Hva er egentlig morsfølelse da? Jeg opplevde ingen morsfølelse på sykehuset da jeg til slutt fikk guttene opp til meg-ingen absolutt lykkefølelsen som man hører om og liksom "skal" oppleve. Tomt og fremmed og skremmende var mine følelser da. Jeg går ikke rundt og er forelsket i guttene mine heller-og jeg har vært redd for at jeg ikke har morsfølelse. Men jeg hadde hoppet foran et tog for de,jeg hadde gjort alt jeg kunne for å beskytte de,jeg får vondt inni meg når de har det vondt og vil så inderlig kunne gjøre at de ikke har vondt. Jeg griner og tenker jeg ikke er får trøstet de nok-jeg vet ikke hva godt jeg ønsker for dem. MEN jeg er fremdeles meg-fremdeles ønsker jeg å gjøre andre ting,jeg er bare mamma i tillegg til den jeg var før de kom! Når jeg blir møtt med et smil fra guttene,varmer der hjertet mitt. Men samtidig kan jeg bli så irritert og oppgitt og fortvilet når det står på som verst her!!! Er ikke alt dette en slags morsfølelse da? Det finnes vel ingen oppskrift på hvordan den såkalte morsfølelsen skal være? Du er en god mamma
og du har nok morsfølelsen
kanskje bare ikke den morsfølelsen man leser om på forhånd og forventer å få? Jeg svever ikke på en rosa sky for å si de sånn!! Sender en god klem til deg
❤
To skjønne gutter 26.06 ❤❤
