Skravletråd

Denne uken er mannen på jobbreise, så jeg er alene hjemme helt til fredag.. da reiser jeg og møter han i Oslo..
Så da blir jo det store spørsmålet.. Hva skal jeg lage til middag når det bare er meg?
Kjenner jeg meg selv rett blir det nok sikkert bare fiskeboller i hvitsaus...
 
Denne uken er mannen på jobbreise, så jeg er alene hjemme helt til fredag.. da reiser jeg og møter han i Oslo..
Så da blir jo det store spørsmålet.. Hva skal jeg lage til middag når det bare er meg?
Kjenner jeg meg selv rett blir det nok sikkert bare fiskeboller i hvitsaus...
Det hørtes godt ut! :D
 
Denne uken er mannen på jobbreise, så jeg er alene hjemme helt til fredag.. da reiser jeg og møter han i Oslo..
Så da blir jo det store spørsmålet.. Hva skal jeg lage til middag når det bare er meg?
Kjenner jeg meg selv rett blir det nok sikkert bare fiskeboller i hvitsaus...
Fiskeboller i hvit saus er favoritten min og mannen kjøper alltid inn ekstra til meg hvis han skal bort. Og nå har jeg lært eldste å lage hvit saus også så han kan hjelpe meg de dagene formen er dårlig :)
 
Det hørtes godt ut! :D
Fiskeboller i hvit saus er favoritten min og mannen kjøper alltid inn ekstra til meg hvis han skal bort. Og nå har jeg lært eldste å lage hvit saus også så han kan hjelpe meg de dagene formen er dårlig :)
Ja, her i hus er det jeg som er glad fiskeboller, mannen synes det blir litt kjedelig, så ganske sjeldent jeg får spist det.. Men nå når han er borte så kan jeg lage en gang, også har jeg mat i flere dager :p
 
Ja, her i hus er det jeg som er glad fiskeboller, mannen synes det blir litt kjedelig, så ganske sjeldent jeg får spist det.. Men nå når han er borte så kan jeg lage en gang, også har jeg mat i flere dager :p
Vi har det samme med fiskegrateng, så det er min go-to når mannen er borte xsmile9
 
Vi har det samme med fiskegrateng, så det er min go-to når mannen er borte xsmile9
Åååh, fiskegrateng er jo også veldig godt! Kanskje jeg heller skal ha det i dag, og fiskeboller i morgen
 
Bare slo meg plutselig hvor fantastisk fin sommeren kommer til å bli ! Herregud som jeg gleder meg :D
10+0 i dag og 1/4 av svangerskapet er unnagjort faktisk ❤️
Nå slo det meg at jeg faktisk får hele sommerferien med ungene :love017 Og det har jeg ikke hatt siden jeg var i permisjon for 7,5 år siden.. Skal bli deilig,til tross for høygravid, å kunne bruke dagene med ungene uten å stresse med jobb og barnevakt.
 
Denne uken er mannen på jobbreise, så jeg er alene hjemme helt til fredag.. da reiser jeg og møter han i Oslo..
Så da blir jo det store spørsmålet.. Hva skal jeg lage til middag når det bare er meg?
Kjenner jeg meg selv rett blir det nok sikkert bare fiskeboller i hvitsaus...
Kemet pastasalat med diverse digg og kylling eller skinke :happy:
 
Fra legesenteret angående hcg (ca 6+4, kanskje litt kortere): Den første blodprøven er på 22000 og helt normal, slik den skal være hos en normal graviditet.

Får se om jeg tør å kjenne på noe optimisme frem mot fredag, :android:. Kjenner virkelig nada nedi der.
 
Jeg impregnerte sko i går, fant ingenting om det på nett eller boksen, bare helsenorge som skrev at spraybokser generelt gikk greit :scratch men er det krise egentlig? Gjorde det i tillegg inne på badet uten hansker, men med vifte på
 
Jeg impregnerte sko i går, fant ingenting om det på nett eller boksen, bare helsenorge som skrev at spraybokser generelt gikk greit :scratch men er det krise egentlig? Gjorde det i tillegg inne på badet uten hansker, men med vifte på
Tenker det går helt fint, det er jo ikke lenge man sprayer de skoene heller :joyful:
 
Jeg impregnerte sko i går, fant ingenting om det på nett eller boksen, bare helsenorge som skrev at spraybokser generelt gikk greit :scratch men er det krise egentlig? Gjorde det i tillegg inne på badet uten hansker, men med vifte på
Går nok heeeelt fint! Har kjøpt mer gravid-vennlig vaskemiddel til bad og kjøkken, synes det holder med tiltak as. Finnes grenser :knegg: :Heartred
 
Kjenner behov for å ventilere litt på «frustrasjon».

Vi har mista to gongar no, og både eg og partner har tatt det tungt. Spesielt siste gang, da gikk vi til veke 13 og hadde endelig latt oss sjøl begynne å glede oss. Derfor har eg no en partner som ikkje greier å ta stilling til og glede seg over graviditeten før risikoen er «over» Og det er veldig forståelig, for eg hadde nok gjort det samme om eg kunne men så kjenne jo eg på alle symptom og «plaga» som følge med… og derfor e det kanskje litt «ensomt»

Noken andre som har det sånn eller kan ha noken gode råd på å handtere det?

Har ingen plana om å «tvinge» han til å ta stilling til det fordi eg skjønnar kvifor han gjer det så inderlig godt, og eg treng ikkje at han gjer meg enda meir urolig :scratch
 
Går nok heeeelt fint! Har kjøpt mer gravid-vennlig vaskemiddel til bad og kjøkken, synes det holder med tiltak as. Finnes grenser :knegg: :Heartred
Er det en ting?
Jaiks, her er det mye jeg ikke vet kjenner jeg :laughing001
Jaja, får bare la mannen ta seg av det meste av husvasken :smiley-angelic006
 
Kjenner behov for å ventilere litt på «frustrasjon».

Vi har mista to gongar no, og både eg og partner har tatt det tungt. Spesielt siste gang, da gikk vi til veke 13 og hadde endelig latt oss sjøl begynne å glede oss. Derfor har eg no en partner som ikkje greier å ta stilling til og glede seg over graviditeten før risikoen er «over» Og det er veldig forståelig, for eg hadde nok gjort det samme om eg kunne men så kjenne jo eg på alle symptom og «plaga» som følge med… og derfor e det kanskje litt «ensomt»

Noken andre som har det sånn eller kan ha noken gode råd på å handtere det?

Har ingen plana om å «tvinge» han til å ta stilling til det fordi eg skjønnar kvifor han gjer det så inderlig godt, og eg treng ikkje at han gjer meg enda meir urolig :scratch
Har ikke så mye å komme med, men her har situasjonen vært noe lignende.
Da jeg ble gravid andre gang, etter å ha hatt en MA tidligere, så virket ikke mannen glad i det hele tatt. Han var så fokusert på at det kunne gå galt, og at vi ikke måtte bli for ivrig og ikke glede oss.. Vi mistet det barnet rundt uke 5, og det ble nok bare en bekreftelse for han at ting kom til å gå galt igjen.. Når jeg nå ble gravid denne gangen så sa jeg rett ut at jeg skjønner at han er bekymret, for det er jeg også, men jeg trenger at han viser litt entusiasme slik at ikke jeg skal gå helt i kjelleren. Det tror jeg han skjønte, for selv om han fortsatt er veldig på at han ikke vil fortelle noen i familien før rundt uke 12, så viser han mye mer glede når jeg snakker om graviditeten med han. Han støtter meg når jeg får mine ideer om at ting har gått galt, og forsikrer meg om at uansett så er det ikke min feil, og når jeg har vært på ultralyd og ting ser bra ut så blir han oppriktig glad. Selv om han selvfølgelig også er bekymret og ikke helt tror at ting kommer til å gå bra, så skjønner han at jeg trenger at han er litt mer entusiastisk.
 
Er det en ting?
Jaiks, her er det mye jeg ikke vet kjenner jeg :laughing001
Jaja, får bare la mannen ta seg av det meste av husvasken :smiley-angelic006
Alt kan bli en ting som gravid altså, hysteriet vil ingen ende ta!! Men forsøker å puste inn mindre kjemikaler faktisk :knegg: :Heartred
 
Kjenner behov for å ventilere litt på «frustrasjon».

Vi har mista to gongar no, og både eg og partner har tatt det tungt. Spesielt siste gang, da gikk vi til veke 13 og hadde endelig latt oss sjøl begynne å glede oss. Derfor har eg no en partner som ikkje greier å ta stilling til og glede seg over graviditeten før risikoen er «over» Og det er veldig forståelig, for eg hadde nok gjort det samme om eg kunne men så kjenne jo eg på alle symptom og «plaga» som følge med… og derfor e det kanskje litt «ensomt»

Noken andre som har det sånn eller kan ha noken gode råd på å handtere det?

Har ingen plana om å «tvinge» han til å ta stilling til det fordi eg skjønnar kvifor han gjer det så inderlig godt, og eg treng ikkje at han gjer meg enda meir urolig :scratch
Uff, jeg tror jeg er sånn som han. Prøver å minimere skuffelse. Vi snakker ikke noe særlig om graviditeten og i alle fall ikke om fremtiden hvor det liksom har gått bra. Tror jeg prøver å begrense skuffelse! Men ja, det er jo fjerde gang i år i første trimester. Mister litt troen!
 
Back
Topp