Forstår deg så godt
vi hadde et innsett i sommer med eggdonasjon som ble negativt. I september hadde vi innsett nr 2, og nå er jeg 13 uker var veldig usikker i begynnelsen men visste det ble riktige veien å gå siden jeg er 40. Hjalp ikke at jeg hadde mye egg når det var lengre tid mellom de gode eggene ønsker deg masse lykke til med reisen 
Ja sant. Det hjelper lite med egg når de har "gått ut på dato"Forstår deg så godt
Har gjort det samme som deg her og «lest meg opp en stund», og da jeg så det første innlegget du skrev her måtte jeg bare ta bladet fra munnenJa sant. Det hjelper lite med egg når de har "gått ut på dato"
Jeg mistenker jo som sagt at jeg ikke hadde så bra kvalitet fra før av. At jeg har 2 fra før av er faktisk et mirakel. Nå må vi bare låne en celle fra noen som er frisk sånn at samboeren min kan få oppleve å bli pappa.
Ja det er jo litt som må bearbeides når man kommer så langt at man innser at man må gi opp det man har prøvd så hardt på. Ta deg god tid og ta vare på deg selvHar gjort det samme som deg her og «lest meg opp en stund», og da jeg så det første innlegget du skrev her måtte jeg bare ta bladet fra munnen
Er like gammel som deg og nå har vi 6 IVF-forsøk bak oss… dvs, det kan vel knapt kalles forsøk, for av disse har kun èn runde ført til innsett- og da negativt. De andre har blitt avbrutt på ulike stadier- siste gang måtte jeg gjennom uttak hvor det viste seg at alle eggposene var tomme. Grusomt.
Nå er jeg helt utslitt og rådvill. På de to årene vi har holdt på har fertiliteten min også sunket drastisk. AMH har gått fra 11 til 2 på de årene. I tillegg responderer jeg omtrent ikke på stimulering, så får man ikke egg er man jo like langt.
Til nå har vi egentlig sagt at donasjon er helt uaktuelt for oss, men rart hva som skjer med innstilling når andre alternativ uteblir. Jeg veksler mellom å være veldig lei meg for hele situasjonen samtidig som det føles «absurd» å ha kommet hit. I min naivitet har jeg tenkt at det kommer til å løse seg, men nå er vi plutselig på vei mot å bli en del av den statistikken over de det faktisk ikke løser seg for.
Så ja- mange tanker, ikke bestemt oss enda og det er vel en prosess det også. Så det er til stor hjelp å lese hva andre her skriver <3 Og trist å også kjenne igjen «nick»/kallenavn på de jeg husker igjen fra vi begynte prøvingen naturlig… alt vi ikke visste da…
. For tenk om det ligner på hufsa (finsk donor)
Det er bevist at donorbarn tar trekk fra den som bærer frem barnet pga noe mikrogenetisk i blodet, så det er overhode ikke noe jeg ville ofret en tankeJeg har vært til jordmor i dag
Er straks 18 uker på vei med donor.
Hun lurte på om jeg hadde noen tanker åå akkurat det. At det ikke er mitt egg, mitt barn osv. Da svarte jeg som sant var at vet du det så tenker jeg ikke på det at dette barnet ikke vil være mitt biologisk. Jeg bærer det, mitt blod er det som renner igjennom den lille. Så måtte jeg le litt fortelle hva samboer er redd for...å det er om barnet vårt blir stygt
Nei det er mitt eller vårt barn.
er noe med at næringen fra deg setter spor i barnet ift blandt annet preferanser av mat eller noe sånt, det er ganske kult!
Hahaha nå dør jeg litt her. Jeg kødda med samboeren min her om dagen om at hvis ungen ligner på Hufsa så kan han ikke skylde på meg iallefall.Jeg har vært til jordmor i dag
Er straks 18 uker på vei med donor.
Hun lurte på om jeg hadde noen tanker åå akkurat det. At det ikke er mitt egg, mitt barn osv. Da svarte jeg som sant var at vet du det så tenker jeg ikke på det at dette barnet ikke vil være mitt biologisk. Jeg bærer det, mitt blod er det som renner igjennom den lille. Så måtte jeg le litt fortelle hva samboer er redd for...å det er om barnet vårt blir stygt
Nei det er mitt eller vårt barn.
Godt å ha litt galgenhumor oppi alt dette psykiske presset vi står iHahaha nå dør jeg litt her. Jeg kødda med samboeren min her om dagen om at hvis ungen ligner på Hufsa så kan han ikke skylde på meg iallefall.
Jeg tror det er normalt å tenke på alt dette her, men så vil det bli mindre viktig når babyen faktisk er der.
Jeg hadde selv 7 forsøk med ivf eggene for gamle /dårlig kvalitet. Mistet 2 ganger. Første innsett med eggdonasjon i juni som ble negativt, 2 innsett i september ble positivt og jeg er i dag 15 uker. Jeg var selv 39 da jeg startet med eggdonasjon. Vet ikke helt hva jeg vil råde deg til men for oss måtte eggdonasjon til
Hør på ferilitetsrådet "lyktes etter 14 mislykkede ivf forsøk"
Sniker. Jeg har ikke samme bakgrunn som deg, har klart å bli gravide på egne egg, men ville si at jeg stoler veldig på Medicus-laben - de er dyktige folk, så hvis sjefen der tror at dere kan lykkes, så ville jeg personlig gitt det en sjanse.
Det er jo vanskelig å ikke tenke det samme, dog litt forvirrende når legen på samme sted anbefaler donasjon men jeg har også inntrykk av at de er dyktige der og har vekdig lyst til å stole på lab’n
dere som er i gang med donorforsøk, hvordan går det? vi skal antakelig i gang med forsøk på Medicus Oslo. Men nå ser jeg av tråden her at det var litt dyrere enn jeg hadde sett for meg. Er prisen rimeligere ved andre klinikker?
Hvordan gikk det med kontakten med Medicus? Er det Medicus Oslo du er hos?Har kontaktet Medicus. Noen som har tips til hva jeg kan spørre dem om? Jeg tenker å spørre om hva de anbefaler oss i forhold til hvor mange blastoer vi skal "bestille". Jeg tenker også å spørre litt mer hvordan vi bør legge opp det økonomiske og om hvilke muligheter vi har der. Er det noe mer som jeg glemmer totalt nå? Jeg har en tendens til å stupe uti ting og ikke helt være forberedt.
Det gikk veldig fint å snakke med dem. Jeg fikk svar på alt jeg lurte på og vi ble helt sikre på at dit vil vi når vi er klar for å sette i gang. Vi blir å høre til Bergen.
Takk for svar har vært min opplevelse hittil også, har vært borti ganske mange fertilitetsklinikker etterhvert og Medicus er så langt de jeg har følt det er mest behagelig å forholde seg til.
