Skravletråd donasjon

Satte inn ett perfekt blasto på fredag formiddag. På kvelden ble jeg brått syk. Tet nese og bryst. Samt litt feber. Takk gud for at jeg er sykmeldt
Det murre, stikker og virkelig jobbes på i magen.
Veldig spent på om vi lykkes denne gangen.
Ellers blir d kun 1 runde til. Da får de sette inn begge blasto'ene som er på frys
 
Det er ikke det at jeg anså donasjon som en Quick fix, men føler "alle" lykkes enten på innsett en eller to...her er andre innsett negativ og jeg stresser max. Først sorgen av å ikke få egne genetiske barn for så sorgen over å (for ørtende gang) ikke lykkes. Det er så utrolig vondt. Vi hsr to på frys, men aner ikke hva vi skal gjøre/hvordan vi skal ha råa hvis vi ikke lykkes. Føler veldig på det at alle andre har en lettere vei :smiley-ashamed004 det er veldig vondt å ikke vite hvordan dette ender...
 
Er det noen her som har satt inn to egg? Jeg er så usikker på om vi skal gjøre det. Gjorde det sist, ble gravid men mistet i uke 6-7. ❤️

Noen som har erfaringer eller tanker rundt det? Tenker det blir min siste graviditet og har lyst på tre barn. Men det er jo en sjanse å ta, men på den andre siden så er det jo mye mindre risiko med toeggede enn eneggede. Noen som har erfaringer eller tanker å dele? Vi skal ha nytt forsøk i Oktober.
 
Er det noen her som har satt inn to egg? Jeg er så usikker på om vi skal gjøre det. Gjorde det sist, ble gravid men mistet i uke 6-7. ❤️

Noen som har erfaringer eller tanker rundt det? Tenker det blir min siste graviditet og har lyst på tre barn. Men det er jo en sjanse å ta, men på den andre siden så er det jo mye mindre risiko med toeggede enn eneggede. Noen som har erfaringer eller tanker å dele? Vi skal ha nytt forsøk i Oktober.
Vi ønsket å sette inn 2 på første forsøk, desverre var det kun 1 blasto som var bra nok til innsett. Vi tenkte det var greit med tvillinger som først barn - men for søskenforsøk så blir det for mye for oss med 2åringen i tillegg. Men det er jo veldig individuelt hva som er ‘for mye’ da.
 
Vi ønsket å sette inn 2 på første forsøk, desverre var det kun 1 blasto som var bra nok til innsett. Vi tenkte det var greit med tvillinger som først barn - men for søskenforsøk så blir det for mye for oss med 2åringen i tillegg. Men det er jo veldig individuelt hva som er ‘for mye’ da.
Ja det blir nok litt mye. Jeg tenker at vi nok helt klart hadde greid det men lurer nå på om vi tør pga risiko for komplikasjoner. Tror jeg må be om en konsultasjon med legen for å få litt svar. Er vanskelig, tiden har gått og jeg kunne rukket å fått flere barn.. men slik ble det ikke.
 
Ja det blir nok litt mye. Jeg tenker at vi nok helt klart hadde greid det men lurer nå på om vi tør pga risiko for komplikasjoner. Tror jeg må be om en konsultasjon med legen for å få litt svar. Er vanskelig, tiden har gått og jeg kunne rukket å fått flere barn.. men slik ble det ikke.
Da ville jeg vurdert to ja - selv hadde jeg ikke vært like bekymret for komplikasjoner. Men veldig bra å snakke med lege om risikoen for komplikasjoner. Lykke til med valget!
 
Det er ikke det at jeg anså donasjon som en Quick fix, men føler "alle" lykkes enten på innsett en eller to...her er andre innsett negativ og jeg stresser max. Først sorgen av å ikke få egne genetiske barn for så sorgen over å (for ørtende gang) ikke lykkes. Det er så utrolig vondt. Vi hsr to på frys, men aner ikke hva vi skal gjøre/hvordan vi skal ha råa hvis vi ikke lykkes. Føler veldig på det at alle andre har en lettere vei :smiley-ashamed004 det er veldig vondt å ikke vite hvordan dette ender...
Hvordan går det med deg? Har dere lagt noen planer for nytt innsett? ❤️
 
Stikker hodet fram her. Har ligget på lur og snoket i denne delen av forumet en stund. Jeg ser hvilken vei dette IVF eventyret/marerittet går. Jeg har egentlig både tenkt det og sagt det høyt til samboeren flere ganger etter at vi mistet tvillingene at jeg har ikke noen god følelse på de her eggene mine. 1 av 5 innsett var genetisk frisk. Nå vet vi ingenting om det siste dritt embryo som ligger hos St.Olavs. Men jeg er temmelig sikker på at det ikke er friskt heller. Enda så mye topp score og pent det liksom skal se ut.

Vi har ett offentlig forsøk igjen i tillegg. Men jeg nekter noe mer. Jeg satte foten ganske hardt ned etter den siste aborten. Jeg orker bare ikke prøve på noe som jeg vet er helt håpløst. Får vi friske egg så er nok veldig mye gjort. Jeg har null problem med å bli gravid. Men beholder jo ingen av dem fordi det er noe galt med dem. Så jeg føler meg egentlig ganske så sikker på at vi iallefall får en reell sjanse ved å velge donor egg istedenfor mine.

Jeg har 2 barn fra tidligere ekteskap. Førstemann prøvde vi aktivt på i over ett år før det gikk. Jeg var da helt i starten av 20-årene og jeg mistet nok noen ganger før eldste ble til. Neste gikk det 2 år med ubeskyttet sex før det ble noe. Nå som jeg tenker tilbake så sier det meg jo egentlig at allerede der var det noe galt og at vi er sjanseløse nå som alderen har innhentet meg i tillegg. Jeg er "bare" 37. Men jeg hadde nok ikke det beste utgangspunktet fra starten av.

Det er mye tanker om dagen. Vi har ikke råd til å sette i gang riktig enda. Men tenker en gang til neste år. Håper bare ikke de skrur opp prisene enda mer i løpet av den tiden. Jeg ser jo av tidligere innlegg her at prisene har gjort et dramatisk hopp oppover i løpet av bare det siste året.
 
Stikker hodet fram her. Har ligget på lur og snoket i denne delen av forumet en stund. Jeg ser hvilken vei dette IVF eventyret/marerittet går. Jeg har egentlig både tenkt det og sagt det høyt til samboeren flere ganger etter at vi mistet tvillingene at jeg har ikke noen god følelse på de her eggene mine. 1 av 5 innsett var genetisk frisk. Nå vet vi ingenting om det siste dritt embryo som ligger hos St.Olavs. Men jeg er temmelig sikker på at det ikke er friskt heller. Enda så mye topp score og pent det liksom skal se ut.

Vi har ett offentlig forsøk igjen i tillegg. Men jeg nekter noe mer. Jeg satte foten ganske hardt ned etter den siste aborten. Jeg orker bare ikke prøve på noe som jeg vet er helt håpløst. Får vi friske egg så er nok veldig mye gjort. Jeg har null problem med å bli gravid. Men beholder jo ingen av dem fordi det er noe galt med dem. Så jeg føler meg egentlig ganske så sikker på at vi iallefall får en reell sjanse ved å velge donor egg istedenfor mine.

Jeg har 2 barn fra tidligere ekteskap. Førstemann prøvde vi aktivt på i over ett år før det gikk. Jeg var da helt i starten av 20-årene og jeg mistet nok noen ganger før eldste ble til. Neste gikk det 2 år med ubeskyttet sex før det ble noe. Nå som jeg tenker tilbake så sier det meg jo egentlig at allerede der var det noe galt og at vi er sjanseløse nå som alderen har innhentet meg i tillegg. Jeg er "bare" 37. Men jeg hadde nok ikke det beste utgangspunktet fra starten av.

Det er mye tanker om dagen. Vi har ikke råd til å sette i gang riktig enda. Men tenker en gang til neste år. Håper bare ikke de skrur opp prisene enda mer i løpet av den tiden. Jeg ser jo av tidligere innlegg her at prisene har gjort et dramatisk hopp oppover i løpet av bare det siste året.
Hei :) jeg var i samme båt som deg da vi gikk for donor. Jeg orket ikke de dårlige eggene mine noe mer eller all stimuleringen. Da var jeg 37 jeg også. Nå 38. Så er no i hormonverden i påventede av innsett med donoregg som skal skje like før jul :) det er en grusom påkjenning hele greia, så forstår deg veldig veldig godt ❤️
 
Back
Topp