tulips historie - 1, 2, 3, 4, 5, 6

[Milla_mor]

Hei Kom over dagboken din og ser du snart har termin, så koooselig! Er herlig å gå inn i julen med baby i hus. Fint å se flere som ønsker seg mange barn. Jeg og mannen min sitter og grubler på om vi skal prøve på en siste. Vi har 2 ungdommer og 2 barnehagebarn i hus nå, men føler vi mangler en siste liten attpåklatt Eneste som hindrer oss er at vi mangler et soverom i så tilfelle. Men, de to minste kan jo dele rom i noen år. Hvordan løser dere det? Har dere rom til alle? Eller må noen dele rom? Syns liksom ikke det er en grunn til å la være å få barn at vi mangler et rom. Tror vi kommer til å angre hvis vi ikke prøver på en siste siden vi begge to egentlig ønsker oss en til❤ Ønsker deg lykke til i tiden fremover

 

[tulips]

Synes det var for 2 mnd siden jeg leste updaten om at du var gravid igjen gått så utrolig fort

Siste trimester kan føles ganske langt og tungt, og kroppen begynner å føles tyngre og man blir mer ubekvem Hehe, ikke verst du fortsatt elsker å gå gravid- er jo helt magisk å kunne gro fram et lite, nytt menneske

Heller litt for nye oppfølging enn for lite, vil jeg si Bra du blir godt ivaretatt

All good her, hektisk, men bra Prøvingen på nr 7 begynner i april/mai neste år Gleder meg veldig.

Jaa, det går så fort dette her Blir satt i gang rundt 21. november.. er ikke klar for det altså Formen er stigende. Endelig sover jeg mindre. Det visste seg at jeg hadde jernmangel og lavt jernlager, så det var ikke så rart at jeg kunne sove døgnet rundt tidligere. Har gått på tilskudd i 3 uker nå, så merker energien kommer seg

Så koselig at dere ønsker en til! Det blir spennende, går fort dit! Skjønner godt at du gleder deg

 

[tulips]

Hei Kom over dagboken din og ser du snart har termin, så koooselig! Er herlig å gå inn i julen med baby i hus. Fint å se flere som ønsker seg mange barn. Jeg og mannen min sitter og grubler på om vi skal prøve på en siste. Vi har 2 ungdommer og 2 barnehagebarn i hus nå, men føler vi mangler en siste liten attpåklatt Eneste som hindrer oss er at vi mangler et soverom i så tilfelle. Men, de to minste kan jo dele rom i noen år. Hvordan løser dere det? Har dere rom til alle? Eller må noen dele rom? Syns liksom ikke det er en grunn til å la være å få barn at vi mangler et rom. Tror vi kommer til å angre hvis vi ikke prøver på en siste siden vi begge to egentlig ønsker oss en til❤ Ønsker deg lykke til i tiden fremover

Tusen takk Blir koooselig å nyte nyfødttiden ved siden av juletreet

Helt enig med deg! De kan fint dele rom som barn, så det er bare å kjøre på. Jeg elsket å sove sammen med søsteren min da jeg var barn. Det var trygt og godt. Jeg hadde eget rom, men foretrakk å sove sammen med henne.

Her har nr 2 og 3 delt soverom. Nå er de 7 og 4. Det har gått helt fint og de har aldri klaget

Vi driver å pusser opp faktisk, så snart har vi 6 soverom! Har mulighet for 7(vet ikke hva vi skal bruke det siste rommet til enda) Blir godt med mer plass, for frem til nå har vi bare hatt 3 soverom. Håper rommene rekker å stå klare til babyen kommer. Ettåringen sover inne hos oss foreløpig. Hadde vært supert å fått henne på eget rom innen babyen kommer Men alt i alt har mangel på soverom gått fint frem til nå

 

[Milla_mor]

Tusen takk Blir koooselig å nyte nyfødttiden ved siden av juletreet

Helt enig med deg! De kan fint dele rom som barn, så det er bare å kjøre på. Jeg elsket å sove sammen med søsteren min da jeg var barn. Det var trygt og godt. Jeg hadde eget rom, men foretrakk å sove sammen med henne.

Her har nr 2 og 3 delt soverom. Nå er de 7 og 4. Det har gått helt fint og de har aldri klaget

Vi driver å pusser opp faktisk, så snart har vi 6 soverom! Har mulighet for 7(vet ikke hva vi skal bruke det siste rommet til enda) Blir godt med mer plass, for frem til nå har vi bare hatt 3 soverom. Håper rommene rekker å stå klare til babyen kommer. Ettåringen sover inne hos oss foreløpig. Hadde vært supert å fått henne på eget rom innen babyen kommer Men alt i alt har mangel på soverom gått fint frem til nå

Så godt å høre Kan huske at jeg og lillebroren min hadde hvert vårt rom når vi var små, men at vi foretrakk å sove sammen. Så håper på at jentene våre eventuelt vil syns at det er like koselig som vi syns hvis det blir aktuelt. Blir nok bra for dere med flere soverom Og kjekt å ha et ekstra rom i tilfelle gjester, eller om man evt. vil prøve på flere barn etterhvert Her har vi 5 soverom. Så alle har hvert sitt rom nå, men ser at de to minste ikke bruker rommene til så mye annet enn soving. De er som oftest i stua og leker Så skal vel gå greit for de å dele soverom, slik at en en eventuell ny baby kan få sove på det ene av rommene dems. Hmmm, spørs om vi ikke bare må kaste oss ut i prøvingen vi altså

 

[tulips]

Svangerskapet er over og vel gjennomført. Ei frisk og fin jente ligger tett inntil meg Som alltid: veldig trist å ikke være gravid lenger(!!), men samtidig så kos å ha henne her hos meg Alle spør om vi skal ha flere barn. Hjertet mitt skriker ja, men det er ikke alle jeg tør å være ærlig mot…

Vår lille skatt ble født 18. november, uke 37+4. Jeg ble satt i gang 37+3 pga insulinkrevende svangerskapsdiabetes med fall i insulinbehov. Så det ble brått litt tidligere enn jeg så for meg

Dato født: 18.11.2024
Uke: 37+4
Termin: 08.12.2024
Klokken: 01.52
Kjønn: jente
Vekt: 3785g
Lengde: 50 cm
Hodeomkrets: 35 cm
Forløsningsmetode: vaginal fødsel
Smertelindring: lystgass og epidural

Fødselshistorie:
Hadde time til igangsetting kl 12. Da jeg kom dit ble det tatt urinprøve og jeg ble koblet på CTG. Pga stor pågang drøyde det med vaginal undersøkelse. Kl 14.45 kom legen bort til oss, og jeg og legen gikk bort til undersøkelsesrommet. Ved undersøkelsen ble det bestemt at det skulle settes ballong, og den ble satt kl 14.50. Hadde ikke vondt mens den satt i, i motsetning til forrige gang ved ballong.

Kl 16 fikk jeg satt inn veneflon sånn at den skulle ligge klar, pga ønske om epidural under fødsel. Kl 16.10 kom søsteren min. Vi gikk litt i trapper og rundt på sykehuset, i håp om at det skulle skje noe, i form av modning og sammentrekninger.

Kl 18.04 falt ballongen ut. Kl 18.30 var det ny CTG. Jeg fikk små sammentrekninger, 1-1,5 min i mellom med varighet på ca 50 sekunder. Sammentrekningene ble dessverre borte ved frakobling av CTG’en. Jordmor sa at jeg ikke skulle behandles videre med piller utover kvelden, pga stor pågang på føden, samt fordi jeg hadde sammentrekninger på CTG’en og de ville prøve å unngå styrtfødsel. Jeg ble skikkelig irritert inni meg, for jeg visste jo at sammentrekningene ble borte med en gang CTG’en og båndene rundt magen ble koblet av. Så for meg ville igangsettelsen og fødsel utsettes til dagen etter. Jeg ønsket ikke at mannen og søsteren min skulle dra i fra meg, og jeg ønsket heller ikke at de måtte vente så lenge på at det skulle skje noe. I tillegg er det jo veldig kjedelig å bare være der uten at det skjer noe

Kl 19.05 fikk jeg en vaginal sjekk, som viste 3-4cm åpning. Etter det tar vi oss en gåtur rundt på sykehuset, og i trapper. Ingen sammentrekninger, ingen murringer, ingenting…

Jeg og søsteren min koblet fort at jeg kun hadde sammentrekninger om jeg låg i senga med bånd rundt magen. Så hva gjør man i en igangsettelsesprosess som har stoppet opp? Joda, man tar bånd rundt magen, later som man er på CTG-registrering og venter på at sammentrekningene skal komme tilbake. Og deeet gjorde de!! De var ikke like sterke, men de kom med 1-1,5 minutters mellomrom og med en varighet på 50 sekunder. Men de tar seg opp i styrke etter hvert som tiden går.

Kl 21.45 begynner sammentrekningene å bli skikkelig vonde. Jeg lengter etter lystgass. Vi ringer på jordmor, men vi får beskjed om å vente.. Får fødestue etter vaktskifte og rapport, kl 22.45. Endelig ligger jeg med lystgassmaska i hånda.

Kl 23.00, sjekk av åpning og har 5 cm. Kl 23.20 ankommer anestesilegen for å sette epidural. Den er ferdig satt kl 23.37. Kl 23.55 trenger jeg ikke lystgassen lenger pga epiduralens virkning. Og det var godt å komme tilbake til den virkelig verden igjen, få ro i kroppen og kjenne at man er tilstede på en helt annen måte enn man er når man ligger der rusa på lystgass.

Kl 00.48 tar jordmoren vannet. Det kom litt uventet for meg, og jeg tenkte at nå vil smerten og riene mest sannsynlig ta seg opp enda mer. Og det gjorde det, så kl 01.05 tyr jeg til lystgassmaska igjen. Det begynner å bli vondt å ligge på ryggen, så jeg legger meg over på venstre side. Registreringen til babyen faller ut, så kl 01.20 må det settes scalpelektrode.

Kl 01.35 har jeg 7 cm åpning og jeg kjenner at hun kommer lenger og lenger ned/ut. Typisk meg så begynner jeg å spenne meg.

Kl 01.47 får jeg beskjed om at jeg heller må trykke enn å spenne meg/knipe igjen beina. Så jeg prøver.. de sprer beina mine med makt. Kl 01.52 blir hun født. Ingen sting, ingen rifter

 

[Alma<3]

Gratulerer så mye med lille jenta di

 

[Milla_mor]

Svangerskapet er over og vel gjennomført. Ei frisk og fin jente ligger tett inntil meg Som alltid: veldig trist å ikke være gravid lenger(!!), men samtidig så kos å ha henne her hos meg Alle spør om vi skal ha flere barn. Hjertet mitt skriker ja, men det er ikke alle jeg tør å være ærlig mot…

Vår lille skatt ble født 18. november, uke 37+4. Jeg ble satt i gang 37+3 pga insulinkrevende svangerskapsdiabetes med fall i insulinbehov. Så det ble brått litt tidligere enn jeg så for meg

Dato født: 18.11.2024
Uke: 37+4
Termin: 08.12.2024
Klokken: 01.52
Kjønn: jente
Vekt: 3785g
Lengde: 50 cm
Hodeomkrets: 35 cm
Forløsningsmetode: vaginal fødsel
Smertelindring: lystgass og epidural

Fødselshistorie:
Hadde time til igangsetting kl 12. Da jeg kom dit ble det tatt urinprøve og jeg ble koblet på CTG. Pga stor pågang drøyde det med vaginal undersøkelse. Kl 14.45 kom legen bort til oss, og jeg og legen gikk bort til undersøkelsesrommet. Ved undersøkelsen ble det bestemt at det skulle settes ballong, og den ble satt kl 14.50. Hadde ikke vondt mens den satt i, i motsetning til forrige gang ved ballong.

Kl 16 fikk jeg satt inn veneflon sånn at den skulle ligge klar, pga ønske om epidural under fødsel. Kl 16.10 kom søsteren min. Vi gikk litt i trapper og rundt på sykehuset, i håp om at det skulle skje noe, i form av modning og sammentrekninger.

Kl 18.04 falt ballongen ut. Kl 18.30 var det ny CTG. Jeg fikk små sammentrekninger, 1-1,5 min i mellom med varighet på ca 50 sekunder. Sammentrekningene ble dessverre borte ved frakobling av CTG’en. Jordmor sa at jeg ikke skulle behandles videre med piller utover kvelden, pga stor pågang på føden, samt fordi jeg hadde sammentrekninger på CTG’en og de ville prøve å unngå styrtfødsel. Jeg ble skikkelig irritert inni meg, for jeg visste jo at sammentrekningene ble borte med en gang CTG’en og båndene rundt magen ble koblet av. Så for meg ville igangsettelsen og fødsel utsettes til dagen etter. Jeg ønsket ikke at mannen og søsteren min skulle dra i fra meg, og jeg ønsket heller ikke at de måtte vente så lenge på at det skulle skje noe. I tillegg er det jo veldig kjedelig å bare være der uten at det skjer noe

Kl 19.05 fikk jeg en vaginal sjekk, som viste 3-4cm åpning. Etter det tar vi oss en gåtur rundt på sykehuset, og i trapper. Ingen sammentrekninger, ingen murringer, ingenting…

Jeg og søsteren min koblet fort at jeg kun hadde sammentrekninger om jeg låg i senga med bånd rundt magen. Så hva gjør man i en igangsettelsesprosess som har stoppet opp? Joda, man tar bånd rundt magen, later som man er på CTG-registrering og venter på at sammentrekningene skal komme tilbake. Og deeet gjorde de!! De var ikke like sterke, men de kom med 1-1,5 minutters mellomrom og med en varighet på 50 sekunder. Men de tar seg opp i styrke etter hvert som tiden går.

Kl 21.45 begynner sammentrekningene å bli skikkelig vonde. Jeg lengter etter lystgass. Vi ringer på jordmor, men vi får beskjed om å vente.. Får fødestue etter vaktskifte og rapport, kl 22.45. Endelig ligger jeg med lystgassmaska i hånda.

Kl 23.00, sjekk av åpning og har 5 cm. Kl 23.20 ankommer anestesilegen for å sette epidural. Den er ferdig satt kl 23.37. Kl 23.55 trenger jeg ikke lystgassen lenger pga epiduralens virkning. Og det var godt å komme tilbake til den virkelig verden igjen, få ro i kroppen og kjenne at man er tilstede på en helt annen måte enn man er når man ligger der rusa på lystgass.

Kl 00.48 tar jordmoren vannet. Det kom litt uventet for meg, og jeg tenkte at nå vil smerten og riene mest sannsynlig ta seg opp enda mer. Og det gjorde det, så kl 01.05 tyr jeg til lystgassmaska igjen. Det begynner å bli vondt å ligge på ryggen, så jeg legger meg over på venstre side. Registreringen til babyen faller ut, så kl 01.20 må det settes scalpelektrode.

Kl 01.35 har jeg 7 cm åpning og jeg kjenner at hun kommer lenger og lenger ned/ut. Typisk meg så begynner jeg å spenne meg.

Kl 01.47 får jeg beskjed om at jeg heller må trykke enn å spenne meg/knipe igjen beina. Så jeg prøver.. de sprer beina mine med makt. Kl 01.52 blir hun født. Ingen sting, ingen rifter

Gratulerer så mye med ei lita prinsesse

 

[Gravid]

Gratulerer så mye, så fantastisk

 

[Smågoth]

Gratulerer!