Skravletråd Mars!

God morgen!

Ligger i senga og vurderer å sove vekk hele dagen for å slippe denne evige kvalmen.. Godt det "kun" er 18 uker igjen til termin.. Allerede ganske lei :p
God morgen:)
Så frustrerende å slite med kvalme...:(
 
God morgen :)
Hadde alarm på fra 07:15, men klarte ikke stå opp før 08:15. Tar ett kvarter av gangen. Så skal snart lage frokost til snuppa.
Det er jo fint vær å være ute i så håper de er ute. Er ikke sol, men 1-2 minus. Det blåser en del da :p
Deilig å ligge og slumre litt ekstra:p
 
Jeg er mett, nydusjet og påkledd. På et tidspunkt jeg vanligvis ville stått opp :p
Skal snart levere i barnehagen og til Trondheim på juli 2016 treff, det blir stas :)
Så gøy da:D
Kos deg masse!!
 
Der du ble av. For en gjeng idioter de er!
ja herreminhatt
Nei nå er det natta gitt!
Sove godt alle sammen! Skravles "i morgen"

PS: husk forumets nedetid fra 07-08 da. ;)
natta :)
God morgen jenter.
Første dag i første vårmåned :)
Syns egentlig denne vinteren for en gangs skyld har gått veldig fort

Ser det også er skravle krav denne måneden, men ikke så høye de har vært tidligere.
800 innlegg, det vil si et gjennomsnitt på 26 innlegg per dag, det bør selv jeg som jobber klare å få til :)
Endelig første mars :) Da er våren her straks.

Og jeg får ikke sove...
Jeg får vel abonnere på denne tråden først som sist ;)

God morgen, alle sammen!
God morgen dere :)
 
Jeg nevnte i februar-tråden at jeg skulle til mamma for å sy ut bunaden min i går.

Det er egentlig en opplevelse i seg selv, og ikke bare gøy.

Jeg får jo ikke på meg bunaden.

Og det er litt kjipt, for jeg får på meg buksene mine, så jeg trodde det kanskje ikke sto så ille til. Jeg vet jo at noen av buksene skviser magen litt opp, og jeg vet den er myk og slapp, og jeg vet at jeg har en jobb jeg burde gjort, som jeg bare ikke gjør.

At den spriker over puppene er normalt å forvente. Jeg fullammer.

Men at det var sååå langt fra å få den igjen i livet...

Og min mors kommentarer om at man kan jo trene om man vil ha den bort. Jo, men ikke aktivt slanke seg når man ammer. Neinei, men trene, det er ei som løper med barnevogn forbi huset deres daglig. Fint for henne, jeg går med vogn jeg. Ja, man kan jo gå fort da. Ehh. Det er snø og is på fortauene som ikke er målet, det er tungt som fy, jeg går så fort jeg klarer og det er ganske sakte....og hele vogna og ungen rister...

Jaja. Vi snakker om noe annet.

Men jeg sitter igjen med tanken om at hva søren hjelper det på min myke mage om jeg går fortere med vogna? For det er myk den er. Slapp. Ikke tykk.
Ja, jeg har noen kilo igjen fra svangerskapet enda, men reelt sett er jeg to kilo tyngre enn jeg var da jeg ble gravid, dvs det samme nå som for to år siden.

Jeg gidder ikke løpe med barnevogn, så mye plager ikke magen meg. Vi bare syr ut bunaden. Også tar vi den inn igjen ca neste 17. Mai. Denne mai kan den bare være så stor, men neste må den tilbake tipper jeg.

Aldri tilbake til sånn den var fra jeg ble konfirmert til jeg fikk mitt første barn. Men det er greit. Den var litt løs når jeg ble konfirmert. Det er greit, jeg hadde nesten ikke kommet i pubertet og jeg passerte ikke 50 kilo før etter jeg var 18, jeg vil ikke helt tilbake dit...

Men litt strammere livlinje pleier jeg få etterhvert
 
Deilig å ligge og slumre litt ekstra:p
Spesielt når formen er dårlig... Orker ingenting :/ får taxi til legen på fredag. Skal hjem å prøve å sove litt og planlegge litt innkjøp jeg skal gjøre på kolonial i morgen :)
 
Jeg nevnte i februar-tråden at jeg skulle til mamma for å sy ut bunaden min i går.

Det er egentlig en opplevelse i seg selv, og ikke bare gøy.

Jeg får jo ikke på meg bunaden.

Og det er litt kjipt, for jeg får på meg buksene mine, så jeg trodde det kanskje ikke sto så ille til. Jeg vet jo at noen av buksene skviser magen litt opp, og jeg vet den er myk og slapp, og jeg vet at jeg har en jobb jeg burde gjort, som jeg bare ikke gjør.

At den spriker over puppene er normalt å forvente. Jeg fullammer.

Men at det var sååå langt fra å få den igjen i livet...

Og min mors kommentarer om at man kan jo trene om man vil ha den bort. Jo, men ikke aktivt slanke seg når man ammer. Neinei, men trene, det er ei som løper med barnevogn forbi huset deres daglig. Fint for henne, jeg går med vogn jeg. Ja, man kan jo gå fort da. Ehh. Det er snø og is på fortauene som ikke er målet, det er tungt som fy, jeg går så fort jeg klarer og det er ganske sakte....og hele vogna og ungen rister...

Jaja. Vi snakker om noe annet.

Men jeg sitter igjen med tanken om at hva søren hjelper det på min myke mage om jeg går fortere med vogna? For det er myk den er. Slapp. Ikke tykk.
Ja, jeg har noen kilo igjen fra svangerskapet enda, men reelt sett er jeg to kilo tyngre enn jeg var da jeg ble gravid, dvs det samme nå som for to år siden.

Jeg gidder ikke løpe med barnevogn, så mye plager ikke magen meg. Vi bare syr ut bunaden. Også tar vi den inn igjen ca neste 17. Mai. Denne mai kan den bare være så stor, men neste må den tilbake tipper jeg.

Aldri tilbake til sånn den var fra jeg ble konfirmert til jeg fikk mitt første barn. Men det er greit. Den var litt løs når jeg ble konfirmert. Det er greit, jeg hadde nesten ikke kommet i pubertet og jeg passerte ikke 50 kilo før etter jeg var 18, jeg vil ikke helt tilbake dit...

Men litt strammere livlinje pleier jeg få etterhvert
Skjønner din frustrasjon. Det at moren din sa det du sa var ikke pent. Vi er forskjellig og som de sier så er det bare å sy den ut nå og inn senere. Du har jo nettopp fått barn :) magen er jo det siste som går. Jeg hadde slapp mage en stund, men brått så forandret det seg. Vi er mødre med mammakropper og de vil ikke bli som før om man ikke tar hard trening da :p
 
Skjønner din frustrasjon. Det at moren din sa det du sa var ikke pent. Vi er forskjellig og som de sier så er det bare å sy den ut nå og inn senere. Du har jo nettopp fått barn :) magen er jo det siste som går. Jeg hadde slapp mage en stund, men brått så forandret det seg. Vi er mødre med mammakropper og de vil ikke bli som før om man ikke tar hard trening da :p
Hun mener det ikke stygt, men det føles litt sårt likevel.

Magen er det siste som kommer på plass, og for min del ikke helt på plass, det gidder jeg ikke. Et fornuftig kosthold og noe mosjon må til av hensyn til helsa, men flat mage får jeg ikke. Det er ikke verd den innsatsen jeg da må til med. Det er ikke snakk om å gå fortere med vogna, i så fall.
 
Hun mener det ikke stygt, men det føles litt sårt likevel.

Magen er det siste som kommer på plass, og for min del ikke helt på plass, det gidder jeg ikke. Et fornuftig kosthold og noe mosjon må til av hensyn til helsa, men flat mage får jeg ikke. Det er ikke verd den innsatsen jeg da må til med. Det er ikke snakk om å gå fortere med vogna, i så fall.
Ting som ikke er ment å være stygt kan såre likevel. Nei det hjelper ikke å gå fortere med vognen. Det må mye trening til og for noen er det rett for andre er det ikke verdt det :)
 
Jeg nevnte i februar-tråden at jeg skulle til mamma for å sy ut bunaden min i går.

Det er egentlig en opplevelse i seg selv, og ikke bare gøy.

Jeg får jo ikke på meg bunaden.

Og det er litt kjipt, for jeg får på meg buksene mine, så jeg trodde det kanskje ikke sto så ille til. Jeg vet jo at noen av buksene skviser magen litt opp, og jeg vet den er myk og slapp, og jeg vet at jeg har en jobb jeg burde gjort, som jeg bare ikke gjør.

At den spriker over puppene er normalt å forvente. Jeg fullammer.

Men at det var sååå langt fra å få den igjen i livet...

Og min mors kommentarer om at man kan jo trene om man vil ha den bort. Jo, men ikke aktivt slanke seg når man ammer. Neinei, men trene, det er ei som løper med barnevogn forbi huset deres daglig. Fint for henne, jeg går med vogn jeg. Ja, man kan jo gå fort da. Ehh. Det er snø og is på fortauene som ikke er målet, det er tungt som fy, jeg går så fort jeg klarer og det er ganske sakte....og hele vogna og ungen rister...

Jaja. Vi snakker om noe annet.

Men jeg sitter igjen med tanken om at hva søren hjelper det på min myke mage om jeg går fortere med vogna? For det er myk den er. Slapp. Ikke tykk.
Ja, jeg har noen kilo igjen fra svangerskapet enda, men reelt sett er jeg to kilo tyngre enn jeg var da jeg ble gravid, dvs det samme nå som for to år siden.

Jeg gidder ikke løpe med barnevogn, så mye plager ikke magen meg. Vi bare syr ut bunaden. Også tar vi den inn igjen ca neste 17. Mai. Denne mai kan den bare være så stor, men neste må den tilbake tipper jeg.

Aldri tilbake til sånn den var fra jeg ble konfirmert til jeg fikk mitt første barn. Men det er greit. Den var litt løs når jeg ble konfirmert. Det er greit, jeg hadde nesten ikke kommet i pubertet og jeg passerte ikke 50 kilo før etter jeg var 18, jeg vil ikke helt tilbake dit...

Men litt strammere livlinje pleier jeg få etterhvert
Er da ikke såå lenge siden du var gravid?!;)
Magen blir jo stadig strammere, med tiden:)
Jeg gadd heller ikke løpe med vogn:p
 
Er da ikke såå lenge siden du var gravid?!;)
Magen blir jo stadig strammere, med tiden:)
Jeg gadd heller ikke løpe med vogn:p
Det er liksom det som er siden vi praktiserer ordinær barnedåp av babyer sånn ca tre mnd gamle, at da er det ikke så lenge siden man var gravid når man ønsker å skvise seg inn i bunaden sin.

Derav greit at mamma kan sy den ut, i alle fall.

Men løpe med vogn gidder jeg ikke. Jeg går en liten time. Med eller uten hund.
Jeg fullammer og pumper dessuten en gang om dagen til neo, og bedriver ikke skrive forsøk på å gå ned i vekt nå, nei. Og magen kommer til å bli flatere. Ikke flat, men fastere. Etterhvert
 
Back
Topp