Skravletråd

Kan jeg bare lufte litt tanker rundt dette med bekkensmerter og jobb og sykemelding med dere? Jeg har nå såpass med smerter at jeg flere netter denne uken sliter med innsovning og selve sovingen grunnet smerter. Veldig vondt å endre stilling liggende. Jeg har jobbet 50% denne uken, og prøvde litt husarbeid i går, og nå har jeg konstante smerter i korsrygg og opp på høyre side mot ribbeina. Har lyst til å ta smertestillende, men lar være på dagtid. Måtte ta i natt. Har nok middels smerteterskel. Det jeg sliter med er tanken om jeg må sykemeldes mer? Føler 50% er lite tilstedeværelse på jobb, og enda 3 mnd til termin. Jobb er veldig viktig for selvfølelsen min og mental helse, og at jeg føler meg nyttig. MEN jeg har så vondt nå, at jeg veldig gjerne skulle fått de smertene ned også. Hva er deres erfaringer og eventuelle råd?
Jeg står på litt samme sted :Heartred
Har vært 40% i svangerskapspenger siden uke 13 pga psyken, etter nyttår ble det bekkenet som krevde de 40%.
Hvis jeg gjør noe mer enn å hvile på "fri" dagene mine inkludert helg, så er jeg ødelagt dagen etter. Noen ganger går det greit sånn ca halve dagen på jobb, men på slutten av dagen kan jeg ha så vondt at jeg helst hverken vil i butikken eller kjøre bilen over den humpete veien hjem :hungover:

Jeg skal på møte med bedriftsjordmor på onsdag, sist vi hadde møte var det snakk om at alle gravide i barnehage og skole ble søkt 100% svangerskapspenger på fra uke 28 pga korona, noe jeg kjenner jeg egentlig håper litt på at fortsatt er tilfelle, hvis ikke må jeg nok snakke med legen om sykemelding i tillegg..
Føler jeg er lite på jobb allerede, men kjenner også at jeg "mister" meg selv på privaten.
Jeg er sliten, lei meg, har vondt og syns det å være gravid rett og slett er dritt. Og dette er til tross for at jeg innser at jeg ikke har halvparten så vondt som en del andre og har over gjennomsnittet høy smerteterskel.
Er bare så lei av at kroppen ikke funker, ikke ha energi og ork. Vi har jo litt som skulle vært ordna før lille kommer og da.

Jeg tror man må prøve å tenke at svangerskapet er en kort periode, jobb er ikke hele livet (selv om det føles sånn noen ganger) og vi skal ha energi til selve sluttspurten og :Heartred
Blir jeg borte fra jobb fremover så kommer jeg allikevel til å reise opp og si hei innemellom, for jeg har ikke noe særlig sosialt nettverk utenfor jobb heller :bag:
 
:Heartred
Jeg står på litt samme sted :Heartred
Har vært 40% i svangerskapspenger siden uke 13 pga psyken, etter nyttår ble det bekkenet som krevde de 40%.
Hvis jeg gjør noe mer enn å hvile på "fri" dagene mine inkludert helg, så er jeg ødelagt dagen etter. Noen ganger går det greit sånn ca halve dagen på jobb, men på slutten av dagen kan jeg ha så vondt at jeg helst hverken vil i butikken eller kjøre bilen over den humpete veien hjem :hungover:

Jeg skal på møte med bedriftsjordmor på onsdag, sist vi hadde møte var det snakk om at alle gravide i barnehage og skole ble søkt 100% svangerskapspenger på fra uke 28 pga korona, noe jeg kjenner jeg egentlig håper litt på at fortsatt er tilfelle, hvis ikke må jeg nok snakke med legen om sykemelding i tillegg..
Føler jeg er lite på jobb allerede, men kjenner også at jeg "mister" meg selv på privaten.
Jeg er sliten, lei meg, har vondt og syns det å være gravid rett og slett er dritt. Og dette er til tross for at jeg innser at jeg ikke har halvparten så vondt som en del andre og har over gjennomsnittet høy smerteterskel.
Er bare så lei av at kroppen ikke funker, ikke ha energi og ork. Vi har jo litt som skulle vært ordna før lille kommer og da.

Jeg tror man må prøve å tenke at svangerskapet er en kort periode, jobb er ikke hele livet (selv om det føles sånn noen ganger) og vi skal ha energi til selve sluttspurten og :Heartred
Blir jeg borte fra jobb fremover så kommer jeg allikevel til å reise opp og si hei innemellom, for jeg har ikke noe særlig sosialt nettverk utenfor jobb heller :bag:
Ja, jeg føler virkelig jeg tenker mye mer at jobb er hele livet og graviditet kortvarig på andres vegne, men synes det er vanskelig å tenke sånn selv. Håper vi finner ut av dette til uken! Lykke til! :Heartred
 
:Heartred
Ja, jeg føler virkelig jeg tenker mye mer at jobb er hele livet og graviditet kortvarig på andres vegne, men synes det er vanskelig å tenke sånn selv. Håper vi finner ut av dette til uken! Lykke til! :Heartred
Jeg har "pusha" mang en gravid kollega ut i svangerskapspenger eller sykemelding, etter å ha sett hvordan ting rakner for dem etterhvert :Heartred
Men det å unne meg selv det samme er vanskelig og føles "feil", jeg skal jo klare :hungry:
Jeg hører hva jordmor sier på onsdag, men jeg kommer også til å si noe om hvordan hverdagene mine er. For ja, jeg fikk jo de 40% for å fungere, men føler jo ikke at jeg fungerer når jeg ikke kan gjøre de tingene jeg ikke har ork til etter jobb, på dagene jeg er hjemme, for da har jeg vondt mens jeg er på jobb :banghead:
 
Sykemelding er jo heldigvis mulig, og si blir man friskmeldt til permisjonen, så det er jo ikke veldig mye tid prat om som sykemeldt. Resten av livet kan man jobbe, sett i lys av hvor lenge vi jobber er ikke siste 3 månedene til permisjonen mye..
 
Jeg har en veldig fysisk jobb, så for min del har jeg absolutt ikke dårlig samvittighet for å være mindre der nå. Det er jo mer en belastning egentlig :sorry: så jo mindre jeg er der jo større mulighet har de for å finne noen andre som kan steppe inn for meg.
 
Stelleveske - har dere noen tips å komme med?
Har fått tips om en stellesekk på tøybleiegruppa på facebook :)
Jeg er ikke et veskemenneske, så hadde planer om å gå for sekk uansett, men har tittet litt på de som blir hel stellematte som ungen kan ligge nedi også.. Er ikke lett dette her altså :p
 
Jeg har en veldig fysisk jobb, så for min del har jeg absolutt ikke dårlig samvittighet for å være mindre der nå. Det er jo mer en belastning egentlig :sorry: så jo mindre jeg er der jo større mulighet har de for å finne noen andre som kan steppe inn for meg.
Er jo det jeg føler på og.
Pleier egentlig være den ansatte som herjer og tuller med ungene, også er jeg så sykt mye i ro nå, spesielt når vi er ute, fordi alt er vondt :bag:
Får høre hva de tenker på jobb på onsdag, men snakket kjapt med jordmor i dag..
Min store trygghet er at om jeg ikke får svangerskapspenger, så vet jeg at jeg har en fastlege som ikke nøler med å sykemelde meg om jeg kommer og sier at det ikke går lenger :Heartred
 
Har fått tips om en stellesekk på tøybleiegruppa på facebook :)
Jeg er ikke et veskemenneske, så hadde planer om å gå for sekk uansett, men har tittet litt på de som blir hel stellematte som ungen kan ligge nedi også.. Er ikke lett dette her altså :p
Jeg er heller ikke veskemenneske, men erfart at det første året kan det være greit mtp plass.. men ser det er kommet mange sekker siden sist jeg hadde baby. Vi har byttet til liten sekk rundt 1 års alder..
 
Eg brukte ei litt stor PC veske vi hadde liggende heime sist gong. Funka bra det også!
Smart! Haha, jeg har nesten ikke tenkt at man kan ta en gammel sekk/pc-bag osv. :)
Føler jeg prøver å la være, men har nok av og til gått litt i shopping-fella og blitt litt påvirket av alle disse utstyrslistene til barn. Kjøpte matchende stelleveske til vogna :laughing002
 
Kom på at jeg hadde skrevet litt om bekkenet og møter her, så kopierte fra skjult :bag:

Jeg trapper opp 20% med svangerskapspenger, så 60% nå, nytt møte 7.april og da spørs det om jeg bare er ferdig. Bedriftsjordmor sa jeg hadde all rett til å søke om svangerskapspenger, så mye jeg følte jeg trenger, så jeg skulle bare si ifra :Heartred

Fikk også beskjed om å be ordinær jordmor om en ekstra time til UL, så jeg spurte mamma om ho vil bli med meg da, ho ble så glad :Heartred
 
Rart å tenke på at om en måned har mange av oss bikket uke 30 :D
Veldig rart! Jeg innså nettopp at jeg bare har 9 uker og 2 dager igjen på jobb før permisjon etter denne uken siden jeg tar fri i påskeferien! 9 uker!! Det er jo ingenting! :woot: Og det er hvis jeg klarer å jobbe helt ut! Vi har kommet langt :love7
 
Rart å tenke på at om en måned har mange av oss bikket uke 30 :D
Jeg finner ekstremt mye trygghet i å vite at lille faktisk har en sjanse til å overleve om noe skulle skje nå. Vil helst at den blir der til mye nærmere termin, men jeg er faktisk på et punkt hvor det blir baby :joyful:
 
Jeg finner ekstremt mye trygghet i å vite at lille faktisk har en sjanse til å overleve om noe skulle skje nå. Vil helst at den blir der til mye nærmere termin, men jeg er faktisk på et punkt hvor det blir baby :joyful:
Det må være deilig for deg å endelig komme så langt etter det du har vært gjennom :Heartred
 
Veldig rart! Jeg innså nettopp at jeg bare har 9 uker og 2 dager igjen på jobb før permisjon etter denne uken siden jeg tar fri i påskeferien! 9 uker!! Det er jo ingenting! :woot: Og det er hvis jeg klarer å jobbe helt ut! Vi har kommet langt :love7
Komt kjempe langt :D
 
Jeg finner ekstremt mye trygghet i å vite at lille faktisk har en sjanse til å overleve om noe skulle skje nå. Vil helst at den blir der til mye nærmere termin, men jeg er faktisk på et punkt hvor det blir baby :joyful:
Jaaa :Heartred
 
Rart å tenke på at om en måned har mange av oss bikket uke 30 :D
Jaa :Heartred 2 uker til jeg er der, sykt! Gleder meg til våren og all is som smelter, men kjenner denne krigen gjør en så trist og setter litt en stopper for å glede seg. Tenk om man ender opp med å måtte føde i et bomberom. Får så vondt når jeg ser på hva som skjer i Ukraina :smiley-angry017 Sykehusene, barna som må ligge på madrasser eller flykter.
 
Back
Topp