Isond
Elsker forumet
Jeg kjenner meg så igjen det med å bli ekstra skuffa når jeg egentlig vet at vi traff godt på eggløsning. Føler ikke noe på pliktsex egentlig, men det er det med å bli skuffa som er verst.Jeg prøver å unngå testing for jeg blir bare stressa av det. Testa mye både etter EL og i nesten hele dpo perioden. Det resulterte i motløshet, tristhet, mindre sexlyst, dårligere humør og følelsen av å gi opp hver eneste prøveperiode vi ikke lyktes.
Uten testing slipper jeg presset om å MÅTTE ha sex så det føles bedre å slippe pliktsex. Vet jo at jeg må ha sex i visse perioder i syklusen men det hjelper å ikke vite akkurat når det må skje pga testing.
Får det også bedre psykisk av å ikke teste fordi testinga gir forhåpninger om at "nå klaffer det sikkert for nå traff vi godt på timinga". Blir bare trist hver gang det likevel ikke gikk. Sitter alltid igjen med mange spørsmål og masse bekymringer om hva som er galt siden det ikke gikk denne gangen heller til tross for at vi hadde sex på riktige dager osv. Uten testing forsvinner de negative tankene litt for da innbiller jeg meg at grunnen for misslykket forsøk er at vi kanskje ikke traff riktig dager for sex.
Føler meg roligere i kroppen og i hodet ved å koble ut all testinga. Tester ikke i dpo land lenger heller. Har gitt meg forbud mot testing før ikm og kjøper kun inn 1 test dagen før ikm for å bruke da. Har jeg flere liggende begynner stresset tidlig og skuffelsene kommer på løpende bånd hver gang jeg tester. Så for min egen del så måtte jeg kutte ut alt for å få det bedre i hverdagen. Gikk konstant rundt med triste følelser i meg og det er ikke godt over lang tid.
Nå vet jeg ifølge eggløsningskalkulator at min fertile periode er fra starten og til og med midten av neste uke, så da prøver vi å legge inn sex ekstra i disse dagene.
Har bare ikke ennå bestemt meg for om hver dag er best, eller annenhver dag. Hva gjør dere andre?