tulips historie - 1, 2, 3, 4, 5, 6

[Kitty]

Tusen takk for støtten Det er godt å ha forumet og andre steder man kan lufte seg. Jeg er så glad for at jeg har vært åpen og ærlig. Jeg hadde følt meg helt kvalt om alt dette skulle vært hemmelig! Det er godt å snakke om. Jeg vil at alle skal vite det. Jeg vil dele lille babyen min med hele verden! Han skal ikke glemmes!

Søndag 06.11.2022 kl 12.07 ble han født

Jeg kom hjem i går. Fikk lov til å bli så lenge jeg ville. Jeg ville ikke hjem, men det ble bare sånn. Det var godt å være på sykehuset. Det var der jeg møtte han for første gang. Det var der han var, det var der han skulle være. Hvorfor skulle jeg reise hjem liksom? Jeg er glad for at jeg valgte å overnatte. Jeg følte det var en del av denne prosessen. Få kjenne på det. Ikke bare reise hjem med én gang for å leve som før.. Jeg hadde fått mitt fjerde barn. Kunne ikke bare reise hjem og late som ingenting hadde skjedd.

Men ja, jeg har 3 andre barn som også trenger meg. Derfor følte jeg på at jeg måtte reise hjem i går. Det var helt forferdelig å si hadet til lille minibabyen min. Sette lokket på esken. Vite at jeg aldri kom til å få holde han, se han eller lukte på han igjen. Aldri! Ååh, hjertet mitt. Jeg må gråte.

Eldste har det vanskelig. I tillegg til min og mannen sin sorg, så må jeg også takle eldste sin sorg. Det er vanskelig.

Bare spør om det er noe.

Fødselshistorie
Fredag 4. november fikk jeg den første tabletten. Det føltes veldig rart å svelge den. Jeg visste den ville ta livet av barnet mitt. Jeg merket litt murringer på kvelden. På lørdag kveld hadde jeg en liten blødning. Jeg slet med å sovne for natten. Var spent på neste dag, da skulle jo resten skje.. Jeg våknet mye og slet også med å sovne igjen. Jeg var veldig trøtt da vekkeklokken ringte kl 07.20.
Jeg hadde time på sykehuset kl 8.30 på søndagen for å fullføre svangerskapsavbruddet. Jeg hadde med mannen min og storesøsteren min. Min enestående storesøster! Jeg er så takknemlig for henne.

De første 4 tablettene ble satt kl 9.15. De neste to skulle tas kl 12.15, men de rakk jeg ikke å ta.

Kl 11.15 måtte jeg på do. Jeg oppdaget at jeg blødde litt. Etter toalettbesøket gikk vi en tur nedom kiosken. Vi brukte god tid. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg ville ha! Jeg hadde plutselig ingen matlyst. Kjente jeg begynte å bli kvalm og begynte også å få vondt i magen. På vei tilbake gikk plutselig vannet mitt. Kl var 11.30. Jeg krøket meg sammen samtidig som jeg sa «åneii!». Jeg var veldig spent på hva det var.. kjente at det var mye som kom ut, og var forberedt på å se masse blod i det jeg kom meg inn igjen på rommet, men det var heldigvis bare rosagult fostervann. Bindet jeg hadde på meg tok ikke imot alt, så buksa mi ble våt. Jeg gikk på do igjen og satte meg ned for å bytte innlegg. Tok på meg et stort bleieinnlegg og tok av meg den våte buksa. Mens jeg satt der kom det enda mer fostervann.

Etter jeg var ferdig på do gikk jeg bort til sengen og la meg. Begynte å kjenne på rier som kom hele tiden. De var så tette. De begynte å gjøre vondt. Jeg sa til mannen min og søsteren min at jeg ikke ville ha det vondere, så vi bestemte oss for at vi skulle tilkalle sykepleieren for mer smertestillende Vi rakk ikke å ringe på alarmen. Plutselig hører vi en knekkelyd. Enda mer av vannet gikk. Det føltes ut som et badebasseng, men heldigvis holdt alt seg i bleia. Jeg åpnet bleia for å sjekke ståa. Det var like mye blod som fostervann, og tablettrester… Etter dette hadde jeg ikke mer vondt. Jeg sa til søsteren min «herregud, tenk om riene er borte», «tenk om de ikke kommer tilbake».

Mannen min ringte på alarmen sånn at jeg kunne få mer smertestillende. Vi turte ikke å la være. Fikk jo høre at jeg kom til å få så vondt. Sykepleieren kom inn til meg med en pille. Jeg sa til hun at jeg følte riene var der hele tiden(før de brått ble borte). Hun sa hun skulle finne et bekken, i tilfelle det ville skje noe snart. Hun ble veldig overrasket over at riene var så tette som de var. Hun gikk ut, fant bekkenet, kom tilbake og la det i do. Så gikk hun ut igjen.

Jeg sa til søsteren min at jeg skulle gå på do for å bytte bleieinnlegget. Hun sa jeg ikke skulle gå før jeg hadde fått tatt den smertestillende tabletten, i tilfelle jeg ville få kraftigere rier i det jeg reiste meg og var inne der. Så jeg hørte på hun. Jeg tok tabletten og gikk deretter inn på do. Åpnet bleia. Såg en blodkoagel. Fjernet bleieinnlegget og satte meg ned for å tisse. Det kom bare noen dråper. Og DER! Der kom babyen min. Morkaken og babyen kom ut samtidig. Uten noe forvarsel, uten noe vondt, uten noen rier. Man hørte godt at det kom ut. Det var en helt spesiell lyd da babyen traff bekkenet. Søsteren min og mannen min løp inn til meg.. der stod vi, såg på den lille som lå så liten, søt og uskyldig i bekkenet. Helt stille.

Mannen min ringte på alarmen. Sykepleieren kom og tok med seg bekkenet ut. Stelte barnet og tok morkakeprøver. Så kom hun inn igjen til oss med barnet, som lå så fredfylt i en eske.

Utrolig tøft av deg og dele. Håper dere får hjelp til å bearbeide sorgen. Mange klemmer sendes

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Takk for at du deler din tøffe og forferdelige triste historie med oss Synes du er så modig som deler med ossFørst og fremst vil jeg kondolere med tapet av deres lille sønn, gjør meg så vondt at han var syk, men likevel helt perfekt Kan ikke tenke meg den smerten, sorgen og savnet dere nå sitter med Sender min dypeste medfølelse og største trøsteklemmer

 

[Solsikkefruen]

 

[Nukis]

 

[Veivalsa]

 

[Tiol]

Jeg har så vondt av deg fine Gråter med dere… har ikke ord Klem

 

[tulips]

Tusen takk for gode ord og all omtanken

I dag er det akkurat én uke siden jeg tok første pille. Dagene har gått fort, takket være dagsoving og at jeg har hatt barna hjemme i to dager pga sykdom og planleggingsdag. Tenker ellers på babyen min hele tiden. Om jeg så henger opp klær, lager mat eller ser på tv… Jeg gråter flere ganger om dagen, men mandagen har foreløpig vært verst - dagen vi måtte ta farvel.

På onsdag og torsdag fikk vi blomster på døra Det er så godt å se at folk bryr seg. Det er rart at livet går videre og hvordan andre lever som før, mens jeg er i min egen boble av sorg. Det er så rart å gjøre ting for første gang uten å være gravid. Feks å sette seg inn i bilen, handle mat osv.. alt ender i tårer når det går opp for meg at det er første gangen jeg gjør det og det uten å være gravid.

I dag skulle jeg egentlig til jordmor, men hun er dessverre syk. Hun skal ringe meg på mandag.

Den 17. nov har jeg samtale med sykepleieren som fulgte meg opp på sykehuset da lille ble født.

I stad bestilte jeg lassevis av graviditetstester. Skjønner ikke hvorfor, for får ikke brukt dem på lenge Skal bestille ny graviditetsdagbok etter hvert også. Det haster ikke det heller, enda ligger den klar i handlekurven og kan bli bestilt når som helst. Tenker også på hvilken ny graviditetsmappe jeg skal ha…

Jeg er spent på når renselsen er over. Jeg har blandende følelser i forbindelse med det. Både gruer meg og ser frem til det. Det blir tøft når den blir borte også liksom, det er det siste jeg har igjen av min lille baby!

Har enda ikke fått svar på NIPT! Det er 16 dager siden den ble tatt!

Jeg må kontakte legen min i dag for sykemelding. Jeg sendte forespørsel på mandag, har enda ikke hørt noe… så slitsomt med sånt ekstra styr. Håper hun viser forståelse!! Er så redd for å bli møtt av «du har godt av å komme deg ut i jobb». Alt til sin tid.. jeg vil sørge. Jeg vil tenke på babyen min. Er ikke klar til å gi av meg selv. Er ikke klar til å gi omsorg og pleie til andre enn meg selv og familien min. Ingenting annet betyr noe!

Jeg savner å være gravid. Jeg savner babyen min. Skulle så ønske jeg fikk mer tid med han.. Jeg ser på bilder av han hver dag, flere ganger om dagen Lille vennen min Blir rart å være gravid uten han. Det var han som fortsatt skulle vært i magen min…

Jeg er så redd for at syklusen skal bli lang. Blandende følelser i forhold til prøving igjen. Vi vil ha et levende født barn. Redd for å oppleve noe vondt igjen Redd for at alle skal glemme lille gutten min.

Det er ensomt for tiden. Enda jeg har så mange rundt meg. Allikevel føler jeg meg så alene. Det er tomt, det er allikevel noe som mangler. Min lille baby

 

[Sola19911]

Vil bare sende en stor klem Ord blir fattige

 

[tulips]

Takk

Én uke siden i dag. Én uke siden fødsel. Én uke siden han ble født. Én uke siden jeg fikk se han, holde han, lukte han. Én uke siden jeg ble firebarnsmor. Én uke siden jeg fikk oppleve den verste sorgen jeg noen sinne har fått kjenne på.

Noen ganger skulle jeg ønske at den søndagen akkurat hadde begynt. Så jeg fikk se han, holde han og lukte han igjen Søndagen var ikke den verste dagen i livet mitt. Det var påfølgende dag som var dét. Den dagen vi måtte ta farvel. Jeg vil oppleve han igjen. Kjenne vekten hans i hånden min…

I går fikk jeg melk i brystene…

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Uff, kan ikke sette meg inn i den sorgen og de følelsene du nå kjenner på, men det gjør forferdelig vondt å lese det Jeg føler sånn med deg

 

[tulips]

Tusen takk, @mammatil2prinsesser&3prinser

På mandag fikk jeg endelig kontakt med fastlegen min. Vi snakket på tlf. Hun viste ingen forståelses for hva jeg har gått igjennom eller hva jeg står oppi. For meg så virket det som om hun tenkte jeg hadde hatt en spontanabort 4+1 eller noe Hun spurte meg ikke om opplevelsen min, om blødninger, om melk i puppene, om følelsene mine, om jeg hadde det bra.. Jeg fikk 100% sykemelding ut denne uka, så sa hun at jeg måtte forberede meg på å begynne og jobbe igjen i neste uke Thats it. Jeg har født vaginalt, jeg har mistet barnet mitt.. kan man ikke få litt tid på seg? Jeg synes det er godt å tenke på babyen min, det er godt å sørge. Jeg isolerer meg ikke hjemme. Jeg er ute blant folk hver dag. Opplever triggere hver dag. Jeg møter dem ansikt til ansikt. Jeg står oppreist på to bein. Jeg føler at jeg begynner å fungere i hverdagen igjen. Jeg vasker klær og tar oppvasken uten problem lenger. Det er fremgang(før orket jeg ikke tanken)! Jeg vil klare å fungere for mannen og barna før jeg må klare å fungere som en omsorgsperson på jobben! Man skal ikke ha tid til å sørge, man skal ikke få tid til å ta vare på seg selv og familien før man skal klare å ta vare på beboere og pasienter på jobben.. Jobb er så viktig vettu?! Jobb er livet?! Det er det faen ikke! Familien min er livet!! Vel, jeg skal møte opp på jobb på mandag. Gjøre fastlegen min fornøyd! Men! Blir uaktuelt å jobbe mer enn 20% den uka!

Etter jeg snakket med fastlegen min snakket jeg med jordmor på tlf. Hun møtte mine følelser, hun viste meg forståelse. Hun hadde så mye godt å si. Jeg er så glad for at jeg har henne. Vi snakket i nesten 25 minutter, etter hennes arbeidstid. Det var så godt å få snakke med henne! Jeg skal til henne 2. desember. Skulle så ønske at jordmødre kunne gi ut svangerskapsrelaterte sykemeldinger. De vet så mye mer hva man står oppi enn fastleger…

På tirsdag kontaktet jeg sykehuset ang NIPT-testen jeg ikke hadde fått noe svar på. De hadde prøvesvaret. NIPT-testen var negativ. Dvs barnet vårt hadde ikke trisomi 21, 18 eller 13.

I dag har jeg hatt tlf-samtale med sykehuset, oppfølgingssamtale etter alt som har skjedd. Det var en helt grei samtale. De skal ringe meg når de har fått svar på de andre prøvene.

Jeg har fortsatt melk i puppene. Renselsen er over. Har vært knusktørr der nede i noen dager, men lurer på om jeg begynner å få el-slim nå. CD12 i dag. Pleier å ha el-slim noen dager før positiv eggløsningstest. Om dette virkelig viser seg å være eggløsningsslim så skal jeg begynne med eggløsningstest om noen dager.

Tok en graviditetstest i dag tidlig hvor teststreken er svak, så det er veldig positivt.

Ellers tenker jeg fortsatt veldig mye på lille babyen min. Det føles fortsatt like tomt og ensomt. Men man merker jo at det går bedre og bedre for hver dag

 

[Kitty]

Helt ærlig? Ring legen eller møt direkte opp og krev å få snakke med legen. Vær dønn ærlig på hvordan du har det. Noen leger mangler omtanke. Godt at du ble møtt av jordmor på en god måte, kanskje hun kan ta en prat med fastlegen din og hamre litt fornuft inn? Det er ett traume du har gjennomgått tross alt.

Sender over mange klemmer og omtanke.

 

[Ønskernummerto]

Kontakt onlinelege, f eks Kry (app). De kan sykmelde i inntil 8 uker. Vil garantert forstå situasjonen bedre enn fastlegen din, herregud! Og du kan booke samme legen om igjen ved behov for det. Veldig leit å lese hva du har vært igjennom

 

[Lillafrosk]

Herregud for en lege.. men det er vanskelig å ta den kampen selv. Jeg ville, helt ærlig, tatt med meg mamma, og fått henne til å kjefte på legen for meg. Få med deg noen (søsteren din?!) Som kan snakke på dine vegne, og krangle for deg, og fortelle at det faktisk er snakk om tap av et barn; selv om legen ikke evner forståelse til hvordan det føles.

Ble det ikke tatt noe annen prøve? Jeg tenker at NIPT er jo nesten ikke vits i å ta når det er så påviselig at det er noe galt.. for nipt skal utelukke, ikke bekrefte; og for å få skikkelig svar, er det kun morkakeprøve som kan taes, mener jeg...?

Jeg vet ikke hvordan du har det i det hele tatt, men jeg bare forestiller meg at det føles bedre å vite HVA som gikk galt denne gang, å få et endelig svar...?!

Uansett, kjære tulips.. Sender deg masse gode klemmer, og er oppriktig lei meg for at du ble nødt til å gå igjennom dette.. Samt behandlingen du får i ettertid av diverse hold.
Håper kroppen din normaliserer seg fort...!

 

[Bunko]

Sterkt av deg å dele historien og veien din hit Gratulerer som mamma til en engel, og som mamma til 4, beklager at det endte som det dette! Har selv født i uke 19, hele opplevelsen er så mye mer en hva andre kan forstå. Ikke la deg styre ut i fra hva andre tenker og mener, kjenn på hva du selv trenger og ønsker.

Det går aldri over, men man lærer seg å leve videre med de små i hjertet.

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

I alle dager For en drittlege, mildt sagt. Tenk å ikke utvise medfølelse og forståelse i en slik situasjon, og for det du nettopp har vært gjennom
Du har vært gjennom en fødsel og mistet ditt barn. Fastlegen din burde skamme seg! Ville tatt kontakt med fastlegen å fått en ny time og hatt med deg støtte av en nær person du stoler på(søster, mann, mor eller far?) som kan legge fram saken og hvordan du har det, om du ikke klarer det selv. Selvsagt burde du få 100% sykemelding videre ei stund til for å komme deg psykisk og fysisk mer til hektene igjen.
Sorgen over den lille dere vil jo alltid være der, men kanskje minske litt etterhvert Sender deg mange trøsteklemmer

 

[Solsikke20]

Åh! Kjenner jeg koker innvendig når jeg leser slikt som dette. Fikk nøyaktig samme beskjed av min fastlege etter at vi mistet datteren i dødfødsel 23+0. Fikk til sammen 4 uker sykemelding etter fødselen, 2 uker av Riksen og 2 uker av fastlege som også mente det «ikke er en sykdom å miste et barn». Nei, det i seg selv er jo ikke det. Men bivirkningene er vel i seg selv grunn til å ikke være klar for å møte hverdagen 100% etter så kort tid… Fastlegen sammenlignet det også med spontanabort (ikke for å snakke ned om spontanabort, for det er helt sikkert helt jævlig det også), men da skjønner man kanskje at disse legene ikke forstår hva man har vært igjennom
Har nå byttet fastlege, og håper du også har mulighet til det!

 

[tulips]

Så fine og gode dere er Dere er til god støtte. Takk for at dere holder ut med meg! Godt å høre andres tanker. Begynte å tenke om jeg kanskje bare var for kravstor(før jeg postet innlegget)… i ettertid har jeg også tenkt på at man blir presset ut i jobb før barnet i det hele tatt har fått sitt siste hvilested!! Jeg blir så sint og lei meg. Sint og lei meg over min opplevelse, sint og lei meg for andre sin opplevelse! Og tenk, andre kommer også dessverre til å bli møtt på samme måte! Dette burde frem i full offentlighet, hvordan vi kvinner blir behandlet.. Jeg har forberedt meg på hva jeg skal si til legen min på mandag. Hun skal få høre hva jeg mener om dette. Hadde vært godt å «trøkt» et bilde av mitt døde barn oppi trynet hennes… Da vil hun se at det er et menneske, et barn, en liten baby. En baby ferdig utviklet med armer, ben, øyne, nese, munn, ører, 10 fingre og 10 tær Han manglet bare noen cm og kg.

@Lillafrosk det ble tatt prøve av morkake og navlesnor, venter fortsatt på svar av dét

Virker ikke som renselsen er over allikevel. Det var knusktørt i to dager. Så litt typisk eggløsningsslim.. og vips en liten BLØDNING. Ble stopp etter den lille blødningen i går ettermiddag. For så at det kom tilbake en liten blødning i kveld Jeg tok eggløsningstest i går før blødningen, pga «el-slimet» i forkant.. den var positiv. Samme i dag. Men kan være de er det pga det fortsatt er litt HCG i kroppen. Jeg er jo testetøs, så har tatt både g-test og el-test samtidig før, før alt dette skjedde, og når g-testen har vært så svak som nå så har ikke el-testen vært positiv. CD13 i dag.

 

[Lillafrosk]

Så fine og gode dere er Dere er til god støtte. Takk for at dere holder ut med meg! Godt å høre andres tanker. Begynte å tenke om jeg kanskje bare var for kravstor(før jeg postet innlegget)… i ettertid har jeg også tenkt på at man blir presset ut i jobb før barnet i det hele tatt har fått sitt siste hvilested!! Jeg blir så sint og lei meg. Sint og lei meg over min opplevelse, sint og lei meg for andre sin opplevelse! Og tenk, andre kommer også dessverre til å bli møtt på samme måte! Dette burde frem i full offentlighet, hvordan vi kvinner blir behandlet.. Jeg har forberedt meg på hva jeg skal si til legen min på mandag. Hun skal få høre hva jeg mener om dette. Hadde vært godt å «trøkt» et bilde av mitt døde barn oppi trynet hennes… Da vil hun se at det er et menneske, et barn, en liten baby. En baby ferdig utviklet med armer, ben, øyne, nese, munn, ører, 10 fingre og 10 tær Han manglet bare noen cm og kg.

@Lillafrosk det ble tatt prøve av morkake og navlesnor, venter fortsatt på svar av dét

Virker ikke som renselsen er over allikevel. Det var knusktørt i to dager. Så litt typisk eggløsningsslim.. og vips en liten BLØDNING. Ble stopp etter den lille blødningen i går ettermiddag. For så at det kom tilbake en liten blødning i kveld Jeg tok eggløsningstest i går før blødningen, pga «el-slimet» i forkant.. den var positiv. Samme i dag. Men kan være de er det pga det fortsatt er litt HCG i kroppen. Jeg er jo testetøs, så har tatt både g-test og el-test samtidig før, før alt dette skjedde, og når g-testen har vært så svak som nå så har ikke el-testen vært positiv. CD13 i dag.

Bli sint. Det er faktisk lov, det. Det er urettferdig av "universet" at dette skulle skje. Det er urettferdig av samfunnet å ha så lite medfølelse for det som har skjedd. Det er urettferdig av helsepersonell å tenke at du bare skal "børste støvet", som om du bare har snublet litt. Ta gjerne med deg noen som kan hjelpe deg å snakke for deg, om du tror det kan bli vanskelig.
Fortell den legen nøyaktig hvor sårt det er å bli møtt med slik behandling, når det faktisk er snakk om noe så hjerterått...
Et minimum burde faktisk være at den fysiske biten er kommet seg, så man slipper daglig påminnelse av kroppen...!

Og, bra det ble tatt mer prøver, jeg tenker det må føles bedre å få en bekreftelse...! Når kan man forvente svar på slike...?

 

[tulips]

Bli sint. Det er faktisk lov, det. Det er urettferdig av "universet" at dette skulle skje. Det er urettferdig av samfunnet å ha så lite medfølelse for det som har skjedd. Det er urettferdig av helsepersonell å tenke at du bare skal "børste støvet", som om du bare har snublet litt. Ta gjerne med deg noen som kan hjelpe deg å snakke for deg, om du tror det kan bli vanskelig.
Fortell den legen nøyaktig hvor sårt det er å bli møtt med slik behandling, når det faktisk er snakk om noe så hjerterått...
Et minimum burde faktisk være at den fysiske biten er kommet seg, så man slipper daglig påminnelse av kroppen...!

Og, bra det ble tatt mer prøver, jeg tenker det må føles bedre å få en bekreftelse...! Når kan man forvente svar på slike...?

Ja

Kan fort ta 6 uker Jeg har dårlig erfaring med sånne «svarfrister». Skulle høre fra riksen dagen etter tidlig UL. Jeg ventet og ventet, til slutt tok jeg kontakt etter å ha ventet i 5 dager. Så var det NIPT’en.. som vanligvis tar sånn 10-14 dager(?). Jeg fikk svar etter 20 dager, men det var bare fordi jeg ringte og etterlyste svar. Jeg har innstilt meg på at prøvesvarene til morkaka og navlesnoren vil ta 8 uker