*Stella* sine tanker, håp og frustrasjoner

hei!
 
jeg er jo så treg til å se ting hehe:)
 
Gratulere så mye, det er virkelig fortjent altså:)
 
Kos deg masse:)
ble så glad når jeg så navne ditt og den tickern:)
Herlig å se flere av dere kommer etter:)
 
Lurer vagt på når jeg kan sparke liv i denne igjen jeg...

Men ser at det er minimsalt med dagbokaktivitet her, desto flere dagbøker under assistert... Tja, kanskje det er dit dagboka mi også skal, når vi kommer igang igjen...

Men, ikke helt enda, ikke heeeelt enda. (For jeg kan jo ikke oppsøke legen for å komme igang igjen så lenge jeg ammer. Og har ikke fått igjen mensen heller.)

(Er det forøvrig noen som tar seg nær av om jeg flytter rett inn hit, uten å gå via et år på "før svangerskapet", tro? Jeg føler meg rett og slett ikke hjemme der... ufrivillig barnløs (eller retteresagt, sekundært infertil da, barnløs er vi jo pr def ikke!) eller assistert er vel der jeg antakelgi kommer til å høre hjemme...)
 
Noen som leser her lenger?
 
Er det meste av aktiviteten flyttet ut fra dette forumet? Det virker så annerledes enn da jeg var her før jeg ble gravid...
 
Jeg er jo helt "nybegynner" denne gangen, og har vel flytta meg inn på "før svangerskapet", men når ting blir mer seriøse (dvs, mensen kommer tilbake og ammingen er slutt) antar jeg at vi havner på assistert... Men DER kan jeg jo ikke legge dagboka mi enda, og på "før svangerskapet" synes jeg likevel ikke at dagboka mi hører hjemme.... vet ikke helt hvorfor jeg...
 
Kan sikkert det, men... det er jo ikke garantert at vi kommer til assistert da... jeg bare antar det... men vi klarte det jo på engenhånd sist.... tilslutt...
 
Grunn til at det ikke er mye dagbokaktivitet her lenger er i grunn at vi hadde en stooor ryddepulje for 2-3 mnd tilbake.. Der omtrent alle "gamle" ble flytta inn i terminforum.. Var rett å slett skjedd på under en mnd så kjente jeg kun igjenn 3-4 navn på forumet..
Men om noen starter trenden så kan d nokk sikkert bli mer "fart" i dagbøkene,er bare ingen som har vært her lenge nokk til å ha kommet igang med dagbøker enda.
Kan alltid være greit med et tupp i ræva :P

Hele FS har forandret seg siden jeg ble medlem her oxo,og det er i grunn ikke SÅÅÅ lenge som mang langtidsslitere har vært her.. Men jeg har hvertfall merka forandringa godt.

Tror alle bare trenger litt tid på å bli varme i trøya,og vi vil mer enn gjerne ha mange nye folk å dele erfaringer med :) Ser at du har hatt vanskelig for å bli gravid,å tror derfor at du kan være et meget bra person i denne gruppa. Noen som vet hva de snakker om ,noen som kan gi håp om at vi vil alle bli mamma en gang,så lenge vi holder motet oppe.

Nå gir jeg ikke deg ansvaret altså,ikke misforstå,men vet at jeg føler mye bedre etter å ha fått kommentarer og innlegg fra folk jeg "vet" har litt peiling.

Og håper virkelig du slipper å flytte inn på assistert befruktning(ikke at det er noe galt med folk der inne altså :P ),men ønsker for deg at du slipper å vente like lenge som sist med å bli gravid. Veit hvor mye det kan tære på kroppen å sjela med bare 8 mnds venting..

Håper oxo du vil trives mer med forumet vårt etterhvert =)
 
Det er jo bare kjempekjekt at mange flytta inn på terminforum da!
 
Jeg føler meg på et vis som en langtidsprøver, selv om vi akkurat har begynt. For jeg har ikke den "nybegynnernaiviteten", jeg vet at vi sliter. Jeg antar ikke at det skal ordne seg, og venter egentlig bare på at mensen skal komme, og amminga slutte (Har ikke lyst å fremskynde ammeslutt da) slik at jeg kan gå til legen og komme igang. Gjenoppta utredningen, eller hva nå enn legen mener er fornuftig. Litt spent, siden det var en annen lege jeg gjorde "avtalen" med. Avtalen om at vi ikke trengte å prøve et år på nr 2, vi kunne komme når vi var klar. Men det var altså ikke min egentlige fastlege, så om han er enig i det...
 
Vel, strengt tatt så har vi jo i alle fall ikke brukt prevensjon på ca 11 mdn nå. At jeg heller ikke har en syklus, og at det å ha en liten baby egentlig er prevensjon godt nok, ettersom lyst, overskudd og anledning liksom ikke helt er det samme... og når man endelig har funnet en liten tid for det, så kommer man igang... også begynner knollen å gråte, han er våken, og vil ha mat... det tar liksom litt lysta fra både mor og far...
 
Men whatever, om legen gjør seg vanskelig på at vi ikke har PRØVD så lenge på nr 2, så har jeg ikke noe aversjon mot å i at vi i alle fall ikke har prøvd å unngå det heller!
 
Takk for det!
 
Mimretid. Leser dagboka mi. Mimrer. Ikke bare koselig. Men, prøvetiden er liksom litt glemt nå, når det endelig lykkes så glemte jeg ut mye av prøvetiden. Slik jeg nå som prøver igjen glemmer ut hvor innmari sliten jeg var de første par mnd, og sa at jeg vurderte å la ham være enebarn, seriøst!
 
Men... mimrer gjør jeg likevel, og liker egenltlig å lese og huske. Men enkelte ting stopper jeg opp på...
 
ORIGINAL: *Stella*
Jada... da får vi prøve igjen. Ikke en julebaby. Vi får prøve på en 2007 baby.

 
Min sønn er født i august 2008...
 
Lurer på hvilket årstall det er når jeg blir mamma nestegang jeg...
 
For mamma skal jeg bli igjen. En eller annen gang, på en eller annen måte, skal jeg bli mamma igjen. Mitt gamle mantra trekkes frem igjen. En eller annen gang, på en eller annen måte, SKAL jeg bli mamma igjen!
 
Skravlesyk. Det er meg. Rett og slett.
 
Ehh, ja, men så har jeg vært medlem ei stund også da...
 
Helga snart omme.
 
Fortsatt ingen mens.
 
Tiden går.
 
ORIGINAL: *Stella*

Helga snart omme.

Fortsatt ingen mens.

Tiden går.

 
Kan visst bare sitere denne. Ny helg omme.
 
Jeg tar en test sånn ca en gang i mnd, bare for å se.
 
Egentlig prøver jeg å tempe også, men med litt urolige sovetider (nattavvenning på guttungen nå sist uke, så jeg håper det bedrer seg etterhvert) så har det ikke blitt noe av.
 
Temping funka fint for meg når vi prøvde på førstemann. Men med barn i tillegg, ble det litt mer komplisert.
Men jeg skal prøve igjen. Må bare HUSKE PÅ DET, når det er snart to år siden jeg drev med det, og jeg ikke er HEEEEEELT våken når han starter dagen mellom 5 og 6...
 
Jeg venter fortsatt på mens etter fødsel ja. Snart 14 mnd nå.
Strengt tatt kan vi vel ikke sies å ha prøvd i over et år, men vi har ikke brukt prevensjon siden fødselen i alle fall.
 
Sånn går nå dagene...
 
Det er ikke så ofte jeg LENGTER etter mens, men...
 
Nok ei uke over, fortsatt ingen mens.
 
Hmm, jeg har vandret rundt og lurt på om fastegen min ville "akseptere" avtalen jeg inngikk med vikaren hans.
Nå oppdager jeg har han har ny vikar... Vil vikaren til fastlegen min ha forståelse for avtalen jeg inngikk med den forrige vikaren til fastlegen min?
 
Jeg inngikk altså "avtale" med legen på første svangerskapskontroll om at jeg kom ikke til å prøve i et år på nestemann, jeg kommer når jeg er klar! Det syntes han var helt logisk, all den tid vi altså egentlig er infertile.
Men jeg har ikke verdens beste magefølelse på fastlegen min, så jeg tenkte han kanskje ikke var helt sånn superenig...
 
Men nå oppdaga jeg at han har permisjon til mars, så da er det vikarlege igjen.
Jaja, kanskje like greit.
 
Bare at da må jeg vel til å forklare meg for atter en ny lege...
Og jeg vet ikke egentlig om det er til LEGEN jeg skal, eller om jeg skulle tatt kontakt med GYNEKOLOGEN igjen, som opprinnelig ga meg pergoresept. Eller om jeg trenger ny henvising. Eller om vi kansje ikke får pergo grunnet mannens labre sædkvalitet.
 
*Hodegrubling*
 
Det er det jeg også har kommet på i dag... at jeg ikke var så superbegeistra for den gynekologen. Som for litt under to år siden SÅ PÅ MEG, før jeg kom i stolen, at mensen kom jeg til å få i løpet av få dager. Snart to år siden. Har ikke fått mensen enda... [:D]
 
Gynekologen som... ja
*snakket til meg som om jeg var tre år (Ingen diagnose her nei, la oss bruke enkle ord...)
*Syntes etternavnet mitt var spennende, dvs, var jeg fra området, kom se på bildet her som er derfra (Jeg er gift til dette navnet..)
*mente tempingen min nok var problemet
*påpekte at (letter undervektige meg) måtte nå passe vekta da, for "sånne som deg" blir lett overvektige (sa han og pekte på et avsnitt i pcos-brosjyra si)
 
Lurer på om jeg kanskje heller skal få fastlegevikaren til å gi meg en henvisning til EN gynekolog jeg, ikke nødvendigvis den samme... og få en kontrollsjekk av mannen (Det kan vel fastlegen, vikaren altså, ordne, det var fastlegen som gjorde det første gangen. Og vi har samme fastlege altså.)
 
Men først må jeg få mensen. Og slutte å amme. Og deler av meg er litt motivert til det for tiden, han er ikke fornøyd med den reduserte melkeflommen, så han sliter og drar i meg, kniper puppen, biter, og vil "kle av meg" når jeg ER avkledd (drar i genseren, så jeg tar opp den, sutter på puppen, synes ikke det kommer noe/nok, så han drar i MAGEN som om han vil kle av meg den også for å komme inn til godsakene...) Frustrerende greier. Men han er jo så "avhengig", og han er jo lille babyen min...
 
*veeeeeeenter*
 
Back
Topp