Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Marsfiolene 2026 ♡
Termindato på meg i morgen, men frøkna er født for 6mnd siden. Jeg skulle visst bare bli englemamma til ei jente, for i magen boltrer det seg en lillebror![]()
Og jeg er evig takknemlig for at alt ser helt perfekt ut på UL i dag med skikkelig anatomisk gjennomgang, fra hodet til tær, og alt som var fryktelig galt er helt perfekt nå. Er 12+2 i dag, men jordmor målte meg til 12+4, så termin rundt 28 april. Spent på om sykehuset finner det samme på ultralyd neste onsdag. Enn hvor glad jeg er for at jeg har en frisk lillebror i magen, så er jeg ett lite snev skuffet. Skuffet over at jeg ikke får min lille prinsesse Maja, som jeg alltid har drømt om. Vet at jeg blir like glad i lillebror som jeg er i storebror og gutt kan jeg jo, men jeg drømte liksom om å få en jente. Men min jente var syk…
Klarer ikke helt å bli klok på mine egne følelser og må nok bruke litt tid på å innse at jeg bare blir guttemamma![]()
Hurra for frisk baby på UL
Og, skuffelsen er helt lov å føle på. Det er en normal følelse, og du kommer etterhvert til å få vendt tankene andre veien..
Blir kanskje litt ekstra, siden englebaby er jente.. Følelsene kan man ikke noe for!
Men, uansett godt å høre at UL så fin ut. Denne gang er alt som det skal være

ønsker dere lykke til videre og gleder meg til videre oppdateringer 





21+4 og tiden går både fort og sent på samme tid…
godt nyttår - med korona
vi prøvde å leve litt separert fra samboer, men vi tenkte også at det vil nesten vær umulig når vi har en 3 åring i hus, så det var forventet at vi også ville få korona. Samboer hadde feber, verk i kroppen, hodepine og lett forkjøla. Jeg testet meg søndag 2.januar på morgenen, da var den negativ, men i løpet av kvelden/natten begynte jeg å bli mer tett i nesen (føler meg alltid tett i nesen som gravid), og jeg følte jeg hadde litt smågrums i halsen. Så testet igjen morgenen etter og BÆÆÆM - 2 streker lyste mot meg
nesten spennende da, jeg fikk jo litt flashback fra tidlig svangerskap
fortsatt tett i nesa da, men det forblir jeg vel resten av svangerskapet uansett
så hele familien har vært i karantene/isolasjon i slutten av forrige år og hele dette året 
så skal dit 17.januar i stedet.
Det gjorde at jeg rett og slett brøt sammen på mandag og ble 100% sykemeldt. Nå sa kropp og hodet stopp (selv om jeg bare jobbet 40%), men med så mange dager med sykdom på enten meg eller 3 åringen, lite søvn, lav blodprosent og jern, samt lavt på d-vitamin, sliten og lei - så måtte jeg innrømme at 100% sykemeldt var det eneste rette. Jeg gråt meg gjennom mandagen, for det å skrive ørten meldinger til PT-kundene mine gjorde så ubeskrivelig vondt, men nå i etterkant var valget helt riktig og nå kan jeg endelig prøve å hente meg selv inn igjen og forhåpentligvis ikke være dø før fødsel
