Uke 21+4 her nå. Vi har dcda her og, også gutt og jente, så toegga
Kjenner meg igjen i det du skriver ang å føle seg tung i kroppen. Jeg har allerede vært ute i 100% svangerskapspenger siden jul. Kjenner jeg allerede sliter med å huske hvordan det var å ha en kropp som fungerte, energi og overskudd, og kunne være på jobb. Og som jeg savner det! Dagene blir fort lange og ensformig, selv om det i ettertid har vært helt riktig avgjørelse. Bekkene er kjempe vondt straks jeg strekker strikken litt for langt. Levering i bhg, en tur på butikken og litt små pjusk hjemme kan være nok. I tillegg kom kynnerne snikende for noen uker siden. Pusten er også veldig kort og sovestillingene begynner å bli vanskeligere allerede.
Føler jeg er begynt å bli kjent med egene grenser for å kunne holde plagene stabile. Så selv om det er kjedelig er det nok bare å ta det med ro. Men rart med det når man har to barn fra før som skal følges opp og ei på 2 år som fort havner i armene og på hofta til mamma
Blir å savne å ikke være gravid flere ganger, da dette med stor sannsynlighet er siste runde
Syns det er trist fordi jeg vil nyte det og prøver å ta tak i meg selv å minne meg på det inn i mellom, til tross for plagene som fort kan ta litt overhånd.
Når det er sagt er formen generelt sett bedre en det var de første ukene og frem til jeg gikk ut av jobb. Så bare å nyte før den siste tunge etappen setter i for fult
Tror nok svangerskapet allerede føles langt ut fordi dette har vært en mye tyngere svangerskap enn med bare en der inne. Plagene har liksom vært der fra start og fulgt hele veien, og bare kommet som perler på en snor og tenker og en del på hvor i alle dager skal dette ende
Mye klaging, men godt å lufte litt tanker når vi er flere i "samme båt".
Skal på neste ultralyd oppfølging neste uke, kjenner jeg gleder meg til det
Sist ul lå tv1 i hodeleie og tv2 i sete, spent på om det er noe som har endret seg. Føler det er så lenge siden sist, selv om det bare er noen uker siden. Rart at man har greid så få ultralyder i de tidligere graviditetene
Men er nok og en liten uro innerst inne siden det er så mye mer som kan oppstå denne gangen. Så veldig godt med hyppige kontroller
Kjenner det begynner å nærme seg grensa for at de skal kunne være levedyktig hvis noe skulle skje, det er også en trygghet og skal bli godt å komme til den milepælen
Ellers skal jeg på legekontoret i midten av februar for glukosebelastningen, ikke no jeg gleder meg veldig til
Vekta har økt rimelig fort siste ukene, gått opp 7 kg totalt så langt. Men er vel ikke rart når matlysta har tatt helt av og som mannen sier "du har nokka i kjæftn hele tida"
Håper det konstante mat/godis suget kan roe litt ned en stund fremover nå.
Mye liv å røre der inne, de begynner å bli ordentlig sterk i kroppene sine nå for det kan være skikkelige dunk til tider.
Koselig å høre oppdatering fra dere