Tvillinger på vei

I går fortalte jeg min sjef om graviditeten. Jeg har tidligere fortalt min avdelingssjef, men måtte nå fortelle den store sjefen om nyheten. Han ble veldig glad på mine vegne, og sa at det var jo synd for de - for jeg er uerstattelig! :)

Måtte jo si at jeg har jo planer om å være her i flere år, så det er jo ikke snakk om at jeg slutter - og det var han jo veldig takknemlig for (det gjelder å sette ting i perspektiv). :)

De skal tilrettelegge alt de kan for meg ( jeg skulle bare si hva jeg ønsket), og om jeg har lyst til å jobbe kortere dager, så kan jeg det. Alt for å få meg til å være her lengst mulig. Jeg bor 5 min unna jobben, så kortere dager på jobb hadde vært luksus, på den andre side så er det ingen som gjør samme jobben som meg, så jeg må jo gjøre alt likevel.... må nok begynne å delegere om jeg skal få til kortere dager :)

I allefall var dette en hyggelig respons fra han. Og det letter mitt hjerte. :)

Om 1 1/2 uke kommer vår eldste datter hjem på perm (fra førstegangstjenesten - hun tjenestegjør i Kystvakta), og det skal bli fint å dele dette med henne også. Vil ikke fortelle noen andre før hun vet noe! Og får ikke akkurat lett tak på henne når hun er ute på havet.
 
Da har jeg vært knallflink med kosten de siste dagene. Jeg har ikke røde kanter på leppene lengre, kjenner at kroppen er mer i balanse på alle måter. Trenger ikke drikke så mye, og dermed også færre dopauser. Spiser ingenting søtt og ingenting koffein. Spiser ofte og har med en pose med grønnsaker som jeg sitter og knasker på hele dagen. Hodepinen har også vært fraværende. Har også vært mer aktiv, og er egentlig i knakbra form. :) Da jeg var på trening med hundene på tirsdag, så glemte jeg helt bort at jeg var gravid og løp att og fram :)

Når jeg står så stikker nå magen lengre ut en puppene. Når jeg ligger på ryggen, så er den ikke så enormt stor, og livmoren er vel 5 cm over navlen. Det er på en måte bra, for om TTTS utvikler seg mer aggressivt, så vil jeg merke det på fostervannsmengden til den store tvillingen. På en måte, så er jeg ikke helt enig med legen på Ahus. Jeg føler nemlig at det ikke er TTTS, men SUA som fører til størrelsesforskjellen. Nå skal det sies at han har en lang utdanning og massevis erfaring som bakgrunn for sin diagnose, jeg har bare mammahjerte som referanse for min.

Litt tidligere i dag satt jeg i tlf og så at Riksen ringte, kjente at det knøt seg i magen og jeg måtte bare avslutte den andre samtalen kvikt. Venter nå på utvidet svar fra fostervannsprøven, og tlf er ikke et bra tegn, mens brev er det... så jeg håper jo på å få et brev fra de! Alt de ville var å avklare noe med en dobbelt henvisning på meg. Det var jo jeg selv som hadde ringt rundt og skapt denne situasjonen da jeg følte at ingen "gadd" å se til meg. Så godt det bare var det.

Blir litt oppgitt over meg selv, i går klarte jeg å spise brød fra en pose som jeg senere på dagen så at hadde mugg!!! Googlet meg raskt fram til at det ikke skal være farlig. Og i morges skled jeg på en steinhelle og falt - hater underkjølt regn.

I går kveld kunne jeg ligge og kjenne at spesielt den største tvillingen romsterte der inne. En god følelse, og ergrer meg litt over at jeg ikke klarte å ta av de planlagte kiloene før jeg ble gravid, for da hadde jeg kanskje fått kjent det på utsiden også. Om et par uker gjør jeg nok det, så får bare være tålmodig. Neste ul er på mandag, har en god følelse for den nå. Nå er det snart helg og hundeutstilling på Norges Varemesse :)
 
Bra å lese at formen din er god :)
Mindre fint å lese om styret du går gjennom med tvillingene. Håper så inderlig at det går bra med dem begge to ♡
 
winterberry skrev:
Bra å lese at formen din er god :)
Mindre fint å lese om styret du går gjennom med tvillingene. Håper så inderlig at det går bra med dem begge to ♡
Klikk for å utvide …

Jeg har jo ikke delt nyheten med så mange, og det er litt godt å kunne skrive om ting på et sted hvor noen forstår min bekymring... men jeg tenkte ikke over at det kanskje var mindre fint for dere å lese om det... jeg ser jo at det er mange som leser, men få som liker eller kommenterer noe. Det er jo frivillig å lese, og det er faktisk en stor del av min hverdag nå. Hadde ikke vært noen poeng med en dagbok om jeg ikke fortalte ting som de er, og bare formidlet "solskinnssiden". Bør jeg egentlig holde disse tingene for meg selv? Sånn for deres del?
 
Når jeg skrev "mindre fint å lese om", så mente jeg mindre fint (faktisk veldig stress!) for DEG, ikke for oss som leser ♡
Jeg føler virkelig med deg når det kommer til bekymringen du går å kjenner på nå om dagen. Jeg synes du skal få ha utløp for det her.
Det er jo tross alt dagboken din. Og livet er ikke alltid en dans på roser, sånn er realiteten.
Så for min del så må du bare skrive det som ligger deg på hjertet. :)
 
Fikk et befriende brev i posten i dag fra Rikshospitalet, den tvillingen det ble tatt fostervannsprøve fra er kromosomtfriskt!!! Og siden nå 4 spesialister har sett på de og konkludert med at de er eneggede - så skal det gjelde begge to!!

Innmari godt å vite på veien videre. Spesielt siden SUA er forbundet med et par genfeil.

Nå gleder jeg meg til ny ul på mandag, og forhåpentligvis får jeg gode nyheter der også :)

:smiley-bounce016
 
Da var enda en ul unnagjort, og plutselig ble svangerskapet en uke kortere. Ble satt fra til 20+1 i dag og ny termiin er 9 april. :) Da var jeg plutselig over halvveis jeg også! :)

Bortsett fra dette var legen fornøyd med at situasjonen var uforandret tvillingene imellom. De har samme blodstrømmene og det er ikke kritisk for noen av de. Jeg er fortsatt kategorisert som høy risiko, og må inn igjen om en uke. Begge to har 4 hjertekammer, og alle målinger av div ting i kropp og hode var helt normalt. De hadde også normale overlepper... er det da åpen ganespalting de ser etter mon tro? Spurte ikke.

Den store har det veldig bra, og den lille har litt dårlig blodgjennomstrømming i navlen. Det er nesten sånn at i den lille 'pausen' hjertet mitt ikke pumper inn blod, så går det nesten tilbake til meg, men bare nesten. Det var fortsatt et akseptabelt nivå, og ennå tidlig i svangerskapet, så ikke noe vi skulle eller kunne gjøre noe med.

Så alt i alt er ting meget bra, tatt i betraktning både TTTS og SUA.
Jeg må innrømme at det er fint å kunne utelukke både store hjertefeil, kromosomavvik og andre abnormaliteter per nå, for det vil si at jentene har en større sjanse til å greie seg om ting blir mer kritisk etterhvert. I dag fikk jeg også bilder av de to - dog en og en om gangen, for de ligger hver sin vei, så det var bare masse armer og bein når de begge var i bildet :)

I går bestilte jeg ammepute og i dag ble den sendt! Gleder meg stort til å bruke den selv resten av svangerskapet! :)
 
Så koselig å følge deg litt på veien, kjempefint at alt går bra! Det med overleppa var nok for å sjekke for leppe- og ganespalte ja. Lykke til videre!

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
I går satte vi sammen pepperkakehusene våre - det er litt kos når det begynner å lukte "jul".

I morges tok jeg et magebilde. Jeg er nå 20+5. Magen vokser stadig og det romsteres godt der til tider, men har ikke klart å kjenne det utenpå ennå.

20131122_090705.jpg
 
Er helt sjokkert over fastlegen din! For en behandling! Jeg hadde rett og slett sendt inn en klage! Makan...
Det høres ut som om du endelig har kommet i trygge hender, lykke til :-)


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Bruker616oyd skrev:
Er helt sjokkert over fastlegen din! For en behandling! Jeg hadde rett og slett sendt inn en klage! Makan...
Det høres ut som om du endelig har kommet i trygge hender, lykke til :)


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …

Det er flere ting som skurrer med den legen. Min mellomste har migrene, og går til nevrolog på Smertemedisinsk institutt - det har hun gjort i flere år. Da hun startet på SMI, så førte hun dagbok, og har blitt medisinert deretter. Deretter har de fulgt henne opp og endret medisinene etter hvordan migrenen har utviklet seg. Er veldig fornøyd. Hos vår nye fastlege, så ville hun ikke henvise til nevrolog (en henvisning varer bare 1 år om gangen), hun ville til gjengjeld at min datter skulle på nytt føre dagbok og prøve ut en annen type medisin! Min datter har gått til Inge Monstad på SMI i flere år, også kommer en fastlege og skal starte på nytt, midt i behandlingen til Monstad? Det føles slett ikke greit. For det første så føres nå en dagbok hvor fastlegen ikke vet hvordan dagboken så ut da hun startet hos Monstad. Monstad har derfor et helt annet bilde av den opprinnelige migrenen og utviklingen ut fra hvilke medisiner som har vært prøv, enn hva fastlegen min noen gang kommer til å få.

Min yngste har store mandler, veldig store, men fastlegen nekter å henvise til spesialist uten at datteren min har mange og nesten sammenhengene halsinfeksjoner. Jada, hun har halsinfeksjoner og snorker, men fordi hun ikke har pustestans(!!!) og er mer plaget, så vil hun se det ann. Basert på min egen behandling og migrenebehandlingen til hun mellomste, så begynner jeg å lure på om hun vurderer riktig i forhold til hun yngste også...

Bytte skal vi i allefall og ville gjerne rapportert om måten hennes å takle de ting vi har kommet med. Jeg er ikke ofte hos lege, men når jeg kommer, så ønsker jeg jo noe annet enn en paracet og klapp på skulderen. i overført betydning, så føler jeg at det er hva hun gir... Puuuhh... godt med en utblåsing i blant!
 
Ingen tvil!! Her må du klage!! Det går ikke ann... Dette var på kanten alså. Stå på!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Har i dag spist sushi igjen, og kjenner at det ikke er med god samvittighet. Så nå holder jeg meg til gjennomstekt mat resten av svangerskapet. Blir gal av selvpåførte bekymringer. :(

Elsker Sushi, så skal ikke ødelegge opplevelsen med at det fører til bekymring hver gang. Da blir det bare negativitet rundt det.

Heldigvis skal jeg på ul på mandag, så da får jeg se at de to små har det bra.

Fortalte forresten den eldste i dag om de to små - responsen var: "vi har ikke plass. Da må vel jeg flytte ut tidligere enn planlagt. Jeg kommer ihvertfall ikke til å dele rom med Hanne igjen (hanne er mellomste, og de er tett i alder)". Hun ble vel det som kan kalles lettere sjokkert og klarte ikke å se lengre enn seg selv. Kanskje det går bedre når hun får tenkt seg om. Nå har jeg fortalt "gutta" på gangen der jeg jobber og alle de var super positive, og mine andre barn vet det. Neste ut er mormor og morfar som kommer torsdag neste uke.

Og bare sånn for ordens skyld; ingen må dele rom, vi har nok av plass ;)
 
Sushien trenger du nok ikke ha dårlig samvittighet for :)

Haha må le litt av reaksjonen hennes jeg også. :p
Hun begynner nok å glede seg mer etterhvert :)
 
Ny uke, ny ul.
Storesøster (hun som er hjemme på perm) var med på ul! Så litt av en helomvending fra at vi "ikke hadde plass". :) Hun sa at det var spesielt å se de, men også innmari rart :)

Den lille tvillingen har fått noe mindre fostervann... den store har fått noe mer... Den lille har akkurat over laveste kritiske grense, og den store har akkurat under den øverste kritiske grense. Begge har fulle blærer, begge har gode blodgjennomstrømminger der de skal ha det - og ingen overbelastninger/underbelastninger. Status er at vi går tilbake til 2 ganger i uke med ul - så da skal vi tilbake på torsdag. Så litt mer kritisk, men det kan være et situasjonsbilde og ikke en trend, men det ønsker han å finne ut av med å se meg litt oftere igjen.

Var hos legen min i morges også (grrrr..). Og hun hadde en legestudent der, jeg skulle kun snakke til han, så da gjorde jeg det. Jeg fortalte om hvordan ting hadde sviktet og jeg ikke hadde kommet inn i systemet fort nok, jeg fortalte når jeg burde hatt ul, og når jeg burde vært henvist. Han tok beskjeden, og det tror jeg legen også gjorde. De sa også at de har fått flere klager på Lillestrømsgynekologene. Jeg vet nå ikke helt hvor det har sviktet mest, men det var en tydelig glipp der også - ja. Jeg sa nei til time i neste måned, og kommer da kun tilbake for glykosebelastningen i januar også er jeg ferdig der. I dag hadde jeg ikke lengre protein i urinen, så det er helt supert, og blodtrykket mitt er meget bra, det har gått opp fra 100/70 til 115/65.

Både legen min (og studenten) anbefalte meg i allefall gradert sykemelding, og jeg sa jeg skulle tenke på det. Jeg spurte om graderte svangerskapspenger istedet, men det ville de ikke... Jeg er jo ikke syk, så det føles litt feil å skulle bli sykemeldt. Jeg skulle uansett bare sende en mld om jeg ønsket en og hvor mye! Wow, det var enkelt å bli sykemeldt om jeg vil, gitt.
Legen på Ahus ble veldig overrasket over at jeg fremdeles jobber - og jeg sa at jeg ikke hadde noen planer om å gi meg før ting (regnskap 2013/budsjett 2014) var på plass ut i januar en gang, da lo han litt og sa at når jeg passerer uke 24 så kommer han til å sykemelde meg uansett. Og så sa han at det var ikke bare for min del, men for to nye verdensborgere sin del, med tanke på at det er tvillinger, de er eneggede og de har TTTS, så er han ikke i tvil. Jeg må ærlig innrømme ovenfor dere, at med alt som foregår med tvillingene, så er det godt å være på jobb - da har jeg noe annet å tenke på. Dessuten er det god bruk for meg, og jeg har ingen vikar jeg lærer opp, så alt ligger på mine skuldre uansett. Trives innmari godt gjør jeg også. Jeg vil jo det best for mine barn, så om jeg blir sykemeldt om 3 uker, så må jeg prioritere litt hva jeg skal få ferdig på jobb... hmmmm...

I natt så våknet de to prinsessene kl. 01.00 og holdt det gående til rundt kl 04.00. Føler meg ikke som noen helt akkurat i dag, så i dag kunne jeg tenkt meg å vært hjemme og sovet! Ironisk. :) Hehehe

En liten morsom fakta: Mitt symfysemål er nå 25 cm, i følge oversikten, vil det for en med en enling tilsi uke 27 og jeg er i uke 21 :)
 
Last edited:
Så fint å lese at det går bra, til tross for litt lite fostervann på den ene. (Dette kan jo øke igjen ;)) Jeg hadde svangerskapsforgiftning i mitt første svangerskap (uten sammenligning forøvrig), men vet nå viktigheten av å ta det med ro. Hadde lite fostervann med vesla, og de sa da at stress ikke hjalp til med å øke mengden. Jeg ble derfor sykemeldt mot min vilje, og var som deg standhaftig på dette. Til slutt måtte jeg innse at dette var det beste, og i neste svangerskap blir jeg automatisk sykemeldt i uke 20 for å forebygge. Man kan kalde dette galskap (syns jo det litt selv), men tenk for en liten periode det dreier seg om i forhold til et yrkesaktivt liv. Jeg syns absolutt du skal ta ut 50% sykemelding, slik at du er på den sikre sida. Jeg bar på en, du bærer på to! Jeg vet hvor fort ting kan forandre seg, og hvis du kan drøye en evt. fare for tidlig fødsel, så ta den sykemeldinga. Skriver ikke dette for å skremme altså, men bedre å forebygge. Jeg tenker at du må tenke en gang for deg og to ganger for de i magen ;) Lykke til! :D

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp