Skravletråd donasjon

[Kia7]

Da fikk vi endelig tilbud om donor i dag og jeg burde være kjempeglad. Men vi endte opp med å takke nei. Donor er 14 cm lavere enn meg og på grensen til kortvokst. Samt 8 cm lavere enn det vi hadde satt som nederste grense (har ganske romslig grense egentlig). Samboer og jeg er begge forholdsvis høye, og kommer fra familier med høye mennesker. Så det er så stor sjanse for at et barn blir så ulik oss i høyde når det er så stor forskjell fra meg, at vi tok det tunge valget å si nei. Jeg er så lei meg. Men får bare håpe det kommer nye muligheter snart. Noen synes kanskje dette er rart, men særlig for en evt. gutt ville han kunne blitt langt under snittet for menn. Og det er ikke nødvendigvis så kjekt. Ellers så bekreftet klinikken at det går tregere med å rekruttere donorer nå samt at mange flere ønsker donasjon og 4 embryo. Så det går tregere enn normalt. Vi kommer til å se hva som skjer nå de neste ukene, og så får vi se på utlandet deretter evt. Dere ee heldige dere som er gravide eller ferdige med dette Håper snart det er vår tur.

 

[BegynteIVF2021]

Kanskje rart spørsmål men dukket opp en reklame på Facebook fra My Heritage om det med å finne biologisk far via de. Er det virkelig slik at det går ann? Tenker på oss med anonym donor.

Noen som har lest noe om dette eller har noen tanker?

Tenker vi kommer til å fortelle barnet når det blir større og selv klarer å gjøre vurderinger på hvor mange og hvem han ønsker å dele dette med. Forteller vi det tidlig vet vi at barnet ikke har disse forutsetningene. Vet at det muligens kan bli mindre sjokk å høre tidlig men håper barnet vil forstå hvorfor vi har ventet med å si det når vi også forteller hvilke vurderinger som ligger bak. Vi tenker at dette dreier seg om barnets identitet og at barnet skal selv sitte i førersetet ift hvem i livet hans som skal vite dette. Tenker også at dersom barnet vil bruke slike hjelpemidler til å finne ut så vil jeg informerere om at donor har donert med utgangspunkt om å være anonym men samtidig støtte barnet dersom han har et ønske om å ta slike tester.

Noen som har tanker rundt dette?

Ja, det er fullt mulig. Men bare om donoren har sendt inn. Eventuelle nære blodsrelasjoner vil også bli avslørt, kusiner, fettere, foreldre, og andre donorbarn.

Vi kommer til å snakke med barnet om donor helt fra starten, da vil det bety mye mindre for barnet og det blir en helt naturlig del av barnets identitet. Det blir heller ikke dobbeltkommunikasjon i det at vi skal nedspille rollen det har å si og samtidig ha holdt det skjult. Betyr det mye eller lite?

Man skal fortelle det til barnet såpass tidlig at det ikke vil klare å gjøre vurderingene på om det vil fortelle om sitt opphav eller ikke uansett, og forstå konsekvensene av valget.

Det er også så vanlig å være donorbarn at jeg ikke tror det blir et problem, og hvis det blir det for barnet så tror jeg at det å få vite det for sent vil være enda verre.

Vi kommer til å snakke om donordelen som noe som er helt naturlig og gjøre det til en veldig liten del av barnets identitet.

Men selvfølgelig kan alt man gjør være feil for nettopp barnet man har, det er det som er kjedelig i disse tilfellene. Man vet ikke før det er for sent om strategien man velger er riktig. Litt skummelt er det, men det er mye i livet som ikke er enkelt, dessverre.

 

[ED 2024]

Ja, det er fullt mulig. Men bare om donoren har sendt inn. Eventuelle nære blodsrelasjoner vil også bli avslørt, kusiner, fettere, foreldre, og andre donorbarn.

Vi kommer til å snakke med barnet om donor helt fra starten, da vil det bety mye mindre for barnet og det blir en helt naturlig del av barnets identitet. Det blir heller ikke dobbeltkommunikasjon i det at vi skal nedspille rollen det har å si og samtidig ha holdt det skjult. Betyr det mye eller lite?

Man skal fortelle det til barnet såpass tidlig at det ikke vil klare å gjøre vurderingene på om det vil fortelle om sitt opphav eller ikke uansett, og forstå konsekvensene av valget.

Det er også så vanlig å være donorbarn at jeg ikke tror det blir et problem, og hvis det blir det for barnet så tror jeg at det å få vite det for sent vil være enda verre.

Vi kommer til å snakke om donordelen som noe som er helt naturlig og gjøre det til en veldig liten del av barnets identitet.

Men selvfølgelig kan alt man gjør være feil for nettopp barnet man har, det er det som er kjedelig i disse tilfellene. Man vet ikke før det er for sent om strategien man velger er riktig. Litt skummelt er det, men det er mye i livet som ikke er enkelt, dessverre.

Synes dette er veldig vanskelig. Men kanskje går det seg naturlig til etterhvert. Er ikke bastant på å holde på de tankene og planen vi har nå, men er det som er tankene nå. Har tenkt mye på om det vil føles rett å ikke si noe heller når barnet begynner å forstå. Kanskje man føler det er feil og dermed likevel ønsker å fortelle det ganske tidlig. Må kanskje bare se ann hvordan det blir. Jeg er liberal men kommer fra en ganske lukket kultur og kjenner at det har selvsagt noe å si ift disse vurderingene.

 

[BabyAlma]

Da fikk vi endelig tilbud om donor i dag og jeg burde være kjempeglad. Men vi endte opp med å takke nei. Donor er 14 cm lavere enn meg og på grensen til kortvokst. Samt 8 cm lavere enn det vi hadde satt som nederste grense (har ganske romslig grense egentlig). Samboer og jeg er begge forholdsvis høye, og kommer fra familier med høye mennesker. Så det er så stor sjanse for at et barn blir så ulik oss i høyde når det er så stor forskjell fra meg, at vi tok det tunge valget å si nei. Jeg er så lei meg. Men får bare håpe det kommer nye muligheter snart. Noen synes kanskje dette er rart, men særlig for en evt. gutt ville han kunne blitt langt under snittet for menn. Og det er ikke nødvendigvis så kjekt. Ellers så bekreftet klinikken at det går tregere med å rekruttere donorer nå samt at mange flere ønsker donasjon og 4 embryo. Så det går tregere enn normalt. Vi kommer til å se hva som skjer nå de neste ukene, og så får vi se på utlandet deretter evt. Dere ee heldige dere som er gravide eller ferdige med dette Håper snart det er vår tur.

Åh det var trist å høre. Men forstår valget deres veldig godt! Dette er et stort valg og man skal være sikker på at det føles rett Jeg tror jeg hadde gjort det samme, jeg er også høy og hadde blitt veldig feil med en donor som var på grensen til kortvokst. Men så utrolig frustrerende å stå der tilbake uten noen donor. Har de sagt noe om hvilket tidsaspekt dere forvente nå da?
Skjønner at vi var veldig heldige som fikk en donor så raskt som vi gjorde.

Har dere snakket med dem ifht muligheten for å trekke dere fra avtalen? Noen klinikker i Danmark har egg som allerede er donert og ligger på frys har jeg skjønt. Da blir det ingen ventetid overhodet..

 

[BabyAlma]

Synes dette er veldig vanskelig. Men kanskje går det seg naturlig til etterhvert. Er ikke bastant på å holde på de tankene og planen vi har nå, men er det som er tankene nå. Har tenkt mye på om det vil føles rett å ikke si noe heller når barnet begynner å forstå. Kanskje man føler det er feil og dermed likevel ønsker å fortelle det ganske tidlig. Må kanskje bare se ann hvordan det blir. Jeg er liberal men kommer fra en ganske lukket kultur og kjenner at det har selvsagt noe å si ift disse vurderingene.

Du vil jo det beste for barnet i magen og hadde en plan for hva du tenkte ville være best, også viser det seg at noe kan ødelegge det, veldig forståelig at du synes det er vanskelig
Tenker det er mange tanker og følelser som går gjennom hodene våre nå. Kanskje føler vi like sterkt om noen år, og kanskje blir disse bekymringene bare et fjernt minne. Du får ikke gjort noe med dette nå uansett. Kanskje løser dette seg på en veldig fin måte av seg selv når den tid kommer håper det!

 

[Kia7]

Åh det var trist å høre. Men forstår valget deres veldig godt! Dette er et stort valg og man skal være sikker på at det føles rett Jeg tror jeg hadde gjort det samme, jeg er også høy og hadde blitt veldig feil med en donor som var på grensen til kortvokst. Men så utrolig frustrerende å stå der tilbake uten noen donor. Har de sagt noe om hvilket tidsaspekt dere forvente nå da?
Skjønner at vi var veldig heldige som fikk en donor så raskt som vi gjorde.

Har dere snakket med dem ifht muligheten for å trekke dere fra avtalen? Noen klinikker i Danmark har egg som allerede er donert og ligger på frys har jeg skjønt. Da blir det ingen ventetid overhodet..

Takk Det eneste de kunne si er at vi er blant de som har ventet lengst. Og at de vet alder er en faktor. Og at vi ikke havner bakerst i køen selv om vi sa nei. Men ja, jobber med å høre om andre alternativer også. Evt et land hvor man slipper 46 års grense. Får se mer på det til uken. Tror vi fram til donor er funnet og vi takker ja, kun mister depositumer på 15 000 kr, hvis vi trekker oss.

 

[Kia7]

Synes dette er veldig vanskelig. Men kanskje går det seg naturlig til etterhvert. Er ikke bastant på å holde på de tankene og planen vi har nå, men er det som er tankene nå. Har tenkt mye på om det vil føles rett å ikke si noe heller når barnet begynner å forstå. Kanskje man føler det er feil og dermed likevel ønsker å fortelle det ganske tidlig. Må kanskje bare se ann hvordan det blir. Jeg er liberal men kommer fra en ganske lukket kultur og kjenner at det har selvsagt noe å si ift disse vurderingene.

Håper dere finner ut av det etter hvert

 

[ED 2024]

Takk Det eneste de kunne si er at vi er blant de som har ventet lengst. Og at de vet alder er en faktor. Og at vi ikke havner bakerst i køen selv om vi sa nei. Men ja, jobber med å høre om andre alternativer også. Evt et land hvor man slipper 46 års grense. Får se mer på det til uken. Tror vi fram til donor er funnet og vi takker ja, kun mister depositumer på 15 000 kr, hvis vi trekker oss.

Skjønner også dere godt og veldig leit at det tar så lang tid. Husker at det fantes en sånn samleside på nett som sammenlikner type behandlinger, priser, aldersgrense osv på eggdonasjon i ulike land. Den var til stor hjelp da vi landet på Spania. Gi beskjed om jeg skal finne siden og sende link.

Håper det ordner seg for dere snart! Vi fikk kun vite alder på donor (22) men er lovpålagt at de skal matche mor så må bare stole på det. Hadde nok heller ikke valgt donor som avviker såpass mye som du beskriver her ift høyde.

 

[BabyAlma]

Takk Det eneste de kunne si er at vi er blant de som har ventet lengst. Og at de vet alder er en faktor. Og at vi ikke havner bakerst i køen selv om vi sa nei. Men ja, jobber med å høre om andre alternativer også. Evt et land hvor man slipper 46 års grense. Får se mer på det til uken. Tror vi fram til donor er funnet og vi takker ja, kun mister depositumer på 15 000 kr, hvis vi trekker oss.

Ok, det er fint i det minste. Ikke for det, 15000 er mye penger det og, men er ikke hele summen liksom.
Men skjønner veldig godt at dette er stress! Dere ville jo helst hatt barn for lenge siden

 

[Kia7]

Skjønner også dere godt og veldig leit at det tar så lang tid. Husker at det fantes en sånn samleside på nett som sammenlikner type behandlinger, priser, aldersgrense osv på eggdonasjon i ulike land. Den var til stor hjelp da vi landet på Spania. Gi beskjed om jeg skal finne siden og sende link.

Håper det ordner seg for dere snart! Vi fikk kun vite alder på donor (22) men er lovpålagt at de skal matche mor så må bare stole på det. Hadde nok heller ikke valgt donor som avviker såpass mye som du beskriver her ift høyde.

Takk Skal si fra om det blir aktuelt Tror kanskje det er den siden jeg får info fra også.

 

[Kia7]

Ok, det er fint i det minste. Ikke for det, 15000 er mye penger det og, men er ikke hele summen liksom.
Men skjønner veldig godt at dette er stress! Dere ville jo helst hatt barn for lenge siden

 

[Engelpia]

Ja, det er fullt mulig. Men bare om donoren har sendt inn. Eventuelle nære blodsrelasjoner vil også bli avslørt, kusiner, fettere, foreldre, og andre donorbarn.

Vi kommer til å snakke med barnet om donor helt fra starten, da vil det bety mye mindre for barnet og det blir en helt naturlig del av barnets identitet. Det blir heller ikke dobbeltkommunikasjon i det at vi skal nedspille rollen det har å si og samtidig ha holdt det skjult. Betyr det mye eller lite?

Man skal fortelle det til barnet såpass tidlig at det ikke vil klare å gjøre vurderingene på om det vil fortelle om sitt opphav eller ikke uansett, og forstå konsekvensene av valget.

Det er også så vanlig å være donorbarn at jeg ikke tror det blir et problem, og hvis det blir det for barnet så tror jeg at det å få vite det for sent vil være enda verre.

Vi kommer til å snakke om donordelen som noe som er helt naturlig og gjøre det til en veldig liten del av barnets identitet.

Men selvfølgelig kan alt man gjør være feil for nettopp barnet man har, det er det som er kjedelig i disse tilfellene. Man vet ikke før det er for sent om strategien man velger er riktig. Litt skummelt er det, men det er mye i livet som ikke er enkelt, dessverre.

Vi har donorbarn men kommer til å vente til å fortelle det til at han er såpass gammel til å forstå . Så blir nok ikke før om 7-8 ,år

 

[BegynteIVF2021]

Vi har donorbarn men kommer til å vente til å fortelle det til at han er såpass gammel til å forstå . Så blir nok ikke før om 7-8 ,år

Kan du si noe om hvorfor? Jeg spør bare fordi det kanskje er ting jeg ikke har tenkt på. Regner med at alle gjør det de tror og mener er best og at man har tenkt seg godt om og da er det interessant å høre ulike refleksjoner og vurderinger bare.

 

[Engelpia]

Kan du si noe om hvorfor? Jeg spør bare fordi det kanskje er ting jeg ikke har tenkt på. Regner med at alle gjør det de tror og mener er best og at man har tenkt seg godt om og da er det interessant å høre ulike refleksjoner og vurderinger bare.

Har tanteunge på 5 år og ikke alt som er like lett å forklare .derfor tenker jeg at det er greit å vente til at han er litt større enn det

 

[HildeFraNordSør]

Jeg tenker at de ikke trenger å forstå hele rekkevidden av noe for å høre om det. Vi bruker jevnlig å lese boka "hvordan lager man en baby?" for ungene våre på 6, 4 og 1, og har gjort det i mange år allerede. For hver gang vi leser den, tenker de litt annerledes om det som står der, og fester seg ved forskjellige ting. Ting vi tror de skal synes er veldig rart biter de seg ikke merke i i det hele tatt.

Jeg er ikke helt i mål på når og hvordan dette skal legges fram enda, men vil veldig gjerne være veldig åpen fra start og ha det som en naturlig bittebitteliten puslespillbrikke av det store bildet som utgjør ungens historie. Jeg føler at hvis det blir en sånn "sitt ned, vi må fortelle deg noe"-situasjon, så kan det bli en stor sak og noe som må prosesseres på en helt annen måte.

 

[BabyAlma]

Ja, det er fullt mulig. Men bare om donoren har sendt inn. Eventuelle nære blodsrelasjoner vil også bli avslørt, kusiner, fettere, foreldre, og andre donorbarn.

Vi kommer til å snakke med barnet om donor helt fra starten, da vil det bety mye mindre for barnet og det blir en helt naturlig del av barnets identitet. Det blir heller ikke dobbeltkommunikasjon i det at vi skal nedspille rollen det har å si og samtidig ha holdt det skjult. Betyr det mye eller lite?

Man skal fortelle det til barnet såpass tidlig at det ikke vil klare å gjøre vurderingene på om det vil fortelle om sitt opphav eller ikke uansett, og forstå konsekvensene av valget.

Det er også så vanlig å være donorbarn at jeg ikke tror det blir et problem, og hvis det blir det for barnet så tror jeg at det å få vite det for sent vil være enda verre.

Vi kommer til å snakke om donordelen som noe som æer helt naturlig og gjøre det til en veldig liten del av barnets identitet.

Men selvfølgelig kan alt man gjør være feil for nettopp barnet man har, det er det som er kjedelig i disse tilfellene. Man vet ikke før det er for sent om strategien man velger er riktig. Litt skummelt er det, men det er mye i livet som ikke er enkelt, dessverre.

Når tenkte dere å begynne å snakke om det? Typ når han/hun er 3-4 år?
Jeg tenker også vi kommer til å fortelle tidlig, er med på tankegangen og begrunnelsen din. Kanskje man merker selv når det kan passe når barnet er her og vokser til.

Ikke at det er helt det samme, men jeg fortalte nylig mine jenter (6 og 8 år) at de er ivf barn, og at vi trengte hjelp for å lage dem. @HildeFraNordSør jeg fortalte faktisk mens jeg leste «hvordan lager man en baby»
Hadde forventet i det minste en form for reaksjon eller oppfølgingsspørsmål, at de kanskje følte seg litt annerledes eller noe. Var null reaksjon, virket ikke som de opplevde det som noe å tenke på i det hele tatt. Før jeg fikk dem tenkte jeg faktisk nettopp det at jeg ikke ville fortelle det tidlig fordi de kanskje kunne finne på å fortelle det til veldig mange. Men det virker det ikke som de har behov for. Mulig det hadde vært litt annerledes om de var eldre.

Blir jo noe annet når det er donasjon selvfølgelig. Men jeg følte litt at den erfaringen bekreftet at det vil være mindre dramatisk å fortelle tidlig, og så lenge det er udramatisk er det at ikke nødvendigvis noe barnet har behov for å fortelle om til andre heller..

 

[BegynteIVF2021]

Når tenkte dere å begynne å snakke om det? Typ når han/hun er 3-4 år?
Jeg tenker også vi kommer til å fortelle tidlig, er med på tankegangen og begrunnelsen din. Kanskje man merker selv når det kan passe når barnet er her og vokser til.

Ikke at det er helt det samme, men jeg fortalte nylig mine jenter (6 og 8 år) at de er ivf barn, og at vi trengte hjelp for å lage dem. @HildeFraNordSør jeg fortalte faktisk mens jeg leste «hvordan lager man en baby»
Hadde forventet i det minste en form for reaksjon eller oppfølgingsspørsmål, at de kanskje følte seg litt annerledes eller noe. Var null reaksjon, virket ikke som de opplevde det som noe å tenke på i det hele tatt. Før jeg fikk dem tenkte jeg faktisk nettopp det at jeg ikke ville fortelle det tidlig fordi de kanskje kunne finne på å fortelle det til veldig mange. Men det virker det ikke som de har behov for. Mulig det hadde vært litt annerledes om de var eldre.

Blir jo noe annet når det er donasjon selvfølgelig. Men jeg følte litt at den erfaringen bekreftet at det vil være mindre dramatisk å fortelle tidlig, og så lenge det er udramatisk er det at ikke nødvendigvis noe barnet har behov for å fortelle om til andre heller..

Jeg tenker vi tar det veldig tidlig, uten at jeg har noe år i tankene. Jeg er pedagog og har jobbet med barn i mange år og det du beskriver stemmer ganske godt med både lære og erfaring. Har mange barn rundt meg privat også og har fulgt noen barn i svært tunge og krevende situasjoner, bl.a i møter med barnevernet etc.
Barn er ganske hardføre og vi voksne kan i stor grad kan overføre hvor viktige eller fæle eller fine og vakre ting er. Våre reaksjoner og holdninger påvirker barna. Jeg som er livredd for slanger skal aldri vise at jeg er redd for slanger ved å hyle og skrike eller vise avsky, da trigges nervesystemene til barna og jeg kan påføre dem fobier. Men vi kan snakke om at man må ringe legen hvis man blir bitt av en slange, uten at det skremmer dem og overføres som slangefobi. Gjør vi ting dramatisk så kan det bli dramatisk for barnet også. Snakker vi om ting som om det var vær og vind så får det gjerne ikke noen stor verdi hos barnet heller. Selvfølgelig er det ikke 100% slik, men i veldig stor grad. Barn er ganske chille skapninger. Heldigvis for oss voksne som er deres foreldre.

 

[ED 2024]

Bra å snakke litt rundt dette. Ble mer inne på tanken om å fortelle det tidligere. Ønsker jo heller ikke gi barnet noe sjokk. Vi har ikke gitt beskjed til jordmor om at det er ED men på siste kontroll spurte legen rett ut om det og kunne jo ikke lyve. Var å sjekket i journalen og da sto det jo skrevet der. Jeg har en nær slektning som er jordmor på sykehuset vårt og nå er jeg veldig redd at det er henne som blir å ta i mot barnet og st hun da vil se i journalen at det er ED. Vi har jo ikke delt dette med noen. Kjenner jeg sliter litt med dette. Lurer på å ringe til legen som skrev dette i journalen min og høre hva han sier? Kan de la være å gi jordmor denne beskjeden? Ja, det er jo mange jordmødre på et sykehus, men jeg sa av høflighet til henne at selvfølgelig skal hun ta i mot barnet om hun er på jobb da. Sliter litt med dette nå. Hva ville dere ha gjort? Det er mye å tenke på, samtidig vet jeg at jeg skal være veldig takknemlig for at vi trossalt har kommet helt hit.

 

[BegynteIVF2021]

Bra å snakke litt rundt dette. Ble mer inne på tanken om å fortelle det tidligere. Ønsker jo heller ikke gi barnet noe sjokk. Vi har ikke gitt beskjed til jordmor om at det er ED men på siste kontroll spurte legen rett ut om det og kunne jo ikke lyve. Var å sjekket i journalen og da sto det jo skrevet der. Jeg har en nær slektning som er jordmor på sykehuset vårt og nå er jeg veldig redd at det er henne som blir å ta i mot barnet og st hun da vil se i journalen at det er ED. Vi har jo ikke delt dette med noen. Kjenner jeg sliter litt med dette. Lurer på å ringe til legen som skrev dette i journalen min og høre hva han sier? Kan de la være å gi jordmor denne beskjeden? Ja, det er jo mange jordmødre på et sykehus, men jeg sa av høflighet til henne at selvfølgelig skal hun ta i mot barnet om hun er på jobb da. Sliter litt med dette nå. Hva ville dere ha gjort? Det er mye å tenke på, samtidig vet jeg at jeg skal være veldig takknemlig for at vi trossalt har kommet helt hit.

Kan det være en idé å starte med å finne ut hvilke følelser du sliter med i forbindelse med ED? Kanskje snakke med en med fagkunnskap innenfor feltet? Prøve å sortere tankene og bearbeide dem eller forhåpentligvis gjøre dem mindre... skumle (i mangel på bedre ord).

 

[ED 2024]

Kan det være en idé å starte med å finne ut hvilke følelser du sliter med i forbindelse med ED? Kanskje snakke med en med fagkunnskap innenfor feltet? Prøve å sortere tankene og bearbeide dem eller forhåpentligvis gjøre dem mindre... skumle (i mangel på bedre ord).

Kan bare ta meg selv som eksempel. Jeg sleit veldig med å gå for donor fordi jeg føler det blir ekstra viktig for meg å være en enda bedre mor enn ellers fordi en fremmed mann har hjulpet oss med å få dette barnet. Mannen min er jo der og kan veie opp hvis han mener jeg gjør noe galt, men det kan ikke han som gav oss av sine gener. Og tenk om mannen ikke blir en god far, og jeg ikke en god mor, og så skal dette barnet bli født av oss!? Jeg vet at det ikke er donorens barn, men likevel tenkte jeg slik. At jeg liksom skylder donoren/donorbarnet noe ekstra. Men så har jeg funnet ut at dette ikke er tanker som egentlig er riktige for meg. Jeg mener jo ikke dette. Det er jo like viktig å være en god mor uansett. Det var altså bare en tanke, noe som tok plass i tankekjøret og gjorde det verre, men som likevel er veldig feil for meg når jeg bare fikk sett på det og snakket om det. Så fikk jeg sortert det vekk. Nå tenker jeg at det er tøys, fullstendig idiotisk å tenke slik. Og det var ekstremt deilig å få dette ut av verden. Litt utleverende dette, kan være jeg vil slette senere så fint om jeg ikke blir sitert.

Fint å høre at du fikk det ut av verden. For min del sliter jeg ikke i forhold til meg selv, men med tanke på andre. Kommer fra en veldig lukket kultur. Ikke engang ivf, og langtfra barnløshet blir snakket om. Og selvfølgelig ikke eggdonasjon. Kjenner faktisk ingen som har vært åpen om disse temaene. Så det er nok der skoen trykker mest for min del. Har også hatt et sterkt ønske om at det er barnet selv som skal få vite dette først, og har derfor heller ikke sagt noe til venner hvor det kunne vært naturlig. Men kanskje alt dette endrer seg med tiden. Hvem vet.