Symptomtråd

Hei. Dette handler om spontanabort, så hvis det er en mulighet at temaet gjør at du blir stressa, trist eller bekymret, ikke les dette.


Jeg skrev i denne tråden for noen dager siden at jeg hadde brun utflod og smerter i magen min. Det ble rødt, ferskt blod neste dag, deretter hadde jeg litt mer smerter i magen og fikk en stor lever-lignende klump 4-5 timer etterpå.
Jeg tok kontakt med fastlegen min og ble sendt til sykehus. De gjorde ultralyd og konkluderte det som spontanabort.

Jeg var 10+1, og dette var mitt første svangerskap etter 1 års forsøk.
Det var flere tegn at mitt svangerskap ikke gikk bra: jeg hadde ingen kvalme utenom ekstrem trøtthet, på ultralyd som jeg hadde på 6+4 kunne vi ikke se fostret (kun fostersekk og plommesekk), og den ekstreme trøttheten ble borte siden 9+4.

Jeg er fortsatt knust. Alle leger og sykepleiere sa til meg at det er mest sannsynligvis pga egg/fostrets kromosomfeil og det ikke er min skyld. Men jeg kan ikke slutte å skylde på meg selv.
Jeg har ikke snakket om at jeg ble gravid til noen, utenom mannen min. Ingen andre vet om svangerskapet mitt og spontanaborten min. Ikke familien min, ikke familien til mannen min, ikke vennene mine, ingen.
Dette er første gang og kanskje siste gang å snakke om min spontanabort.


Jeg håper at jeg kan bli gravid igjen og bli endelig mamma, en dag i fremtiden. Jeg er fortsatt trist og beklager for babyen min, men etter en stund når jeg er mentalt klar, vil jeg prøve igjen.

Tusen takk for at du leste hittil. Håper at ditt svangerskap går bra frem til fødselsdagen. Ingen andre trenger å oppleve dette.
Jeg kommer til å slette Babyverden fra telefonen min etter en stund. Håper at jeg kommer tilbake om ikke så lenge.
 
Michell skrev:
Hei. Dette handler om spontanabort, så hvis det er en mulighet at temaet gjør at du blir stressa, trist eller bekymret, ikke les dette.


Jeg skrev i denne tråden for noen dager siden at jeg hadde brun utflod og smerter i magen min. Det ble rødt, ferskt blod neste dag, deretter hadde jeg litt mer smerter i magen og fikk en stor lever-lignende klump 4-5 timer etterpå.
Jeg tok kontakt med fastlegen min og ble sendt til sykehus. De gjorde ultralyd og konkluderte det som spontanabort.

Jeg var 10+1, og dette var mitt første svangerskap etter 1 års forsøk.
Det var flere tegn at mitt svangerskap ikke gikk bra: jeg hadde ingen kvalme utenom ekstrem trøtthet, på ultralyd som jeg hadde på 6+4 kunne vi ikke se fostret (kun fostersekk og plommesekk), og den ekstreme trøttheten ble borte siden 9+4.

Jeg er fortsatt knust. Alle leger og sykepleiere sa til meg at det er mest sannsynligvis pga egg/fostrets kromosomfeil og det ikke er min skyld. Men jeg kan ikke slutte å skylde på meg selv.
Jeg har ikke snakket om at jeg ble gravid til noen, utenom mannen min. Ingen andre vet om svangerskapet mitt og spontanaborten min. Ikke familien min, ikke familien til mannen min, ikke vennene mine, ingen.
Dette er første gang og kanskje siste gang å snakke om min spontanabort.


Jeg håper at jeg kan bli gravid igjen og bli endelig mamma, en dag i fremtiden. Jeg er fortsatt trist og beklager for babyen min, men etter en stund når jeg er mentalt klar, vil jeg prøve igjen.

Tusen takk for at du leste hittil. Håper at ditt svangerskap går bra frem til fødselsdagen. Ingen andre trenger å oppleve dette.
Jeg kommer til å slette Babyverden fra telefonen min etter en stund. Håper at jeg kommer tilbake om ikke så lenge.
Klikk for å utvide …
Så trist du måtte oppleve dette :Heartred og det er ikke noe du har gjort galt. Håper du kan snakke med noen om du har behov for å dele med nær krets:smiley-angelic003 følelser og opplevelser skal bearbeides, og det enklere med støtte utenfra
 
Halsbrann og seriøse smerter nedenfor korsryggen, i rumpa men liksom ikke vondt i rumpa om det gir mening? Mistenker at det er smerter i bekkenet, men har aldri hatt smerter i bekkenet så vet ikke hvordan det skal føles. Har rydda, vaska og pynta til jul nonstop siden torsdags morgen så det skyldes vell det.
 
Michell skrev:
Hei. Dette handler om spontanabort, så hvis det er en mulighet at temaet gjør at du blir stressa, trist eller bekymret, ikke les dette.


Jeg skrev i denne tråden for noen dager siden at jeg hadde brun utflod og smerter i magen min. Det ble rødt, ferskt blod neste dag, deretter hadde jeg litt mer smerter i magen og fikk en stor lever-lignende klump 4-5 timer etterpå.
Jeg tok kontakt med fastlegen min og ble sendt til sykehus. De gjorde ultralyd og konkluderte det som spontanabort.

Jeg var 10+1, og dette var mitt første svangerskap etter 1 års forsøk.
Det var flere tegn at mitt svangerskap ikke gikk bra: jeg hadde ingen kvalme utenom ekstrem trøtthet, på ultralyd som jeg hadde på 6+4 kunne vi ikke se fostret (kun fostersekk og plommesekk), og den ekstreme trøttheten ble borte siden 9+4.

Jeg er fortsatt knust. Alle leger og sykepleiere sa til meg at det er mest sannsynligvis pga egg/fostrets kromosomfeil og det ikke er min skyld. Men jeg kan ikke slutte å skylde på meg selv.
Jeg har ikke snakket om at jeg ble gravid til noen, utenom mannen min. Ingen andre vet om svangerskapet mitt og spontanaborten min. Ikke familien min, ikke familien til mannen min, ikke vennene mine, ingen.
Dette er første gang og kanskje siste gang å snakke om min spontanabort.


Jeg håper at jeg kan bli gravid igjen og bli endelig mamma, en dag i fremtiden. Jeg er fortsatt trist og beklager for babyen min, men etter en stund når jeg er mentalt klar, vil jeg prøve igjen.

Tusen takk for at du leste hittil. Håper at ditt svangerskap går bra frem til fødselsdagen. Ingen andre trenger å oppleve dette.
Jeg kommer til å slette Babyverden fra telefonen min etter en stund. Håper at jeg kommer tilbake om ikke så lenge.
Klikk for å utvide …
Det var trist å høre... jeg hadde også en SA i uke 10 nå i vår. Ble gravid igjen etter fire pp, på tross av kjemperotete syklus etter SA. Vil ønske deg lykke til!
 
Michell skrev:
Hei. Dette handler om spontanabort, så hvis det er en mulighet at temaet gjør at du blir stressa, trist eller bekymret, ikke les dette.


Jeg skrev i denne tråden for noen dager siden at jeg hadde brun utflod og smerter i magen min. Det ble rødt, ferskt blod neste dag, deretter hadde jeg litt mer smerter i magen og fikk en stor lever-lignende klump 4-5 timer etterpå.
Jeg tok kontakt med fastlegen min og ble sendt til sykehus. De gjorde ultralyd og konkluderte det som spontanabort.

Jeg var 10+1, og dette var mitt første svangerskap etter 1 års forsøk.
Det var flere tegn at mitt svangerskap ikke gikk bra: jeg hadde ingen kvalme utenom ekstrem trøtthet, på ultralyd som jeg hadde på 6+4 kunne vi ikke se fostret (kun fostersekk og plommesekk), og den ekstreme trøttheten ble borte siden 9+4.

Jeg er fortsatt knust. Alle leger og sykepleiere sa til meg at det er mest sannsynligvis pga egg/fostrets kromosomfeil og det ikke er min skyld. Men jeg kan ikke slutte å skylde på meg selv.
Jeg har ikke snakket om at jeg ble gravid til noen, utenom mannen min. Ingen andre vet om svangerskapet mitt og spontanaborten min. Ikke familien min, ikke familien til mannen min, ikke vennene mine, ingen.
Dette er første gang og kanskje siste gang å snakke om min spontanabort.


Jeg håper at jeg kan bli gravid igjen og bli endelig mamma, en dag i fremtiden. Jeg er fortsatt trist og beklager for babyen min, men etter en stund når jeg er mentalt klar, vil jeg prøve igjen.

Tusen takk for at du leste hittil. Håper at ditt svangerskap går bra frem til fødselsdagen. Ingen andre trenger å oppleve dette.
Jeg kommer til å slette Babyverden fra telefonen min etter en stund. Håper at jeg kommer tilbake om ikke så lenge.
Klikk for å utvide …
Uff, så forferdelig trist å høre at det ikke gikk veien for deg :Heartred :Heartred Håper du etterhvert klarer å føle på at dette faktisk ikke var din feil og at du ikke har gjort noe galt. Dette er dessverre noe som skjer i en prosent andel av alle svangerskap og det er ikke noe man kan gjøre for å unngå det:Heartred Og om du trenger noen å snakke med om det, andre enn mannen, så er det helt innafor å dele i ettertid med en nær venn/familiemedlem, det vil kanskje hjelpe på å bearbeide det som har skjedd. Masse lykke til videre, ønsker deg alt det beste :Heartred
 
Jeg har vært et par uker uten kvalme, og nå har jeg fått morgenkvalme. Jeg trodde det var over nåå! Ikke bare det, men nå får jeg INGEN forvarsel. Plutselig bare kaster opp :hilarious:
 
Fremdeles ingen symptomer utenom trøtthet, men det kan like gjerne være mørketida også. Klarer ikke helt å "tro" at jeg er gravid når jeg ikke kjenner noe, selv om dette er graviditet nr. 2 og jeg heller ikke hadde noen symptomer første graviditet. Jeg vet at jeg egentlig er kjempeheldig som ikke har noen plager, men det surrer litt med hodet mitt noen dager også.
 
Er det flere som har mindre symptomer i uke 12? Har fortsatt helt syyykt ømme pupper og lite energi men kvalme osv er så og si borte.. Og syns det er vanskelig om man kjenner livmoren over skambeinet eller ikke? Er førstegangsgravid og veeldig utrygg :rolleyes:
(Legger det inn her også så flere evt kan se svarene som kommer inn, er også lagt i skjult gruppe)
 
Spørsmål til dere som tok eller tar Afipran mot kvalme. Hvor lenge er det trygt å ta den? På pakningsvedlegget står det at man ikke bør ta mer enn 5 dager. Men fastlegen min sier at det er trygt å ta den I 1. Og 2 trimester, men at man bør slutte med den i 3.trimester.
Jeg er fortsatt avhengig av den pga intens kvalme og brekninger. Er I uke 12+4
 
Veldig uggen og ekstremt trøtt. Var på UL for en uke siden hvor alt stod bra til. Ikke hatt noen spottblødning gjennom svangerskapet, er 13+0 imorgen. Idag har jeg hatt litt brunt utflod lignende på papiret til morgenen, så var det ingenting, og nå var det spor av blod igjen på papiret. Burde jeg bekymre meg? Ingen store smerter i mage eller rygg.. Blir helt nervevrak
 
Så sjukt trøtt. Ikke kvalm lenger (takk for det), men trøtt hele tiden. Sovner alltid på sofaen etter at 3-åringen er lagt for kvelden.
Har jeg fri eller kveldsvakt må jeg ta meg en liten hvil/lur på dagtid også.
14+5 i dag.
 
Sinnsykt kvalm to kvelder på rad nå. Ligger bare i sengen og vrir meg for å unngå at det blir noe mer om jeg fokuserer på det. Sykt kjedelig nå som kvalmen ellers er stabil på et tolerabelt nivå.
 
Jeg ammet kveld frem til 1. desember, og merket egentlig veldig lite til ømme pupper frem til da (forrige svangerskap fikk jeg ømme pupper før positiv test). Først nå, ca 3 uker etter at jeg sluttet å amme helt, har puppene mine blitt veldig ømme og fyldigere :hilarious: 16+0 i dag :bag:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp