etterkant i forhold til samtaler osv - men litt lei meg for at det ikke er noen oppfølgning i forhold til selve keisersnittet og arret…

 

[Endelig_babylykke]

Det går mye bedre nå, og arret healer fint - bare ikke så god kontakt med magen som jeg skulle ønske, men det er ikke mer enn 7 uker siden fødsel - så kan ikke forvente all verden heller vi var på ettersamtale med jordmor i går, der både jeg og samboer snakket om vår opplevelse, så vi gav beskjed om hvordan det var for han å stå der alene og når den ene personen som kom inn etter alle var løpt ut med meg, ikke hadde noen informasjon men bare svarte at hun ikke visste noe - da burde hun heller si at det skulle hun finne utav. Vi følte oss sett og hørt nå, men vi fikk også booket en tid hos en av legene som var med på operasjonen - for jeg føler meg ikke helt ferdig med hva som skjedde og hva som kanskje kunne ha blitt gjort annerledes. Men er veldig fornøyd med oppfølgningen i etterkant i forhold til samtaler osv - men litt lei meg for at det ikke er noen oppfølgning i forhold til selve keisersnittet og arret…

Godt det går bedre nå! Og at dere gir dem tydelig tilbakemelding og krever mer oppfølging når dere trenger det. Heier på dere!