Er nok litt som deg der.. Jeg klarer ikke å bevare roen..
Den minste lille ting tipper meg over...
Vi har en gutt på 2 år, og vi hadde prøvd lenge med han og var under utredning da det klaffa. Hadde fått hormonkur uten å vite det da.. siden vi hadde fått vite at vi nok ikke hadde sjans selv. Plutselig viste det seg at jeg var sju uker på vei og vi fikk se bankende hjerte med en gang, men ble tett fulgt opp med UL-er og hadde flere fram til den ordinære. Etter det fikk jeg også ul ofte for fikk svangerskapsdiabetes, så jeg ble godt vant med å se den lille.
Nå merker jeg at jeg MÅ se for å være sikker. Jeg må vite hele tiden. Det er utrolig vanskelig. Og jeg kunne aldri gått fram til ordinær, og så hele veien ut uten å vite. Men, nå hadde vi en MA i mars også, så vi får heldigvis god oppfølging og det blir flere ul-er denne gangen også. Den første blir om 1-2 uker, og deretter ofte fram til vi er over uke 12, for å være sikker på at det ikke skjer som sist. Vi hadde sett bankende hjerte da, men kom oss likevel kun til uke 10. Nå er det veldig sjelden at det går galt etter man har sett hjertet da, så tror nok du kan slappe ganske godt av inntil videre. Vi var veldig uheldige. Men denne gangen skal det gå bra!! :)
