jeg måtte bare jeg.. delte bekymringene mine rundt det til ei veldig god veninne! og kjærestn.. så når det ikke ble noe av fikk ei til vite det (hun hadde lenge skjønt at det var noe og spirte tilslutt da jeg knakk sammen i gråt på ridetur pver noe helt latterlig som at hesten gikk fort..) også det ble mye snakket om med familien - svigermor slet med å bli gravid og mistet 3ganger - hjalp veldig å snakke med noen som selv hadde opplevd! - var ikke med i noen termingruppe da..
ja var nok sykt det som var der! viner heldige som har noen friske håpefulle nå!
Sikkert godt å kunne snakke med de.
Jeg blir så privat av meg og holder ting for meg selv. :/ Som om det er en skam. Hjalp ikke så mye da svigermor sa hun hadde aldri mistet og har fire friske barn.
Ja, det er vi.