Åh... Har en mann som ikke helt forstår visse ting. Har forklart en million ganger at om jeg våkner så får jeg ikke sove igjen, ihvertfall ikke på morgenen. Dette vet han så sykt godt!! Dette resulterer i at jeg alltid alltid alltid står opp med barna, har gjør nok det (uten å overdrive) ca 4 ganger i løpet av året....! Spør du han så er det myyye oftere, men det er fordi hans svar på å ta ungene er å ta med yngste inn i vår seng og sove videre. Hun holder da meg våken og vi står opp. Han er strålende fornøyd med seg selv som sto opp med henne
Jeg hentet frøkna kl syv og tok henne inn til oss (han sover jo uansett), og så lå vi våkne sammen til halv ni og så kler jeg på henne og sier at hun kan få leke. Så står denne pappaen opp og sier til barna at nå må dere være rolige og la mamma sove!
What?!?! Jeg har da vært våken i to timer nå og det er ikke sjans i havet for å få sove mer...
Han føler seg som tidenes superhelt som liksom skal la meg sove, og vet at om jeg sier noe så får jeg bare slengt tilbake at jeg har fått muligheten til å sove mer. Ikke hans feil at jeg ikke får sove... ;-)