Torsdag hadde jeg undersøkelse igjen, og min faste lege på Ahus var ikke der, men jeg var en av to pasienter som hadde blitt satt opp på en annen lege.
Den andre legen, en ung jente fra Alta - så på målingene og sa bare: Du legges inn, jeg skal få en second opinion fra en kollega, men du får lungemodning nå og må forberede deg på keiser snitt i dag.
Jeg fikk lungemodning og ctg. Lege nr to så på meg noen timer senere, og var enig med første lege. Han hentet også inn en lege til. ingen var i tvil, tvillingene måtte ut.
Tv 1 ble estimert til 1,7 kg, tv 2 1140g. Det vil si at tv1 hadde vokst 300 g og tv2 30 g på 2 uker.
Kl 17.30 hadde lungemodningen fått virke i 6 timer, og vi havnet på prioritert liste. Kl, 18.00 ble operasjonssal satt opp. Ting tok litt tid, men etter en stund fikk jeg spinalbedøvelse og vi var i gang.
Kl.18.43 Tv1 kom ut først, med setet. Hun hadde fostervann i lungene, og de måtte jobbe intensivt for å holde hjertet i gang og for å tørke ut lungene nok til at hun kunne puste. Hun var også meget blek og måtte ha blodoverføring. Hun måtte i løpet av kvelden ha enda en uttørking av lungene og ble lagt i respirator. Hun var 1,5 kg.
Kl.18.50 Tv2 fikk de ikke tak i, for hun var så liten og lå altfor langt opp. En spesialist ble hentet inn, men det endte med at de måtte klippe livmoren min oppover også, og ikke bare et snitt bortover. Tv2 var gørrsint for at de tok henne ut og sa sin hjertens mening. Hun greide seg veldig bra, men fikk cpap for sikkerhetsskyld. Hun veide bare 970 g og var 34 cm.
Begge ligger i kuvøser, men allerede fredag (i går) fikk jeg holde hun minste, og jeg ga henne pup! Hun sugde litt og deretter smattet og sleikte for å finne ut av hva dette er. Hun er veldig kvikk og klarer jeg langt bedre enn sin søster som er dobbelt så tung! Tv2 har hatt cpap i ca. 12 timer og har etter det pustet selv.
TV1 lå i respirator i nesten 1 døgn, nå bruker de cpap på henne i perioder. Hun har fått gulsot, så hun er noe slapp. hun får lysbehandling og vi har ikke fått holde henne ennå, men det kan kanskje skje i dag.
Det var en helt riktig avgjørelse legen tok, og jeg er takknemlig for at hun er så handlekraftig! Tvillingene er nå stabile og greier seg godt, men vi blir nok værende på Ahus i noen uker. Jeg føler at vi blir godt ivaretatt her!
