Finner ikke igjen klagtråden her inne, men er kanskje lov til å klage her inne og?

By the way, LANGT innlegg....
Har en mann som ikke bidrar mer enn det aller mest nødvendige med barna. Greit nok, jeg visste hva jeg gikk til, så det er ikke det jeg skal klage på nå... Da jeg traff han så hadde han en datter som jeg tok som min egen med en gang, gjorde alt med og for henne! Jeg tok mye ansvar og han lot meg ta det. Jeg sto opp med, kledde på, lagde mat, leverte i bhg, aktiviserte osv. denne datteren hans. Så da jeg etter noen år fikk mitt første barn forsøkte jeg først å fortsette som før, men jeg gikk helt på veggen. Krevde at han i det minste skulle bidra med datteren som var bare hans! Ser i ettertid at det ble et litt uheldig skille på at hans datter var hans og vår datter var min...
Så nå når vi har ventet vårt andre felles barn så har han sagt at han har vært bekymret for at jeg skal la han ta alt med de to eldste og jeg skal ta baby. Noe som føles fryktelig urettferdig! Jeg hadde aldri støtt datteren min fra meg, og dessuten tok jeg fremdeles datteren hans masse da jeg fikk min eldste.
Nå er lillesøster 3 uker gammel og han tok nettopp opp med meg at han synes synd på storesøster (mellomste) fordi jeg avviser henne. Han bør kjenne meg godt nok til å vite at å si sånn at som å ta en kniv og stikke meg i hjertet!! Jeg står opp alene med tre jenter og sender på skole og leverer i bhg med baby på slep. Jeg henter i bhg, og jeg er den som tar med meg begge de yngste jentene ut i helgene. Han er aldri med... Det jeg derimot har gjort (som tydeligvis er kritikkverdig) er at jeg har bedt han om å tørke storesøster på do eller pusse tennene på kveldene når jeg sitter med lillesøster. Han mener at jeg bør gi han babyen og gå og ordne med hun andre. Blir først skikkelig irritert fordi jeg takler kritikk veldig dårlig... Og fordi jeg står her alene dag ut og dag inn med ungene! Jeg dusjer fireåringen med baby på armen fordi han alltid prioriterer noe foran oss!!! Men så blir jeg så ekstremt såret og :-( Vet at jeg er sliten og har for kort lunte med storesøster for tiden, han konstant dårlig samvittighet fordi jeg har blitt sint eller noe. Men jeg har ihvertfall følt at jeg har gjort så godt jeg kan med å ta begge jentene masse og forhindre sjalusi og dårlig forhold dem imellom...
Kommer ingen vei med denne klagingen... Men akkurat nå måtte jeg bare få det ut! Jeg kritiserer sambo for ting når jeg mener det er på sin plass, så han må få lov til å bemerke ting tilbake. Men nå føler jeg meg bare dritt :-(