Skravletråd

Cosacita skrev:
Det skjønner jeg. Når en er vant til å ha dem så nærme.
Jeg er den eneste av søsknene mine som har barn, så jeg får ofte høre at jeg bor aaaltfor langt borte. ;) De får jo ikke sett ungene mine så ofte da.

Helt forferdelig. :( Fosteret var ikke mer enn 5-6 uker gammelt. Går greit å snakke om det nå. Ditt da?
Ja, det hjalp veldig. Spesielt på termindagen. Men stresset litt med å bli gravid igjen selv om jeg var livredd for å miste på nytt. Klarte ikke å glede meg skikkelig før etter oul.
Klikk for å utvide …

hehe skjønner dem godt jeg! midterste søstra mi fikk ofte høre det av hun eldste når hun fikk.. (jeg bodde da med hun med ungen så vi koste oss masse!;) )
fosteret her var 9uker.. jeg følte på meg ei stund at noe var galt (takk gud for lege med ul apparat som oppdaga null vekst på 2uker)

termindagen var ikke noe gøy nei!
jeg hadde bare hatt opphold på blødning i ei uke så ble iverrasket når jeg følte jeg måtte ta en test å den var positiv å viste 1-2uker :p klarte ikke glede meg før jeg var på 3D ul ca i uke 29..
 
Lykkeligfargeklatt skrev:
hehe skjønner dem godt jeg! midterste søstra mi fikk ofte høre det av hun eldste når hun fikk.. (jeg bodde da med hun med ungen så vi koste oss masse!;) )
fosteret her var 9uker.. jeg følte på meg ei stund at noe var galt (takk gud for lege med ul apparat som oppdaga null vekst på 2uker)

termindagen var ikke noe gøy nei!
jeg hadde bare hatt opphold på blødning i ei uke så ble iverrasket når jeg følte jeg måtte ta en test å den var positiv å viste 1-2uker :p klarte ikke glede meg før jeg var på 3D ul ca i uke 29..
Klikk for å utvide …

Ja, det blir jo litt "naturlig". ;) Skulle ønske jeg kunne bli tante snart... ;)

Uff, da. :( Følte det på meg jeg også. Eller, hadde egentlig en konstant bekymring fra positiv test. Var bare bittelitt kvalm, så tvilte på at det gikk veien. Oppdaget sent en kveld at jeg blødde, og jeg skjønte med én gang hva som skjedde. Både mannen og de på terminforumet mitt prøvde å berolige meg, men...

Oi, det gikk kjapt! Gikk ca 2,5 måned før jeg ble gravid igjen. Fikk en positiv test noen få uker etter jeg mistet, men det skjønte jeg var pga jeg fortsatt hadde hcg i kroppen. En rar følelse da jeg endelig hadde en ekte positiv test!

Uke 29, det var sent! Hva endret seg da?
 
Cosacita skrev:
Ja, det blir jo litt "naturlig". ;) Skulle ønske jeg kunne bli tante snart... ;)

Uff, da. :( Følte det på meg jeg også. Eller, hadde egentlig en konstant bekymring fra positiv test. Var bare bittelitt kvalm, så tvilte på at det gikk veien. Oppdaget sent en kveld at jeg blødde, og jeg skjønte med én gang hva som skjedde. Både mannen og de på terminforumet mitt prøvde å berolige meg, men...

Oi, det gikk kjapt! Gikk ca 2,5 måned før jeg ble gravid igjen. Fikk en positiv test noen få uker etter jeg mistet, men det skjønte jeg var pga jeg fortsatt hadde hcg i kroppen. En rar følelse da jeg endelig hadde en ekte positiv test!

Uke 29, det var sent! Hva endret seg da?
Klikk for å utvide …

uffda :( jeg ble brått ikke kvalm på dagen 12 uker sist - da kom bekymringene.. uka etter deo jeg til legen og alt var bra mente han.. 1uke etter det igjen hadde ikke fosteret vokst så fikk ny time 1uke etter.. fortsatt ikke vokst og null blod, skulle se den an og 4dager til kom det litt brunt å da måtte jeg til sykehuset! var ferdig den 16.mai.. & testa positivt den 14.aug :') i uke 29 var vi på 4D ul.. da ble alt veeldig virkelig :') (selv om jeg hadde kjent spark fra ca uke 17)
 
Lykkeligfargeklatt skrev:
ja den tarantellaen ar vanskelig.. :o
(kan ikke si jeg skjønte den heller :( )
wihii! :')
svar på den jeg skrev lengre opp da..
Klikk for å utvide …

Er lettere å skjønne når man sier det, men uttales som en østlending: "ta deg en til da. " = ta ræ en tell'a.
:P

Uff, nei den måtte jeg virkelig gruble på! Er visst ikke så god på gåter. :P
 
Lykkeligfargeklatt skrev:
uffda :( jeg ble brått ikke kvalm på dagen 12 uker sist - da kom bekymringene.. uka etter deo jeg til legen og alt var bra mente han.. 1uke etter det igjen hadde ikke fosteret vokst så fikk ny time 1uke etter.. fortsatt ikke vokst og null blod, skulle se den an og 4dager til kom det litt brunt å da måtte jeg til sykehuset! var ferdig den 16.mai.. & testa positivt den 14.aug :') i uke 29 var vi på 4D ul.. da ble alt veeldig virkelig :') (selv om jeg hadde kjent spark fra ca uke 17)
Klikk for å utvide …

Like før 17. mai, da... Lite gøy. :(
Jeg mistet 11 april og fikk positiv test igjen 20 juli. :)
Blir vel mer virkelig når en får se det. :) Jeg kjente bevegelse fra uke 14, men var redd det bare var luft.

Håper vi aldri opplever det igjen, men når spontanaborter er så vanlige, så er vel det kanskje litt vanskelig å unngå...
 
Lykkeligfargeklatt skrev:
haha selvfølgelig! haha.. tok den nå :')
har du noe forslag til hvilken dennav fuglen det er da?;)
Klikk for å utvide …

Nei... :P har tenkt på fjær, nebb, stjert... Svømmeføtter er det ikke. :P Tenker jo at det er en vanlig fugl. Og så er det vel et skikkelig snedig svar! :P
Oh, sausenebb?? Sånn for moro skyld... :P
 
Cosacita skrev:
Like før 17. mai, da... Lite gøy. :(
Jeg mistet 11 april og fikk positiv test igjen 20 juli. :)
Blir vel mer virkelig når en får se det. :) Jeg kjente bevegelse fra uke 14, men var redd det bare var luft.

Håper vi aldri opplever det igjen, men når spontanaborter er så vanlige, så er vel det kanskje litt vanskelig å unngå...
Klikk for å utvide …

det gikk egentlig overraskende bra ;) hadde så mye støtte rundt meg og snakket så mye om det at det ble mye bedre av den grunn :)
håper heller ikke vi gjør, men er ikke noe vi styrer - desverre! er nok en grunn for at det skjer også ;)
gikk vel ca like lang tid for oss begge da - bare at jeg blødde omtrent helt til jeg fant det ut :o
 
Lykkeligfargeklatt skrev:
det gikk egentlig overraskende bra ;) hadde så mye støtte rundt meg og snakket så mye om det at det ble mye bedre av den grunn :)
håper heller ikke vi gjør, men er ikke noe vi styrer - desverre! er nok en grunn for at det skjer også ;)
gikk vel ca like lang tid for oss begge da - bare at jeg blødde omtrent helt til jeg fant det ut :o
Klikk for å utvide …

Jeg klarte ikke å snakke med noen om det. :/

Får "trøste" oss med det. Var ikke meningen at det skulle bli noe for ellers hadde det nok blitt sykt. Det hjelper igrunn å tenke sånn. Har en frisk gutt på snart tre måneder nå. Det hjelper jo veldig! :D
 
Cosacita skrev:
Jeg klarte ikke å snakke med noen om det. :/

Får "trøste" oss med det. Var ikke meningen at det skulle bli noe for ellers hadde det nok blitt sykt. Det hjelper igrunn å tenke sånn. Har en frisk gutt på snart tre måneder nå. Det hjelper jo veldig! :D
Klikk for å utvide …

jeg måtte bare jeg.. delte bekymringene mine rundt det til ei veldig god veninne! og kjærestn.. så når det ikke ble noe av fikk ei til vite det (hun hadde lenge skjønt at det var noe og spirte tilslutt da jeg knakk sammen i gråt på ridetur pver noe helt latterlig som at hesten gikk fort..) også det ble mye snakket om med familien - svigermor slet med å bli gravid og mistet 3ganger - hjalp veldig å snakke med noen som selv hadde opplevd! - var ikke med i noen termingruppe da..
ja var nok sykt det som var der! viner heldige som har noen friske håpefulle nå! :D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp